25 ord og begreper om tale og språk som alle foreldre bør kjenne til

Enten vi snakker med lærere, helsesykepleiere eller logopeder, er det mye ny informasjon å fordøye og forstå for en forelder. Derfor tenkte vi det ville være nyttig å gå gjennom noen av de mest brukte begrepene innen tale og språk, slik at du lettere forstår hva alt betyr!

Appen for språkutvikling hos barn

Speech Blubs er en app for språktrening med et stort bibliotek på over 1500 aktiviteter, ansiktsfiltre, stemmeaktiverte øvelser og lærerike bonusvideoer. Start din gratis prøveperiode i dag og se den lille lære med en gang!

Nedenfor finner du de viktigste begrepene, slik at du bedre forstår logopeden eller barnelegen din. La oss sette i gang!

Tale

Når fagpersoner snakker om «tale», mener de lydene vi lager når vi sier ord.

For eksempel: Ordet «katt» består av tre lyder: k-lyden, a-lyden og t-lyden – to konsonanter og én vokallyd.

Noen barn synes det er vanskelig å høre, lære og lage disse lydene når de snakker, noe som fører til utydelig tale. Et barn som gjør en talefeil, kan si «tatt» i stedet for «katt», eller «fiss» i stedet for «fisk».

Alle barn gjør talefeil på et eller annet stadium i utviklingen. Å lære seg språklyder er en gradvis prosess som vanligvis starter rundt 6 måneders alder når de pludrer, og varer frem til rundt 6 år.

Mange av feilene vi hører, kan være helt «typiske» eller normale for barnets alder.

For eksempel: Det vil være helt normalt at en 1-åring strever med ordet «fjernsyn», at en 2-åring strever med ordet «rød», eller at en 4-åring strever med ordet «sjørøver».

Enkelte barn trenger mer tid og hjelp til å utvikle språklydene sine, og kan ha behov for litt ekstra støtte. Du kan starte med å ta kartleggingen i Speech Blubs, da den vil gi deg en pekepinn på barnets nåværende lydutvikling og fortelle deg om det kan være nyttig å kontakte en lokal logoped. Det finnes også flotte aktiviteter i appen for å lære og øve på de tidlige lydene på en morsom og engasjerende måte.

Språk

«Språk» refererer til ordene vi hører og sier. Dette inkluderer hele ordforrådet vårt, blant annet substantiver, verb og adjektiver.

Språket deles inn i to deler: språkforståelse (impressivt/reseptivt språk) og språkbruk (ekspressivt språk).

Hvilken alder barna utvikler språkforståelse og språkbruk i, varierer fra barn til barn, og det er store variasjoner for hva som regnes som «normalt». Barn kan ha vansker med ett eller begge av disse områdene. Hvis du er bekymret, kan du ta Speech Blubs-kartleggingen og kontakte helsestasjonen eller en lokal logoped.

Speech Blubs-appen er full av språkressurser du kan utforske og bruke for å støtte barnets utvikling på dette området.

Språkforståelse

Barna våre må ikke bare høre ordene vi sier, men også skape mening av dem, forstå ordforrådet, oppfatte hvordan ordene henger sammen, og forstå hva den som snakker prøver å formidle.

Når et barn nærmer seg ettårsdagen, forventer vi at det kan følge en enkel instruks på ett ord, ved toårsalderen en todelt instruks, og ved treårsalderen en instruks i tre trinn. Ved 4 år forventer vi at de forstår historier og mer komplekst språk som adjektiver og abstrakte begreper.

Et barn som strever med språkforståelsen, kan synes det er vanskelig å følge instruksjoner, kan virke som om det ikke lytter, og gjøre feil når du ber det om noe.

Språkbruk

Når et barn forstår et ord, lærer det etter hvert å bruke det selv – til å be om ting, protestere og kommentere omgivelsene.

Ved ettårsalderen har de gjerne en håndfull ord, ved toårsalderen rundt 50 ord, og ved treårsalderen begynner de ofte å sette sammen små setninger. Ved fireårsalderen forventer vi at de bruker setninger mesteparten av tiden, og at ukjente forstår hva de sier.

Et barn som strever med ekspressivt språk, kan ha vanskelig for å finne ordene det vil bruke, ha et begrenset ordforråd for alderen, eller si ord i feil rekkefølge.

Sosiale ferdigheter

Sosiale ferdigheter handler om mer enn bare å si «hei», «ha det» og «takk». Turtaking, å sette ord på og tolke følelser, bokstavelig kontra overført betydning, sosiale spilleregler, forhandling, stemmestyrke, tempo samt å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk er bare noen av de mange elementene som utgjør sosiale ferdigheter.

Barn utvikler disse ferdighetene over tid, ofte gjennom erfaringene sine. Dette faller mer naturlig for noen enn for andre. En baby etablerer ofte øyekontakt, smiler, reagerer på navnet sitt og lærer å kjenne igjen sine nærmeste i løpet av de første 12 månedene. De begynner å utforske egne følelser og oppdager at de er en egen, selvstendig person frem mot toårsalderen. Når de fyller tre, begynner de å utvikle en bevissthet rundt andres følelser og klarer å bytte på å ta turen. Ved fireårsalderen begynner de å få en forståelse av og en viss kontroll over sine egne følelser.

Sosiale ferdigheter er et sammensatt område i barns utvikling, og barn varierer stort (akkurat som voksne) i sine emosjonelle og sosiale behov og væremåter. Mange barn strever med sosiale ferdigheter som å regulere følelser, turtaking og å dele. Det er likevel lurt å følge med og ta en prat med helsesykepleier eller logoped hvis du er bekymret.

Andre vanlige begreper

Modellering – betyr at du bruker språket aktivt slik at barnet ditt kan lytte, huske og etter hvert herme etter deg.

Dysfagi – et faguttrykk som beskriver spise- eller svelgevansker.

Generalisering – når en ferdighet som er lært i en treningssituasjon, tas i bruk i hverdagen. For eksempel kan barnet lære «katt» i Speech Blubs-appen. Generalisering vil være at barnet peker på og sier «katt» når det ser en ekte katt i virkeligheten.

Intonasjon – tonefallet og stemmehøyden i talen (hvordan stemmen går opp og ned).

Semantikk – språkets innhold og ordenes betydning.

Auditivt minne – hjernens evne til å huske det den har hørt. Dette kan omfatte ord, lyder, tall osv.

Fonologisk bevissthet – evnen til å lytte til, tenke over og dele opp lydene i et muntlig ord, for eksempel å dele «telefon» opp i t-e-l-e-f-o-n.

Artikulasjon – bevegelsene i taleorganene som skaper språklydene – lepper, tunge, kjeve og gane.

Gane – den bløte og den harde ganen som danner taket i munnhulen.

Grammatikk – reglene for språket og hvordan ord settes sammen til meningsfulle setninger.

Taleflytvansker (stamming/løpsk tale) – når den jevne flyten i talen brytes av gjentakelser eller forlengelser av lyder, ord eller blokkeringer (pauser).

Væske i mellomøret (sekretorisk otitt) – nedsatt hørsel forårsaket av væskeansamling bak trommehinnen («glue ear»).

Makaton – et tegn- og symbolspråk basert på naturlige gester og tegnspråk.

Verbal resonnering – det å løse oppgaver og tenke logisk ved hjelp av språket.

Stemme – i logopedi refererer dette til klangen, toneleiet, luftigheten og volumet i en persons stemme.

Direkte terapi – logopeden jobber direkte med barnet med målrettede aktiviteter for å styrke et bestemt område. Barnet er bevisst på at treningen finner sted.

Indirekte terapi – en nær voksen (forelder, lærer, assistent osv.) jobber med barnet, ofte gjennom avslappet lek, spontane aktiviteter og samtale. Det rettes fokus mot et overordnet utviklingsområde uten at barnet nødvendigvis merker at det foregår trening.

Formell kartlegging – standardiserte tester som gjør det mulig for logopeden å gjennomføre en kontrollert undersøkelse og sammenligne resultatene (ofte tallfestet) med en normert gruppe av jevnaldrende barn.

Uformell kartlegging – tester eller observasjoner utført av en logoped, pedagog, forelder eller assistent gjennom frilek og uformelle aktiviteter som ikke er standardiserte.

Ordforråd – ordene og språket en person forstår eller selv kan bruke.