Hvorfor snakker ikke noen autistiske barn?

Innholdsfortegnelse Innledning Kommunikasjonsspekteret ved autisme Viktige faktorer som bidrar til at noen autistiske barn ikke snakker Misforståelser om autistiske personer som ikke snakker Styrke kommunikasjonen...

image_3475759c4fe6

Innholdsfortegnelse

  1. Innledning
  2. Kommunikasjonsspekteret ved autisme
  3. Viktige faktorer som bidrar til at noen autistiske barn ikke snakker
  4. Misforståelser om autistiske personer som ikke snakker
  5. Styrke kommunikasjonen: strategier og støtte
  6. Velg din kommunikasjonsreise med Speech Blubs
  7. Avslutning
  8. Vanlige spørsmål

Innledning

Tenk deg å vente på barnets første ord og glede deg til å høre den unike stemmen og måten barnet uttrykker seg på – bare for å oppdage at talespråket ikke utvikler seg som forventet. For mange foreldre kan dette være dypt forvirrende og til tider en ensom opplevelse. Slik er virkeligheten for familier med noen barn på autismespekteret, der veien til kommunikasjon tar en annen og ofte uventet retning. Mange autistiske barn utvikler flytende talespråk, men en betydelig andel – rundt 25–35 % – beskrives som «minimalt verbale» eller «ikke-talende». Det betyr at de bruker svært få ord, om noen, til å kommunisere på en funksjonell måte.

At et autistisk barn ikke snakker, betyr ikke at barnet ikke har en stemme eller noe viktig å si. Tvert imot er det avgjørende å forstå at det å ikke snakke verken sier noe om barnets intelligens eller om ønsket om å ha kontakt med verden rundt seg. Det handler i stedet om et komplekst samspill mellom nevrologiske, utviklingsmessige og sosiale faktorer som kan påvirke taleproduksjon og språktilegnelse.

I denne grundige guiden ser vi nærmere på de mange grunnene til at noen autistiske barn kanskje ikke snakker, avliver vanlige myter og viser det utrolige potensialet for kommunikasjon som finnes i hvert eneste barn. Vi utforsker utfordringene de møter – fra vansker med motorisk planlegging til unike måter å bearbeide informasjon på – og setter søkelys på effektive strategier og støtteformer som kan hjelpe dem å uttrykke seg. Vårt oppdrag i Speech Blubs er å gi barn muligheten til å «si det de tenker og føler», og vi brenner for å hjelpe hvert barn med å finne sin unike måte å kommunisere på, slik at de får mer selvtillit og mindre frustrasjon underveis.

Kommunikasjonsspekteret ved autisme

Autismespekterforstyrrelse (ASD) er en nevroutviklingstilstand som påvirker hvordan en person oppfatter verden og samhandler med andre. Som navnet «spekter» antyder, arter autisme seg forskjellig hos hver enkelt, med et bredt spekter av styrker og utfordringer – særlig innen kommunikasjon.

I den ene enden av spekteret er noen autistiske personer svært verbale og velformulerte, og kan til og med ha et avansert ordforråd. I den andre enden finner vi barn som er «minimalt verbale» og bare bruker en håndfull ord eller fraser, og barn som er «ikke-talende», altså som ikke bruker talte ord til funksjonell kommunikasjon. Det er viktig å skille mellom «ikke-talende» og «nonverbal». «Nonverbal» betyr bokstavelig talt «uten ord», men det kan være misvisende, fordi mange ikke-talende personer faktisk bruker ord – bare ikke sagt høyt. De kan bruke skrift, tegnspråk eller kommunikasjons hjelpemidler. Derfor er «ikke-talende» ofte det foretrukne og mer presise begrepet: Det understreker at talespråket mangler, samtidig som det anerkjenner andre former for kommunikasjon.

Funksjonell tale er nøkkelen her. Et barn kan gjenta setninger fra en favorittfilm (en form for ekkolali, som er vanlig ved autisme), men slite med å bruke de samme ordene til å be om noe, stille et spørsmål eller kommentere noe spontant. Da kan den funksjonelle kommunikasjonen være begrenset, selv om barnet lager lyder eller sier ord. Målet vårt er alltid å hjelpe barn med å bruke kommunikasjon meningsfullt i møte med verden rundt seg.

Viktige faktorer som bidrar til at noen autistiske barn ikke snakker

Grunnene til at noen autistiske barn ikke utvikler talespråk, er varierte og sammensatte og handler ofte om en kombinasjon av faktorer. Forskning kaster stadig nytt lys over de underliggende mekanismene.

Nevrologiske og sensoriske forskjeller

Hjernen til en autistisk person kan bearbeide informasjon på unike måter, og det kan påvirke tale- og språkutviklingen.

  • Hjernens anatomi og forbindelser: Studier med avansert bildeteknologi har avdekket forskjeller i hjernens anatomi, særlig i forbindelsene i nettverkene for taleproduksjon. Disse forskjellene kan påvirke hvordan hjernen planlegger, utfører og samordner de komplekse prosessene som kreves for å snakke. Hjernens evne til å koordinere de ulike områdene som er involvert i språk – fra forståelse til uttale – kan være annerledes.
  • Utfordringer med auditiv prosessering: Noen autistiske barn kan slite med auditiv prosessering, det vil si at hjernen har vansker med å tolke lydene de hører. Hvis hjernen ikke bearbeider innkommende talelyder nøyaktig, kan det være utrolig vanskelig å lære å lage disse lydene selv. Dette handler ikke om hørselstap, men om hvordan hjernen gir mening til lydinformasjon.
  • Vansker med sensorisk prosessering: Mange autistiske barn har sensoriske sensitiviteter eller forskjeller. De kan være overfølsomme for visse lyder, teksturer eller smaker, eller underfølsomme og søke intense sanseinntrykk. Slike sensoriske forskjeller kan påvirke hvor komfortabelt barnet er, og hvor godt det klarer å delta i kommunikasjonsaktiviteter. Et barn som blir overveldet av bakgrunnsstøy, kan for eksempel slite med å konsentrere seg om talte ord, mens et barn med sensoriske vansker i munnen kan vegre seg for bevegelsene som trengs for å uttale lyder.

Motoriske talevansker

Å snakke er en svært koordinert motorisk ferdighet som krever presise bevegelser av lepper, tunge, kjeve og pust. Vansker på dette området kan hemme taleproduksjonen betydelig.

  • Verbal dyspraksi hos barn (CAS): Dette er en nevrologisk motorisk taleforstyrrelse som påvirker barnets evne til å planlegge og sette sammen bevegelsene som trengs for å produsere tale. Hjernen vet hva den vil si, men sliter med hvordan den skal få talemusklene (lepper, tunge, kjeve) til å bevege seg riktig. Det skyldes ikke Muskelsvakhet, men en forstyrrelse i de motoriske planleggingssignalene fra hjernen. Et barn med verbal dyspraksi kan prøve å si et ord og ende opp med noe helt annet, eller slite med å uttale det likt hver gang.

Utfordringer med sosial kommunikasjon

Språk handler ikke bare om ord; det er dypt sammenvevd med sosial samhandling.

  • Å forstå sosial gjensidighet: Autistiske barn møter ofte utfordringer med den sosiale frem-og-tilbake-dynamikken i kommunikasjon. Det omfatter vansker med felles oppmerksomhet (å dele fokus på en gjenstand eller hendelse med en annen), turtaking i samtaler og å forstå nonverbale signaler som blikkontakt, gester og ansiktsuttrykk. Motivasjonen for å kommunisere springer ofte ut av et ønske om sosial kontakt, og når den sosiale forståelsen er annerledes, kan det påvirke drivkraften til å utvikle talespråk.
  • Symbolforståelse: Mange barn med ASD har også vansker med å forstå symboler og hva de representerer. Det påvirker ikke bare språktilegnelse og ordlæring, men også evnen til symbolsk lek, som å late som en kloss er en telefon eller å mate en dukke. Symbolsk lek er en avgjørende forløper for å forstå og bruke talespråk.
  • Forsinkelser i språkutviklingen: Kombinasjonen av disse faktorene kan føre til betydelige forsinkelser i den generelle språkutviklingen. Noen barn kan med intensiv hjelp etter hvert «ta igjen» utviklingen, mens andre bare utvikler grunnleggende verbale kommunikasjonsferdigheter eller forblir ikke-talende.

Utviklingsforløp

Veien i taleutviklingen kan variere mye hos autistiske barn.

  • Forsinket talestart: For mange er det første tegnet på bekymring en forsinkelse i å nå talemilepæler. Barnet babler kanskje ikke som forventet eller sier de første ordene langt senere enn jevnaldrende.
  • Tap av verbale ferdigheter: I noen tilfeller kan et barn utvikle noen få ord eller fraser og deretter oppleve en regresjon – barnet mister verbale ferdigheter det tidligere hadde, etter hvert som autismesymptomene blir tydeligere. Dette kan være spesielt vondt for foreldre som har hørt barnet sitt snakke.
  • Individuelt tempo: Akkurat som barn med typisk utvikling utvikler autistiske barn seg i ulikt tempo. Det avgjørende er å følge med på vedvarende forsinkelser eller regresjoner og søke faglig veiledning.

Når vi kjenner til disse ulike faktorene, kan vi møte kommunikasjonsstøtte med empati og en forståelse som er tilpasset hvert enkelt barns unike behov.

Misforståelser om autistiske personer som ikke snakker

En av de mest skadelige og seiglivede misforståelsene om ikke-talende autistiske personer er antakelsen om at manglende tale henger sammen med manglende intelligens eller forståelse. Det stemmer rett og slett ikke, og det kan føre til at barnets evner og potensial undervurderes kraftig.

Intelligens defineres ikke av tale

Lenge var det en vanlig, men feil, antakelse at et barn som ikke snakket, måtte ha lavere IQ eller en intellektuell funksjonsnedsettelse. Dette synet førte ofte til utilstrekkelig støtte i utdanning og terapi og begrenset mulighetene for ikke-talende personer.

Omfattende forskning og levde erfaringer har imidlertid avkreftet denne myten med full tyngde. Mange ikke-talende autistiske personer skårer godt på nonverbale intelligenstester og viser at de forstår talespråk godt, selv om de ikke kan uttrykke seg verbalt. Et barn som ikke snakker, kan for eksempel tydelig forstå en kompleks beskjed som: «Kan du hente den blå ballen under bordet og legge den i den røde kurven?» – og deretter gjøre nøyaktig det. Eller når du spør om barnet vil gå en tur, kan det ivrig ta på seg skoene uten å si et eneste ord. Disse handlingene forteller mye om forståelsen deres.

Utfordringen ligger ikke i evnen til å tenke eller forstå, men i evnen til å uttrykke tankene og forståelsen gjennom talte ord. Det er avgjørende å huske at kommunikasjon er langt mer enn bare tale, og at et barns intelligens er mangfoldig og sammensatt – den måles ikke bare ut fra det barnet sier. Vi må se forbi de talte ordene for å oppdage og verdsette hvert barns unike talenter og evner.

Det grunnleggende behovet for å kommunisere

Ethvert menneske har et grunnleggende behov for – og en grunnleggende rett til – å kommunisere. For autistiske barn som sliter med talespråk, kan dette udekkede behovet føre til enorm frustrasjon. Når et barn ikke kan uttrykke ønsker, behov, følelser eller tanker, kan det komme til uttrykk i ulike former for utfordrende atferd. Slik atferd er ofte en form for kommunikasjon i seg selv – et desperat forsøk på å formidle noe når talte ord ikke er tilgjengelige.

Å forstå at et barns handlinger kan være kommunikasjon, kan forandre måten vi samhandler med barnet på. Det flytter fokuset fra å håndtere atferd til å styrke kommunikasjonen. Når et barn får effektive måter å kommunisere på, kan det redusere frustrasjonen betydelig, styrke den emosjonelle trivselen og skape dypere kontakt med andre.

Styrke kommunikasjonen: strategier og støtte

Den gode nyheten er at det finnes mange effektive strategier og støtteformer som kan hjelpe ikke-talende autistiske barn med å utvikle kommunikasjonsferdigheter. Tidlig innsats, tilpasset terapi og et kommunikasjonsrikt miljø er avgjørende for å fremme vekst og selvstendighet.

Tidlig innsats er nøkkelen

Med en gang du bekymrer deg for barnets tale- eller kommunikasjonsutvikling, er det viktig å søke faglig veiledning. Tidlig innsats kan utgjøre en stor forskjell for barnets utviklingsforløp. Når utfordringer oppdages tidlig, kan barnet få støtte i tide og bygge grunnleggende ferdigheter i kritiske utviklingsperioder. Er du usikker på hvor du skal starte, kan du alltid ta vår raske innledende screening på 3 minutter og få en vurdering og en personlig plan for de neste stegene.

Logopedi

En kvalifisert logoped er en uvurderlig partner på denne reisen. Logopeden gjennomfører grundige kartlegginger for å forstå barnets spesifikke kommunikasjonsprofil og identifiserer styrker og områder som trenger støtte. Deretter utarbeider logopeden individuelle tiltaksplaner som kan rette seg mot:

  • Preverbale ferdigheter: Blikkontakt, felles oppmerksomhet og turtaking.
  • Reseptivt språk: Å forstå talte ord og beskjeder.
  • Ekspressiv kommunikasjon: Å bruke gester, lyder, ord eller alternative kommunikasjonsmetoder.
  • Motoriske taleferdigheter: Å arbeide med utfordringer som verbal dyspraksi gjennom målrettede øvelser.

Logopeder fokuserer på hvor funksjonelt språket til barnet er, ikke bare på hvor mange ord barnet sier. Kan barnet be om noe det ønsker seg? Stille et spørsmål? Kommentere noe? Disse funksjonelle bruksområdene for språk er selve hjertet i meningsfull kommunikasjon.

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

ASK er et samlebegrep for alle kommunikasjonsformer som brukes til å supplere eller erstatte talespråk. For mange ikke-talende autistiske barn er ASK ikke bare et midlertidig verktøy, men en kraftfull og ofte livslang måte å uttrykke seg på. ASK bidrar til å tette kommunikasjonsgapet, slik at barn kan uttrykke seg effektivt og delta mer fullt ut i livet sitt.

ASK-løsninger spenner fra «lavteknologiske» til «høyteknologiske»:

  • Lavteknologisk ASK:
    • Gester og tegnspråk: Enkle gester eller formelt tegnspråk (for eksempel amerikansk tegnspråk) kan gi umiddelbare måter å kommunisere grunnleggende behov og ønsker på.
    • Picture Exchange Communication System (PECS): Dette systemet lærer barn å kommunisere ved å bytte bilder mot ønskede ting eller aktiviteter. For en forelder som har et barn som sliter med å be verbalt om en matbit, kan det være utrolig styrkende å bruke et bilde av en kjeks for å be om den – barnet lærer sammenhengen mellom årsak og virkning i kommunikasjon.
    • Kommunikasjonstavler/-bøker: Tavler eller bøker med bilder, symboler eller ord som barnet kan peke på.
  • Høyteknologisk ASK:
    • Taleenheter (SGD-er): Dette er elektroniske enheter som produserer syntetisk tale når brukeren velger symboler, bilder eller tekst.
    • Kommunikasjonsapper på nettbrett/smarttelefoner: Mange apper gjør mobile enheter om til taleenheter, med tilpassbare grensesnitt og et stort ordforråd å velge mellom.

ASK er ingen «krykke» som hindrer tale; tvert imot letter det ofte taleutviklingen ved å redusere presset og gi barnet en funksjonell kanal for kommunikasjon. Mange barn som begynner med ASK, utvikler etter hvert også noen talte ord.

Slik skaper du et kommunikasjonsrikt miljø

Foreldre og omsorgspersoner spiller en avgjørende rolle i å fremme kommunikasjon hver eneste dag. Her er noen strategier:

  • Modeller et tydelig og kortfattet språk: Snakk i korte, klare setninger. Bruk visuell støtte og gester for å underbygge ordene dine.
  • Skap «kommunikasjonsfristelser»: Legg til rette for situasjoner der barnet må kommunisere for å få noe det vil ha. Legg for eksempel en favorittleke litt utenfor rekkevidde, eller tilby to alternativer til mellommåltid og vent til barnet viser hva det foretrekker.
  • Belønn alle forsøk på å kommunisere: Enten det er en lyd, et blikk, en gest eller peking – anerkjenn og responder på ethvert forsøk barnet gjør på å kommunisere. Det forsterker innsatsen og oppmuntrer til mer samhandling.
  • Fokuser på grunnleggende ferdigheter: Før du forventer komplekse setninger, bør du øve på blikkontakt, turtaking og symbolsk lek. Dette er byggesteinene i kommunikasjon.
  • Gi valg: I stedet for å spørre «Hva vil du ha?», kan du gi valg som «Vil du ha juice eller vann?» Det kan gjøre kommunikasjonen mindre overveldende.
  • Bli med i leken: Følg barnets initiativ under lek, sett ord på det barnet gjør, og modeller språk knyttet til barnets interesser.

Speech Blubs sin rolle: din partner på denne reisen

I Speech Blubs mener vi at hvert barn fortjener å finne stemmen sin, og vi brenner for å tilby innovative og engasjerende verktøy som støtter den reisen. Selskapet vårt ble til ut fra gründernes personlige erfaringer – alle vokste opp med talevansker og laget verktøyet de selv skulle ønske de hadde hatt. Vi er opptatt av å tilby en umiddelbar, effektiv og gledelig løsning for det 1 av 4 barn som trenger talestøtte, og vi forener vitenskapelige prinsipper med lek i unike opplevelser med «smart skjermtid».

Den unike tilnærmingen vår bygger på videomodellering, der barn lærer ved å se på og imitere jevnaldrende. Denne metoden aktiverer «speilnevroner» i hjernen og gjør læringen naturlig og svært engasjerende. For en forelder med en 3-åring som sliter med å imitere lyder, byr for eksempel «Animal Kingdom»-delen i appen vår på en morsom og motiverende måte å øve på lyder som «mø» og «bæ» ved å se ekte barn lage de samme lydene. Denne interaktive, barneledede formen for deltaking gjør at læring føles som lek.

Vi tilbyr et alternativ til passiv titting (som tegnefilmer), uten at det egentlig er vanlig skjermtid, fordi appen vår krever aktiv deltakelse og forvandler skjermtid til «smart skjermtid» som fremmer utvikling. Speech Blubs er et kraftfullt verktøy for samhold i familien og skaper gledelige læringsøyeblikk mens du og barnet ditt utforsker nye lyder, ord og begreper sammen.

Vi tror på realistiske forventninger. Vi kan ikke garantere at barnet ditt holder taler for publikum om en måned, men Speech Blubs er laget for å skape glede ved kommunikasjon, bygge selvtillit, redusere frustrasjon og utvikle viktige grunnleggende ferdigheter. Det er et kraftfullt supplement til barnets helhetlige utviklingsplan og kan utfylle profesjonell terapi på en flott måte. Vil du se hvilken forskjell Speech Blubs har gjort for andre familier, kan du lese uttalelser fra foreldre. Metoden vår er forskningsbasert og plasserer oss i toppsjiktet av taleapper på verdensbasis – noe du kan lese mer om på forskningssiden vår.

Velg din kommunikasjonsreise med Speech Blubs

Vi ønsker å gjøre Speech Blubs tilgjengelig og verdifullt for alle familier. Vi tilbyr to hovedabonnementer som passer ulike behov:

  • Månedsabonnement: For 14,99 $ i måneden får du tilgang til selve Speech Blubs-appen.
  • Årsabonnement: Dette er vårt mest populære og verdifulle alternativ, til 59,99 $ i året. Det tilsvarer bare 4,99 $ i måneden, noe som betyr at du sparer 66 % sammenlignet med månedsabonnementet!

Årsabonnementet gir betydelige fordeler utover besparelsen:

  • 7 dagers gratis prøveperiode: Bare årsabonnementet inkluderer en gratis prøveperiode på 7 dager, slik at du kan oppleve hele potensialet i Speech Blubs før du forplikter deg.
  • Reading Blubs-appen: Du får også tilgang til søsterappen vår, Reading Blubs, som er laget for å støtte tidlig lese- og skriveutvikling.
  • Tidlig tilgang og prioritert støtte: Årsabonnenter får tidlig tilgang til nye oppdateringer og raskere kundeservice med svar innen 24 timer.

Månedsabonnementet inkluderer ikke disse eksklusive fordelene. For å oppleve hele funksjonsutvalget og det komplette kommunikasjonsøkosystemet vårt anbefaler vi årsabonnementet på det varmeste.

Klar for å begi deg ut på en gledelig kommunikasjonsreise med barnet ditt? Last ned Speech Blubs i App Store eller Google Play Store, og velg årsabonnementet for å starte den gratis prøveperioden og låse opp alle funksjonene. Alternativt kan du opprette en konto og registrere deg for 7 dagers gratis prøveperiode direkte på nettstedet vårt.

Avslutning

Forståelsen av hvorfor noen autistiske barn ikke snakker, er i stadig utvikling, med pågående forskning og ny innsikt. Det som står fast, er hvor dypt viktig det er å anerkjenne at hvert barn, uansett verbale evner, har potensial til å kommunisere – og en grunnleggende rett til å gjøre det. Å være ikke-talende gjør verken barnet mindre intelligent, mindre i stand til å knytte bånd eller mindre verdifullt i seg selv.

Når vi forstår de ulike faktorene som kan bidra til utfordringer med talespråk – fra nevrologiske forskjeller og vansker med motorisk planlegging til nyanser i sosial kommunikasjon – kan vi møte hvert barn med større empati og mer målrettet støtte. Tidlig innsats, spesialisert logopedi og bruk av systemer for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kraftfulle verktøy som kan frigjøre barnets evne til å uttrykke tanker, behov og følelser.

I Speech Blubs er vi stolte av å få være en del av denne reisen, med en forskningsbasert og leken tilnærming til kommunikasjonsutvikling. Vi tror på å gi barn muligheten til å «si det de tenker og føler» gjennom engasjerende, interaktive opplevelser som fremmer selvtillit og kontakt. Appen vår med «smart skjermtid» er laget for å utfylle tradisjonell terapi og by på gledelige læringsmuligheter for hele familien.

Klar til å ta neste steg og styrke barnets kommunikasjonspotensial? Start din 7-dagers gratis prøveperiode i dag ved å laste ned Speech Blubs i App Store eller Google Play. Husk å velge årsabonnementet for å få den gratis prøveperioden, Reading Blubs-appen og eksklusive fordeler som gir familien best verdi på reisen!

Vanlige spørsmål

Spørsmål 1: Betyr det at barnet mitt ikke snakker, at det ikke er smart?

Absolutt ikke. Dette er en vanlig og skadelig misforståelse. Mange ikke-talende autistiske personer har gjennomsnittlig eller til og med over gjennomsnittlig intelligens. Vansken deres ligger i å uttrykke seg verbalt, ikke i evnen til å tenke, lære eller forstå. De forstår ofte mye mer enn de kan uttrykke, og nonverbale intelligenstester kan avdekke de kognitive styrkene deres.

Spørsmål 2: Hva er forskjellen på «ikke-talende» og «nonverbal»?

Selv om begrepene ofte brukes om hverandre, foretrekkes som regel «ikke-talende». «Ikke-talende» viser spesifikt til en person som ikke bruker talte ord for å kommunisere. «Nonverbal» betyr teknisk sett «uten ord», noe som kan være misvisende fordi mange ikke-talende personer bruker ord på andre måter, for eksempel gjennom skrift, skriving på tastatur eller bildebaserte kommunikasjonssystemer. Ved å velge «ikke-talende» setter vi fokus på at det er talen som mangler, samtidig som vi anerkjenner andre kommunikasjonsformer.

Spørsmål 3: Når bør jeg bekymre meg for barnets taleutvikling?

Det er alltid lurt å rådføre seg med en barnelege eller logoped hvis du bekymrer deg for barnets kommunikasjon. Vanlige tegn du bør følge med på, er at barnet ikke babler innen 12 måneder, ikke bruker enkeltord innen 16 måneder, ikke setter sammen to ord innen 24 måneder, eller at barnet mister tale- eller sosiale ferdigheter det tidligere hadde. Tidlig innsats er avgjørende, så ikke nøl med å søke en faglig vurdering. Du kan også ta vår raske innledende screening på 3 minutter for en første vurdering.

Spørsmål 4: Hvordan kan Speech Blubs hjelpe mitt ikke-talende barn?

Speech Blubs er laget for å bygge grunnleggende kommunikasjonsferdigheter gjennom engasjerende, interaktive aktiviteter, slik at læring føles som lek. Tilnærmingen vår med «videomodellering», der barn imiterer jevnaldrende, kan være særlig effektiv for å oppmuntre til imitasjon av lyder og ord. Vi erstatter ikke profesjonell terapi, men appen vår kan være et betydelig supplement: Den skaper et morsomt miljø med lavt press for øving, utvikler viktige preverbale og tidlige språkferdigheter og fremmer glede ved kommunikasjon. Det er et utmerket verktøy å bruke sammen med andre kommunikasjonsstrategier, som ASK, for å støtte barnets unike kommunikasjonsreise.

Tilbake til alle innlegg