Epilepsi og språkutvikling

En tilstand som har blitt undersøkt nøye, er epilepsi. Gjennom studier er det fastslått at epilepsi påvirker tale og språk, men omfanget varierer ut fra epilepsiens type, alvorlighetsgrad og årsak.

Hvordan påvirker epilepsi språket?

Når epilepsi oppstår tidlig i barndommen, blir hjernens typiske utvikling forstyrret og annerledes enn normalt. Disse barna vil få vansker med å lære og huske tale og språk på samme måte som barn med typisk utvikling gjør.

Dette skjer oftere ved partiell epilepsi med utspring i venstre hjernehalvdel. Venstre hjernehalvdel er ansvarlig for språkutviklingen. Hvis det oppstår problemer i disse områdene, ser vi vanligvis vansker med ekspressivt språk (talespråk) og impressivt språk (det barnet forstår når det lytter eller leser). I mange av disse tilfellene vil språket brukes sjeldnere, og barnet kan virke mer «stille» enn det som er typisk for alderen. Denne forstyrrelsen kan etter hvert også påvirke lese- og skriveferdigheter, ettersom de ikke klarer å lyde seg gjennom ord eller lese dem på trykk.

https://www.youtube.com/watch?v=MBfJozL7qHM

Hva er epilepsi?

Mange former for generalisert epilepsi har uspesifikke effekter på en rekke funksjoner, inkludert språklige funksjoner. Andre former for epilepsi gir derimot helt tydelige mønstre av språkforstyrrelser. Et av problemene som kan oppstå kalles afasi. Afasi er en ervervet språk- eller symbolforstyrrelse. Dette betyr at en person som får diagnosen afasi, mister evnen til å forstå eller uttrykke språk. Det finnes mange spesifikke typer afasi, definert ut fra hvilken type funksjon som er tapt. En person med diagnosen afasi antas å ha hatt en normal språkfunksjon før sykdommen startet. Selv om afasi oftest ses hos voksne som har hatt hjerneslag, forekommer det også hos barn som har epileptiske anfall.

Noen med partielle former for epilepsi opplever problemer med språkforståelse, men disse symptomene blir nesten alltid feiltolket. For eksempel kan barn som sies å ha dårlig forståelse, feilaktig få merkelappen oppmerksomhetsvansker, fordi man antar at de ikke følger med og at det er grunnen til at de ikke forstår.

Redusert oppmerksomhet eller svekket hukommelse er også andre vansker som kan oppstå ved en epilepsidiagnose. Du skjønner kanskje hvor lett barn med milde anfall kan bli feildiagnostisert! Disse kjennetegnene kan passe til mange ulike diagnoser, og nettopp derfor er det viktig å snakke med legen om eventuelle bekymringer du har.

Tegn på milde anfall

Vi kjenner til de klassiske tegnene på et moderat eller alvorlig anfall, ettersom de vanligvis ledsages av kramper. Det finnes imidlertid milde anfall som ikke gir like åpenbare symptomer. Disse kan inkludere:

1. Kortvarig forvirring
2. Fraværende blikk eller stirring ut i luften
3. Ukontrollerte rykninger i armer og ben
4. Tap av bevissthet eller oppmerksomhet
5. Kognitive eller emosjonelle symptomer, som frykt, angst eller déjà vu

Legen kan klassifisere epilepsi som fokal eller generalisert, avhengig av symptomer og alvorlighetsgrad. Fokale anfall skyldes unormal elektrisk aktivitet i ett bestemt område av hjernen. Fokale anfall kan forekomme med eller uten bevissthetstap:

• Fokale anfall med redusert bevissthet. Disse anfallene innebærer en endring eller tap av bevissthet eller oppmerksomhet. Barnet kan stirre tomt ut i luften og ikke reagere normalt på omgivelsene, eller utføre gjentagende bevegelser som å gni hendene, tygge, svelge eller gå i sirkler.
• Fokale anfall uten tap av bevissthet. Disse anfallene kan endre følelser eller måten ting ser ut, lukter, kjennes, smaker eller høres ut på, men uten at man mister bevisstheten. Disse anfallene kan også føre til ufrivillige rykninger i en kroppsdel, for eksempel en arm eller et ben, samt spontane sanseopplevelser som prikking, svimmelhet og lysglimt.

Symptomer på fokale anfall kan forveksles med andre nevrologiske lidelser, som migrene, narkolepsi eller psykiske lidelser.

Generaliserte anfall er anfall som ser ut til å involvere alle områder av hjernen. Ulike typer generaliserte anfall inkluderer:

• Absensanfall. Absensanfall, tidligere kjent som petit mal-anfall, forekommer ofte hos barn og kjennetegnes ved at man stirrer ut i luften eller gjør diskré kroppsbevegelser, som å blunke med øynene eller smatte med leppene. Disse anfallene kan oppstå i serier (flere anfall i løpet av kort tid) og føre til et kortvarig tap av bevissthet.
• Toniske anfall. Toniske anfall fører til at musklene stivner. Disse anfallene rammer vanligvis muskler i ryggen, armene og bena, og kan føre til at man faller omkull.
• Atoniske anfall. Atoniske anfall, også kjent som fallanfall, fører til tap av muskelkontroll, noe som kan gjøre at man plutselig faller sammen eller segner om.
• Kloniske anfall. Kloniske anfall er forbundet med gjentatte eller rytmiske, rykkende muskelbevegelser. Disse anfallene rammer vanligvis nakken, ansiktet og armene.
• Myoklone anfall. Myoklone anfall arter seg vanligvis som plutselige, korte rykk eller spjætt i armer og ben.
• Tonisk-kloniske anfall. Tonisk-kloniske anfall, tidligere kjent som grand mal-anfall, er den mest dramatiske typen epileptiske anfall og kan forårsake et brått tap av bevissthet, at kroppen stivner og rister kraftig, og noen ganger tap av blærekontroll eller at man biter seg i tungen.

Hvis barnet ditt viser noen av symptomene nevnt ovenfor, er det viktig at det blir utredet av en nevrolog for å fastslå om det dreier seg om anfall. Hvis diagnosen stilles, har det vist seg at anfall kan behandles effektivt med medisiner eller kostholdsendringer.