Barnehagebarn med eldre søsken utvikler språket saktere. Hvorfor?

I denne artikkelen Hva forskningen sier om søsken og språkutvikling? Kognitivt sensitive eldre søsken Hvorfor skjer dette? Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe? Videre lesning

Søsken og språkutvikling

I denne artikkelen

  • Hva forskningen sier om søsken og språkutvikling?
    • Kognitivt sensitive eldre søsken
  • Hvorfor skjer dette?
  • Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe?
  • Videre lesning

Studier om søsken og språkutvikling viser at barn fra store familier utvikler kommunikasjonsferdigheter saktere på grunn av mindre oppmerksomhet fra foreldrene.

Nyere forskning viser imidlertid at det å ha et eldre søsken som er «omsorgsfullt og sensitivt», utgjør en forskjell.

En studie publisert i februarnummeret av Pediatrics viser at foreldre/voksne ikke er de eneste som påvirker et barns språkferdigheter i hjemmet.

Hva forskningen sier om søsken og språkutvikling?

Andre studier viser at barn fra større familier (3+) har foreldre med mindre tid til å vie seg til kun ett barns læring. Studier har også vist at det yngste barnet i disse familiene har mindre utviklet ordforråd enn sine eldre søsken.

Denne studien av 385 barnehagebarn fant at barn fra større familier (3+ barn) gjorde det dårligere på en standardisert ordforrådstest. Men det var ingen forskjell dersom barnet hadde et oppmerksomt eldre søsken.

Kognitivt sensitive eldre søsken

Hovedforsker Heather Prime, en doktorgradsstudent i klinisk barnepsykologi ved University of Toronto, fant ut at det er et «kognitivt sensitivt» eldre søsken som utgjør forskjellen. Det betyr at det eldre barnet er i harmoni med hva et yngre søsken kan forstå, og tilpasser måten det snakker på for å matche dette – kanskje ved å snakke saktere eller bruke enklere setninger, men heller ikke «babysnakke» med dem.

Disse sensitive eldre søsknene fanger opp signaler som det yngre barnet sender ut, og svarer på en passende måte når foreldrene ikke strekker til. Funnene er basert på 385 familier fra Ontario som var en del av en større, langvarig studie om barns utvikling. Forskerne fulgte ett barn fra hver familie helt fra fødselen.

Sensitive-Sibling

Da barna var 3 år gamle, lot forskerne dem spille et spill som måler deres reseptive ordforråd. Dette er ordene barnet kan forstå i et sosialt samspill. De observerte også barna leke en ustrukturert lek sammen med sitt eldre søsken, som var minst 5 år gammel.

Samlet sett fant studien at barnehagebarn fra større familier skåret lavere på ordforrådstester. Andre faktorer, som familieinntekt, om familien var tospråklig, eller om foreldrene var født i et annet land, endret ikke resultatene. Det eneste som så ut til å utgjøre en forskjell, var om barnet hadde en sensitiv storebror eller storesøster. Først da forsvant ordforrådsgapet.

Forskerne undersøkte også mødrenes sensitivitet i samspill med barna, og den var fremdeles lavere enn når bror eller søster engasjerte seg aktivt med sitt yngre søsken.

Hvorfor skjer dette?

Språklæring er en sosial prosess; vi må være engasjerte og delta aktivt i sosiale samspill for å lære nye ord, forstå ordforrådet og deretter kunne bruke disse ordene i daglige samtaler.

Selv om vi ikke vet hva som gjør et eldre søsken sensitivt, tror forskerne at mye handler om foreldrerollen og barneoppdragelsen. Hvis et søsken på 5 år og et på 3 år krangler om en leke, og det eldste barnet sier «den er min» og napper den til seg, kan et tiltak for å skape et mer sensitivt miljø være å spørre det eldste barnet om hvordan det ville føltes om noen nappet leken ut av hendene deres.

Dette spørsmålet oppmuntrer det eldre barnet til å tenke over følelser og reaksjoner før det handler på impuls. Selv om det er viktig at foreldre veileder denne tankegangen, bør du også oppmuntre andre voksne, som besteforeldre og pedagoger, til å gripe slike lærerike øyeblikk med barn i skolealder.

shutterstock_721479892

Hva kan foreldre gjøre for å hjelpe?

  • Oppfordre barna dine til å leke sammen så mye som mulig. Gjensidig lek er helt supert! Dette er når begge barna må engasjere seg i aktiviteten for at den skal fungere. For eksempel å trille en ball frem og tilbake.
  • Velg ut en håndfull ord som du gjentar igjen og igjen. Datteren min gjør dette med sønnen min hele tiden fordi jeg modellerer det foran henne. Når det er tid for å spise, gjør jeg tegnet for «spise» til ham, samtidig som jeg sier det flere ganger. Nå går datteren min bort til sønnen min før han spiser og gjør akkurat det samme. Det lar ham høre ordet, men viser ham også at hun er interessert i det han driver med.
  • Lag morsomme lyder og koble dem til bevegelse. Smårollinger og babyer elsker å bevege seg. Et eksempel på dette er å si «popp popp» når dere sprekker såpebobler med fingrene. Si «tut-tut» når dere skyver toget bortover gulvet.
  • Å peke og gjenta er en fantastisk måte for barnet ditt å høre ord ofte på, samtidig som det gir dem en visuell representasjon av hva ordene betyr. Pek på ting i hverdagsrutinen og gjenta dem tre ganger. Dette kan føles litt rart i starten, men jo mer barnet ditt hører ordet, desto raskere vil det forstå det og klare å gjenta det tilbake til deg.
  • Modeller ønsket tale overfor alle barna dine, enten det er en baby eller en smårolling. Barn hermer etter språket de hører, så det er viktig å ikke bruke tøyseord, snakke rolig til dem og bruke korrekt grammatikk.

I tillegg til disse rådene og tipsene kan dere begynne å øve med Speech Blubs-appen for å gi barnets språkutvikling et løft.

Videre lesning

Les flere artikler som er direkte knyttet til dette temaet. Noen av disse blogginnleggene inkluderer: (1) Tips og triks for å styrke språket, (2) Tospråklighet og (3) Forsinket taleutvikling og arv.

Tilbake til alle innlegg