Kairos snakker: En reise fra ikke-verbal til verbal

Kort tid etter Kairos' utredning fikk vi vite at han kanskje var på autismespekteret, men at vi burde se an utviklingen hans i et år. Kairos var alltid et kjærlig og hengivent lite barn, men snakket aldri. Ikke noe «mamma», ikke noe «pappa», ingenting. Han dro og dyttet oss mot kjøkkenet når han ville ha noe å spise, og uansett hvor mye vi oppmuntret til tale, sa han ikke et ord. Mannen min og jeg var knuste. 

Vi jobbet digitalt med en spesialpedagog under pandemien, men så ingen tegn til fremgang. Klokken tikket, pandemien begynte å gå mot slutten, det var bare noen få måneder igjen til Kairos' treårsdag, og bekymringene meldte seg for fullt. Engstelig og desperat etter å hjelpe, begynte jeg å sette sammen en intensiv plan for språktrening til Kairos. Jeg begynte å følge logopeder på sosiale medier, avtalte møter med logopeder, kjøpte inn massevis av hobbysaker og lastet ned Speech Blubs på nettbrettet til Kairos. 

Dagen for diagnosen kom, og Kairos fikk ganske riktig diagnosen autisme. Vi ble overveldet av sorg og følte oss motløse, men vi visste at vi var valgt til å være foreldrene til Kairos av en grunn – så vi tok på oss superhelt-kappene og satset alt på utviklingen hans.

Vi jobbet hardt hver eneste dag med å sette ord på alt vi gjorde i hverdagen sammen med Kairos. Vi klippet ut lapper med ord og enkle setninger. Vi lærte Kairos å stave navnet sitt. Vi ventet i flere minutter i strekk mens vi oppmuntret ham til å forme enkle to-ordssetninger som «vil ha saft» før vi ga ham det vi trodde han ville ha. Til slutt fikk vi kontakt med en terapeut via Speech Blubs som hjalp oss med å lage en læringsplan, og vi slettet de fleste andre appene – slutt på meningsløse spill. Noen mente vi var gale, men for oss handlet det om bevisst tilrettelegging. Det var vår måte å si: «Vi gjorde i det minste alt vi kunne». 

Vi holdt fast ved rutinene, og endelig, bare noen få uker før treårsdagen hans, ropte han ut: «SAFT!». Et lite lys skinte opp i enden av tunnelen. Han ga oss håp om å fortsette å oppmuntre og stå på videre. Vi fikk hele familien med på planen. Vi sørget for at alt han lærte i logopedien, gjorde vi også hjemme. Vi koordinerte jevnlig med logopeden i barnehagen og hans private logoped for å sikre at Kairos lærte de samme metodene. 

Enkeltord ble til to-ordssetninger, to-ordssetninger ble til tre-ordssetninger, og med god hjelp fra Speech Blubs-appen begynte Kai å lese. Vi satte som mål at han skulle lese en til to historier hver dag, og han gjorde raske fremskritt. Kairos begynte å gjenta de fleste av ordene og setningene vi hadde brukt det siste året. Det var – og er fortsatt – helt fantastisk å se og høre.

Det har nå gått 18 måneder siden språkreisen hans startet, og vi fortsetter å være målrettede, konsekvente og positive på veien videre. 

Vårt budskap til andre foreldre er å være målrettede og utholdende. Søk kunnskap og vær en forkjemper for barnet ditt. Mens klokken tikker videre, hvilke mål setter du deg for den lille i år? 

Følg Kairos på IG under @kairosspeaks for å følge språkreisen hans. For personlige spørsmål, kommentarer, intervjuer eller omtale, send en e-post til [email protected]. 

Sjekk ut Kairos' barnebok på Amazon: 

https://www.amazon.com/Kairos-Traveling-Monkey-Trip-Aruba/dp/1734070005/ref=mp_s_a_1_1?crid=2KGTP1KFF2V9N&keywords=kairos+and+the+traveling+monkey&qid=1680218144&sprefix=kairos+and+the+traveling+monkey%2Caps%2C114&sr=8-1