Livet etter nedstengningen: Sjekkliste for skolestart for barn med spesielle behov

I denne artikkelen

• Råd for å få en god start på skoleåret
• Kort oppsummert ...
• Bygg laget ditt

Da datteren min Elizabeth var liten, følte jeg meg engstelig og mistet nattesøvnen over overgangen til et nytt skoleår – selv om hun gledet seg veldig. Elizabeth er blind og sitter i rullestol. Hun snakket ikke og var avhengig av mye medisinsk utstyr for å spise, puste og rett og slett leve. Men som for de fleste andre foreldre var slutten av sommeren et tegn på at det var på tide å nullstille og oppdatere barnets opplæringsplan. Dette året er imidlertid helt annerledes.

I vår nåværende situasjon er teamet vårt litt splittet, og mer enn noen gang er det jeg som er knutepunktet og formidleren av informasjon. Så sliten som jeg er, og med alle rollene jeg må fylle, er det likevel min jobb å lede denne tilbakeføringen til skolen på en vellykket måte.

Å være tålmodig, omtenksom og oppmuntrende er en utfordring – men det er så utrolig viktig!

Både som forelder og fagperson som veileder familier om disse temaene hver dag, ønsker jeg å gi deg noen råd for å hjelpe deg med å få en best mulig start på året.

Her er noen spørsmål du bør stille deg selv når du lager en sjekkliste for skolestart for et barn med spesielle behov.

Råd for å få en god start på skoleåret

1. Gå gjennom barnets individuelle opplæringsplan (IOP). Har barnet gjort tilstrekkelige fremskritt mot målene sine? Hva lærte du av å observere barnet under hjemmeundervisningen? Fungerte det bra med en-til-en-undervisning, eller er det behov for mer støtte? Du er i en helt unik posisjon til å rapportere tilbake om det du har observert. Hva må endres eller oppdateres for den nye hverdagen?
2. Organiser og ta tak i ny informasjon du har mottatt i løpet av denne unntaksperioden. Har barnet vært sykt, eller har tilstanden endret seg? Har det skjedd endringer i familiesituasjonen? Har dere fått en ny diagnose? Hvis ja, har du nye rapporter eller vurderinger å dele, og gjorde du opptak av noen av disse Zoom-møtene?
3. Dette er et stort og viktig spørsmål. Du må kjenne etter om du er trygg på å sende barnet ditt tilbake til skolen akkurat nå. Du har rett til å vite og forstå hvilke rutiner klasserommet og skolen har for å ivareta barnets sikkerhet. Du bør også tenke gjennom eventuelle helsemessige utfordringer barnet har. Har barnet en individuell helseplan som må oppdateres i tråd med de nye smittevernrutinene? Hvis ikke, bør barnet få en helseplan nå? En individuell helseplan er lovpålagt når et barn har en medisinsk tilstand som påvirker muligheten til å delta i opplæringen – for eksempel et barn som trenger insulin eller andre medisiner i skoletiden, et barn med livstruende allergier, eller et barn med knapp på magen (PEG-sonde) og epilepsi, slik datteren min Elizabeth har.
4. Dersom du bestemmer deg for å sende barnet tilbake på skolen, er det helt avgjørende å finne ut om behovene kan tilrettelegges for. Trenger barnet en-til-en-oppfølging, som en sykepleier eller en assistent? Hvis dette er et nytt ønske i opplæringsplanen, må det kalles inn til et ansvarsgruppemøte for å diskutere det. Nye smittevernregler og avstandskrav på skolene kan påvirke når barnet faktisk kan begynne igjen. Selv om dere alltid har hatt slik en-til-en-oppfølging, må nye rutiner være på plass før skolestart.
5. Et annet viktig hensyn før barnet vender tilbake til skolen, er bevegelseshemming og tilgjengelighet. Vil heisene være tilgjengelige nå, og er det god nok plass i klasserommene? Trenger barnet medisiner eller spesialmat som må oppbevares i kjøleskap, og vil dere ha tilgang til det nå? Hva er de nye beredskapsrutinene for barnet ved brann eller andre nødsituasjoner? Dette er spørsmål som må avklares før barnet sendes tilbake til et klasserom.
6. Til slutt bør du vurdere å be om et formelt ansvarsgruppemøte for å diskutere disse temaene. Selv om alle har det travelt og er overveldet – ikke la deg skremme! Vær en tydelig talsperson for barnet ditt!

Kort oppsummert ...

Dersom du ikke er trygg på tilretteleggingen for barnet ditt på skolen, har du alternativer. Opplæringsloven gir barnet ditt rett til en tilpasset og likeverdig opplæring. Dette kan også omfatte hjemmeundervisning og fjernundervisning. I tillegg er barnet beskyttet av lover som diskriminerings- og tilgjengelighetslovgivningen og en rekke andre rettigheter.

Bygg laget ditt

Husk å tenke langsiktig om verdien av å bygge gode relasjoner med leger, tjenesteytere, skoler, saksbehandlere og andre fagpersoner. Ta godt vare på disse relasjonene.

Selvfølgelig har både du og barnet juridiske rettigheter, men husk at det er mennesker som forvalter disse rettighetene. Det er alltid bedre når planer vedtas i fellesskap som et lag, fremfor som et motvillig svar på et krav. La teamet få tvilen til gode, og tro på at alle jobber hardt og gjør sitt beste. Det kjente ordtaket om at man fanger flere fluer med honning enn med eddik, krever tålmodighet og en gjennomtenkt tilnærming fra den som skal være barnets talsperson.

Noen opplever denne tilnærmingen som å «gi opp», og føler at de taper hvis de ikke «kjemper» for det beste resultatet. Men den som er en aktiv og verdifull samarbeidspartner i spesialpedagogikk-teamet, er den virkelige lederen og har langt større sjanse til å oppnå gode resultater. Å være tålmodig, omtenksom og oppmuntrende i møte med personene og skoleledelsen (som ofte er kilden til frustrasjon og dårlige nyheter) er en utfordring, men det er helt avgjørende!