Hva betyr «kognisjon», og hvorfor er det så viktig?

Kognisjon består av de mentale aktivitetene som er involvert når barnet ditt forstår og bearbeider informasjon fra omgivelsene. Det handler om å tilegne seg kunnskap og forståelse gjennom tanker, erfaringer og sansene. Noen eksempler på slike prosesser er: hukommelse, sansning, vurdering, resonnering, læring og evaluering.

Alle disse aktivitetene spiller en rolle for hvordan barnet ditt tilegner seg kunnskap, og hvordan det organiserer og lagrer denne informasjonen til senere bruk. Hvordan barnet ditt planlegger og løser problemer ut fra stimuliene det møter, påvirker hvordan det tenker om informasjonen og verden rundt seg.

Kognisjon påvirker overordnede ferdigheter som barnets kommunikasjonsutvikling og til og med fantasien. Derfor har pedagoger og terapeuter så sterkt fokus på kognisjon og på å sikre at barnet utvikler seg optimalt og aldersadekvat.  

Stadier i den kognitive utviklingen

Den kanskje beste forklaringen på kognitiv utvikling kommer fra psykologen Jean Piaget og hans teori om kognitiv utvikling. Selv om han utviklet teorien sin for mange år siden, er Jean Piagets modell fortsatt aktuell i dag, og den forklarer kognitiv utvikling på en lettfattelig måte. 

Piagets fire stadier av kognitiv utvikling

1. Det sensomotoriske stadiet (0–2 år)

På dette stadiet tilegner barnet seg kunnskap gjennom sanseerfaringer og ved å utforske gjenstander. Hele opplevelsen bygges altså opp gjennom grunnleggende reflekser, sanser og motoriske (bevegelsesmessige) responser.

Dette stadiet kjennetegnes av enorm vekst og læring, fordi barnet hele tiden gjør nye oppdagelser om hvordan verden fungerer og sin egen plass i den. I tillegg lærer barnet å utføre fysiske handlinger og tar de første stegene mot kommunikasjon med menneskene rundt seg. 

Når barnet er rundt 5 måneder gammelt, begynner forståelsen for «objektpermanens» å utvikle seg – altså innsikten om at ting fortsetter å eksistere selv om man ikke kan se dem. Dette er et viktig skritt, for når barn forstår at gjenstander eksisterer uavhengig av dem selv, begynner de å knytte navn og ord til tingene, noe som er avgjørende for språkutviklingen.

Mot slutten av det sensomotoriske stadiet begynner den tidlige symbolske tenkningen å tre frem – barnet blir i stand til å danne seg mentale representasjoner av ting, eller å forestille seg ting symbolsk. 

Her er noen milepæler du kan se etter:

https://www.youtube.com/watch?v=OnSEFSk5VgQ

2. Det preoperasjonelle stadiet (2–7 år)

Grunnmuren for tale og språk som ble lagt i det sensomotoriske stadiet, videreutvikles på en mer sammensatt måte her, og kommunikasjon er et av de viktigste kjennetegnene på det preoperasjonelle utviklingsstadiet. 

En annen viktig ferdighet barnet lærer på dette stadiet er «rollelek» (late-som-lek), selv om det fortsatt tenker veldig konkret om verden rundt seg og strever med logikk, med å se ting fra andres perspektiv og med begrepet om bevaring (konstans).

Her er noen milepæler du kan se etter:

3. Det konkret-operasjonelle stadiet (7–11 år)

Barnet ditt blir mye flinkere til å bruke logikk, selv om tankegangen fortsatt er nokså konkret og bokstavelig. Den egosentriske tankegangen begynner å avta på dette stadiet, og barnet klarer i større grad å se ting fra en annen persons ståsted. De begynner også å forstå hva andre mennesker kan føle emosjonelt. 

Det er på dette stadiet barnet begynner å innse at dets egne tanker er unike, og at ikke alle andre nødvendigvis deler de samme tankene, følelsene og meningene.

Her er noen milepæler du kan se etter:

4. Det formal-operasjonelle stadiet (12+ år)

Det siste stadiet av den kognitive utviklingen innebærer en styrking av barnets evne til logisk tenkning, deduktiv resonnering og evnen til å forstå abstrakte begreper. Barnet blir i stand til å: se flere mulige løsninger på et problem, tenke mer vitenskapelig om verden rundt seg og bedre forstå andres synspunkter. 

Evnen til å reflektere over abstrakte ideer og situasjoner er et hovedkjennetegn på dette stadiet, og barnets evne til å planlegge systematisk og resonnere rundt hypotetiske situasjoner vil også tre frem. 

Her er noen milepæler du kan se etter:

Hvis du vil lære mer om kognitiv utvikling og Piagets teori, kan du se denne informative videoen:

https://www.youtube.com/watch?v=IhcgYgx7aAA

Hvordan påvirker kognisjon kommunikasjonen?

Kommunikasjon og kognisjon går hånd i hånd i barnets utvikling, for vi bruker kommunikasjon til å lære nye begreper, fortelle om tankene og bekymringene våre og samhandle med menneskene rundt oss – alt dette er ferdigheter som utvikles gjennom kognisjon. Til syvende og sist betyr sterkere kommunikasjonsferdigheter bedre kognitive evner, og omvendt.

Hvis vi ser på de kognitive ferdighetene som ble nevnt i starten av artikkelen, er det lett å se nøyaktig hvordan kognisjonen påvirker barnets kommunikasjonsutvikling.

Du kan hjelpe barnet ditt med å utvikle kognisjonen

En fantastisk ressurs for å lære hvordan du kan stimulere barnets kognitive utvikling hjemme i hverdagen, er denne videoen:

https://www.youtube.com/watch?v=WFv_ektM7sc

I tillegg er dette noen andre aktiviteter du kan gjøre sammen med barnet ditt for å fremme kognitiv utvikling, og dermed også kommunikasjonsutviklingen:

I tillegg til disse tipsene kan du laste ned Speech Blubs-appen vår og prøve ut noen av de flotte kommunikasjonsrettede aktivitetene våre. Vi har sørget for at alle aktivitetene er utformet med kognisjon i tankene, slik at barnet ditt får mest mulig ut av læringen.