Når er det på tide å oppsøke en logoped?

I denne artikkelen

• Trenger barnet mitt logopedi?
• Tale- og språkutvikling med Speech Blubs
• Normale språklige milepæler og kliniske tegn på mulige kommunikasjonsvansker
• • Baby 0–3 måneder
  • Baby 3–6 måneder
  • Baby 6–9 måneder
  • Baby 9–12 måneder
  • Småbarn 12–18 måneder
  • Småbarn 18–24 måneder
  • Småbarn 24–36 måneder
• Hvorfor er tidlig diagnose så viktig?

Trenger barnet mitt logopedi?

Først vil jeg fortelle deg litt om logopeder. Dette er fagpersonene som utreder, vurderer, diagnostiserer og hjelper barnet ditt.

En logoped har en master- eller doktorgrad innen kommunikasjons- og språkvansker, og har offentlig autorisasjon til å praktisere. Som regel vil barnet ditt møte en logoped gjennom helsestasjonen, PPT (om barnet er 0–3 år), eller i barnehagen og skolen.

For å vite når det er på tide å starte med logopedi for småbarnet ditt, ser logopeder etter visse milepæler for å vurdere om det foreligger en kommunikasjonsvanske. Disse milepælene kan du også ta opp på de vanlige kontrollene hos helsestasjonen eller fastlegen (vanligvis hver 3.–6. måned).

Derfor er det veldig viktig at du tar opp alt du legger merke til eller er bekymret for når du er på kontroll. Hvis de blir oppmerksomme på utfordringene, kan de henvise deg videre til en logoped tidligere. Dette gjør at barnet ditt kan utvikle seg og lære ferdigheter raskere enn om tiltakene blir utsatt.

Ta en titt på tabellen nedenfor for å sammenligne vanlige språklige milepæler med tegn på mulige vansker. Hvis du er i tvil, bør du alltid rådføre deg med helsestasjonen eller fastlegen!

Tale- og språkutvikling med Speech Blubs

Speech Blubs er en fantastisk app for språktrening med over 1 500 aktiviteter, ansiktsfiltre, stemmeaktiverte øvelser og lærerike bonusvideoer.

Foreldre over hele verden bruker den allerede i kombinasjon med logopedi, og resultatene er enestående!

Normale språklige milepæler og kliniske tegn på mulige kommunikasjonsvansker

Baby 0–3 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Ser på omsorgspersonen/andre
- Blir stille ved lyder (spesielt tale)
- Gråter ulikt avhengig av om det er trøtt, sultent eller har vondt
- Smiler eller gurgler som svar på en annen persons smil eller stemme

- Manglende responsivitet
- Manglende oppmerksomhet på lyder
- Manglende interesse for omgivelsene
- Gråten er helt lik uansett om barnet er trøtt, sultent eller har vondt
- Vansker med å suge eller svelge

Baby 3–6 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Fester blikket på ansikter
- Reagerer på navnet sitt ved å se etter stemmen
- Lokaliserer jevnlig hvor en lyd eller stemme kommer fra
- Kurrer, gurgler, humrer og ler

- Klarer ikke å fokusere, blir lett overstimulert
- Manglende oppmerksomhet på lyder, snur seg ikke mot lydkilden/stemmen
- Manglende interesse for mennesker og gjenstander i omgivelsene

Baby 6–9 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Hermer etter lyder fra andre
- Liker gjensidige sosiale leker styrt av voksne (borte-titt-tei, klappe søte)
- Har ulike lyder for ulike tilstander
- Gjenkjenner kjente personer. Hermer etter kjente lyder og bevegelser
- Dobbeltsidig babling (babba, mama-mama), lek med lyder i faste mønstre, mange lyder som minner om ord
- Gråter når forelderen forlater rommet (9 måneder)
- Reagerer konsekvent på lav tale og lyder i omgivelsene
- Strekker seg etter gjenstander for å be om dem

- Ser ikke ut til å forstå eller like det sosiale samspillet
- Manglende kontakt med voksne (som mangel på øyekontakt, blikkveksling, turtaking med lyder, gjensidige sosiale leker)
- Babler ikke, eller babler med få eller ingen konsonanter

Baby 9–12 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Tiltrekker seg oppmerksomhet (lager lyder, hoster)
- Rister på hodet for «nei», dytter bort ting det ikke vil ha
- Vinker «ha det», uttrykker ønsker tydelig; styrer andres oppmerksomhet (viser frem ting), gir gjenstander til voksne, klapper, drar i voksne, peker på ting det vil ha
- Koordinerer handlinger mellom gjenstander og voksne (ser frem og tilbake mellom den voksne og tingen det ønsker seg)
- Hermer etter nye lyder og handlinger
- Viser faste mønstre med repetert babling, lager lyder som minner om første ord (mamma, pappa)

- Blir lett opprørt over lyder som vanligvis ikke plager andre
- Viser ikke tydelig hva det vil ha mens det ser på gjenstanden
- Koordinerer ikke handlinger mellom gjenstander og voksne. Mangler faste mønstre med repetert babling
- Mangler respons som viser forståelse av ord eller kommunikative gester
- Er helt avhengig av kontekst for å forstå språk

Småbarn 12–18 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Begynner å si enkeltord
- Ber om gjenstander: Peker, lager lyder, kan bruke ordtilnærminger
- Får oppmerksomhet: Med stemmen, fysisk, kanskje ved å bruke ord (mamma)
- Forstår at en voksen kan gjøre ting for ham/henne (trekke opp en leke)
- Bruker faste høflighetsord (ha det, hei, takk, vær så snill). Protesterer: Sier «nei», rister på hodet, går bort, dytter ting vekk
- Kommenterer: Peker på ting, lager lyder eller bruker ordtilnærminger
- Bekrefter: Øyekontakt, svarer med lyder, gjentar ord

- Mangel på kommunikative gester
- Prøver ikke å herme etter eller spontant si enkeltord for å formidle mening
- Gir raskt opp i kommunikasjonen (gir en gjenstand til en voksen for å få hjelp, men gir opp hvis den voksne ikke svarer med én gang)
- Begrenset ordforståelse (forstår færre enn 50 ord eller fraser uten støtte i gester eller kontekst)
- Lite aktivt ordforråd (sier færre enn 10 ord)
- Ingen økning i ordforrådet i løpet av seksmånedersperioden fra 12 til 18 måneder

Småbarn 18–24 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Bruker for det meste ord for å kommunisere
- Begynner å sette sammen to ord, de første kombinasjonene er som regel innlærte fraser som brukes i 1–2 situasjoner
- Ved 24 måneder brukes toordsytringer med meningsbærende relasjoner («mer kjeks», «pappa sko»), og med mer fleksibel bruk
- Har minst 50 ord ved 24 måneder, som kan være forenklede barnevarianter av ordene

- Bruker bare gester uten ord eller lyder
- Lite aktivt ordforråd (sier færre enn 50 ord)
- Bruker ingen toordskombinasjoner
- Bruker få konsonanter. Talen er stort sett uforståelig
- Setter tvangsmessig merkelapper på ting (navngir) i stedet for å kommentere eller be om noe
- Tilbakegang i språkutviklingen, slutter å snakke, eller begynner å ekko-gjenta fraser barnet hører, ofte i upassende sammenhenger

Småbarn 24–36 måneder

Normale språklige milepæler

Kliniske tegn / grunn til bekymring

- Deltar i korte samtaler og uttrykker følelser
- Begynner å bruke språket på fantasifulle måter
- Begynner å legge til beskrivende detaljer for å hjelpe lytteren med å forstå
- Bruker ord for å fange oppmerksomhet («se der!»)
- Klarer å koble sammen ulike ideer og fortellingselementer
- Begynner å bruke bøyninger og grammatiske småord (som ubestemt form en/ei/et, flertallsendelser som -er, og fortidsformer som -et/-te)

- Ord begrenser seg til enkle stavelser uten sluttkonsonanter
- Få eller ingen setninger med flere ord
- Forventer eller krever ikke svar fra lytteren
- Stiller ingen spørsmål
- Svært utydelig tale
- Hyppige raserianfall når barnet ikke blir forstått
- Ekko-tale eller «herming» uten kommunikativ hensikt

Husk at ikke alle barn utvikler seg i samme tempo. For eksempel utvikler gutter ofte grovmotoriske ferdigheter raskere enn jenter, mens jenter (som regel) utvikler tale- og språkferdigheter raskere enn gutter.

MEN hvis barnet ditt ikke blir forstått minst 50–75 % av tiden ved 3,5-årsalderen, bør du definitivt oppsøke en logoped. Forskning viser at jo tidligere et barn får nødvendig hjelp, desto bedre forutsetninger har det for å ta igjen jevnaldrende.

Hvorfor er tidlig diagnose så viktig?

En tidlig diagnose er viktig fordi barn må kunne kommunisere med folk de ikke kjenner så godt, eller personer de ikke har rundt seg hele tiden. Det oppstår fort problemer hvis de ikke klarer å si ifra når de må på do, eller når de ikke føler seg bra. Dette kan føre til:

• Et barn som blir stadig mer frustrert,
• Utagering fordi barnet ikke får formidlet det det trenger,
• Faglige vansker senere fordi barnet ikke klarer å si ifra når det ikke forstår informasjonen som blir gitt,
• Sosial isolasjon, fordi andre barn kanskje ikke forstår barnet med forsinket språk og trekker seg unna felles lek.

For å oppsummere: Ta gjerne en titt på oversikten jeg har delt her på bloggen.

Hvis barnet ditt ligger mer enn én aldersgruppe bak, bør du sørge for å kontakte en logoped for en grundig vurdering.

Som alltid: Still gjerne spørsmål om det er noe mer du lurer på! For morsom tale- og språktrening, last ned Speech Blubs!