Når sier barn sitt første ord? En foreldreveiledning

Innholdsfortegnelse Introduksjon til tidlig kommunikasjon: Før det første ordet Milepælen: Når sier barn sitt første ord? Språkeksplosjonen: Etter det første ordet (13 til 24 måneder) Finpussing...

image_2d236cb31a9a

Innholdsfortegnelse

  1. Introduksjon til tidlig kommunikasjon: Før det første ordet
  2. Milepælen: Når sier barn sitt første ord?
  3. Språkeksplosjonen: Etter det første ordet (13 til 24 måneder)
  4. Ferdighetene finpusses: Småbarnsårene (25 måneder til 5 år)
  5. Når bør man søke profesjonell hjelp?
  6. Vitenskapen bak de første ordene: Hvorfor visse lyder kommer først
  7. Konklusjon: Omfavn kommunikasjonsreisen
  8. Ofte stilte spørsmål

Det er få øyeblikk som er mer etterlengtede og universelt verdsatte enn å høre barnet ditt si sitt aller første ord. Det er en stor milepæl – en liten dør som åpner seg mot en enorm verden av kommunikasjon, nærhet og forståelse. Denne første verbale ytringen, ofte et enkelt «mamma» eller «pappa», føles helt magisk og er et bevis på den utrolige utviklingsreisen som skjer rett foran øynene dine. Men bak dette magiske øyeblikket ligger et komplekst samspill mellom hjernens utvikling, lytting, herming og øving. For mange foreldre er spørsmålet «når sier barn sitt første ord?» ledsaget av en blanding av spenning og av og til litt bekymring.

Denne omfattende guiden har som mål å ufarliggjøre reisen mot tidlig taleutvikling ved å gi en tydelig oversikt over typiske milepæler, hva du kan forvente, og hvordan du kjærlig kan støtte barnet ditt underveis. Vi skal se nærmere på de fascinerende fasene fram mot det store første ordet og tiden etter, med praktiske strategier og innsikt basert på fagkunnskap om barns utvikling. Vi vil også dele hvordan Speech Blubs, bygget på vitenskapelige prinsipper og personlige erfaringer, kan være en gledesfylt og effektiv støttespiller for å styrke barnets kommunikasjonsferdigheter, slik at de etter hvert kan uttrykke både tanker og følelser.

Introduksjon til tidlig kommunikasjon: Før det første ordet

Lenge før et gjenkjennelig ord kommer over leppene deres, er babyer dypt engasjert i språkets verden. De er som små svamper som suger til seg lyder, tonefall og gester helt fra dag én. Denne perioden med førverbal kommunikasjon er avgjørende, for den legger grunnlaget for all fremtidig tale- og språkutvikling. Å forstå disse tidlige reseptive (hva de forstår) og ekspressive (hvordan de kommuniserer) milepælene kan hjelpe foreldre med å sette pris på den intrikate prosessen barnet går gjennom. Det er en reise full av kurring, gurgling, pludring og talende gester – alt sammen byggesteiner på veien mot det etterlengtede første ordet.

Grunnmuren: Å lytte og forstå (0 til 6 måneder)

Selv nyfødte lytter aktivt. De skiller mellom ulike stemmer, reagerer på kjente lyder og finner trøst i foreldrenes stemmeleie. Rundt fire ukers alder kan babyer allerede skille mellom like stavelser, som «ma» og «na». Ved to måneders alder begynner de å koble bestemte lyder til tilhørende leppebevegelser, noe som vitner om en utrolig evne til tidlig auditiv bearbeiding.

  • Vokalisering: Gråt er deres viktigste kommunikasjonsform i starten. Snart utvikler dette seg til herlig kurring og gurglelyder, ofte med lange vokaler som «oo», «aa» og «ee». Dette er deres første forsøk på å bruke tunge, lepper og gane til å lage lyder.
  • Forståelse: Babyen din lager ikke bare lyd for lydens skyld; de responderer på omgivelsene sine. De kan roe seg ned for å lytte til stemmen din eller snu hodet mot en lyd. Ved 4 til 6 måneders alder begynner de å legge merke til kjente ord, og kjenner igjen sitt eget navn, eller «mamma» og «pappa», som viktige ord i ordstrømmen de hører.

Denne fasen handler om eksponering og samspill. Snakk mye med babyen din, sett ord på det dere gjør i hverdagen, syng sanger og svar på kurringen deres. Disse enkle samtalene bygger ferdigheter for auditiv bearbeiding og styrker koblingen mellom lyd og mening. Husk at hver minste lyd babyen lager, er et forsøk på å kommunisere – en generalprøve på fremtidige ord.

Pludringen og gestenes inntog (7 til 12 måneder)

Etter hvert som babyen nærmer seg ettårsdagen, blir lydene mer avanserte. Dette er pludringens tid – de gjentakende rekkene av konsonant-vokal-lyder som nesten høres ut som ord.

  • Pludrefasene:
    • Kanonisk pludring (rundt 7–9 måneder): Dette er når babyen gjentar den samme stavelsen om og om igjen, som «gaga», «baba» eller «mama» (men ennå uten en bestemt betydning). Disse lydene består ofte av lyder laget bak på tungen som «g» og «k», samt leppelyder som «m», «v», «p» og «b».
    • Variert pludring (rundt 9–12 måneder): Pludringen blir mer nyansert og kombinerer ulike stavelser, som «badaga». Den begynner å få intonasjonen og rytmen til ekte tale, og kan til og med høres ut som et spørsmål med stigende tonefall på slutten.
  • Gester og forståelse: Rundt 9 måneders alder begynner babyer å forstå og bruke gester. De kan vinke «ha det», peke for å vise hva de vil ha, eller grynte mens de strekker seg etter en leke. De begynner også å koble ord til handlinger eller gjenstander, og forstår enkle beskjeder som «nei» eller «stopp». Ved 11 til 13 måneders alder forstår de gjerne overraskende mange ord – mellom 20 og 100 ord – selv om de ikke kan si dem ennå.

Denne perioden er avgjørende for å utvikle de motoriske ferdighetene som trengs for å snakke. Oppmuntre til pludring ved å herme etter barnets lyder og svare som om dere har en ekte samtale. Lek leker som borte-titt-tei og bake kake søte, som kombinerer lyder og bevegelser.

Milepælen: Når sier barn sitt første ord?

Øyeblikket da det første ordet kommer, er helt uforglemmelig. De fleste barn sier sitt første gjenkjennelige ord rundt ettårsdagen, typisk mellom 10 og 14 måneders alder. Variasjonsbredden for normal utvikling er likevel stor: Noen barn snakker litt tidligere (helt ned i 9 måneders alder), mens andre bruker litt lengre tid (opptil 18 måneder). Bli ikke overrasket om «pappa» kommer før «mamma», da 'p'- eller 'd'-lyden ofte er lettere for babyer å forme enn 'm'. Andre vanlige første ord er «oi-oi», «ha det», eller enkle ord for kjæledyr eller favorittmat som «kjeks» eller «melk».

Hva regnes egentlig som et første ord?

Det er viktig å forstå hva som faktisk utgjør et «første ord», utover det å bare lage tilfeldige lyder. Fagfolk definerer et første ord slik:

  • Gjenkjennelig: En voksen kan forstå hva barnet prøver å si.
  • Brukt i kontekst: Ordet brukes konsekvent om en bestemt person, gjenstand eller handling. For eksempel er «mamma» et ekte ord når det konsekvent refererer til moren.
  • Ytret på eget initiativ: Barnet sier ordet selvstendig, ikke bare ved å herme direkte etter deg.
  • Brukt mer enn én gang: Barnet gjentar ordet over tid, noe som viser at det har blitt en del av ordforrådet som bygges opp.

Ordtilnærminger (som «ba» for «ball»), dyrelyder («mø» for ku) og utrop som «oi-oi» teller også! Disse er ofte enklere for små munner å uttale, og de viser en bevisst vilje til å kommunisere.

Slik hjelper du barnet med å finne stemmen sin

Når barnet ditt nærmer seg sine første ord, og i tiden etterpå, er det utrolig mye du kan gjøre for å styrke språkutviklingen. Vår misjon i Speech Blubs er å gi barn muligheten til å uttrykke både tanker og følelser, og vi mener at lystbetont samspill er selve kjernen i dette.

  1. Snakk, snakk, snakk: Sett ord på hverdagen. Beskriv hva du gjør, hva du ser, og hva barnet opplever. Bruk et enkelt og tydelig språk: «Mamma drikker kaffe.» «Se, en stor rød ball!»
  2. Svar på lydene deres: Når barnet ditt pludrer eller lager en lyd, svar som om du forstår nøyaktig hva de mener. Dette oppmuntrer dem til å fortsette å kommunisere og viser at forsøkene deres har betydning.
  3. Gjenta og forsterk: Repetisjon er nøkkelen til språklæring. Gjenta viktige ord ofte. Hvis barnet sier «ba» mens det ser på ballen sin, kan du si: «Ball! Ja, du vil ha ballen din.» Gjenta ordet i ulike setninger.
  4. Les sammen hver dag: Høytlesing introduserer nye ord og begreper på en morsom og engasjerende måte. Pek på bilder og sett navn på gjenstander. Selv helt små babyer har godt av å høre rytmen og melodien i stemmen din mens du leser.
  5. Syng sanger og rim: Barnesanger og regler er fantastiske for å bygge fonologisk bevissthet – forståelsen av lydene i språket. De enkle rytmene og repetisjonene fenger de minste veldig.
  6. «Videomodellering» med Speech Blubs: Vår unike tilnærming i Speech Blubs er forankret i vitenskapen om «videomodellering». Vi tilbyr et skjermaktivt alternativ til passiv titting ved å vise korte, engasjerende videoer av ekte barn (deres jevnaldrende!) som lager lyder og sier ord. Dette stimulerer hjernens speilnevroner og oppmuntrer til herming og aktiv deltakelse. I appen vår lærer barna for eksempel ved å observere og etterligne. Hvis barnet ditt øver på tidlige ord som «mamma» eller «pappa», tilbyr appen vår på App Store eller Google Play egne kategorier der jevnaldrende sier nettopp disse ordene, noe som inspirerer barnet til å prøve selv. Dette gjør læringen sosial og morsom.

Språkeksplosjonen: Etter det første ordet (13 til 24 måneder)

Når det første ordet først har kommet, åpner det ofte for en hel flom av nye ord. Perioden mellom 13 og 24 måneder er preget av en voldsom vekst i ordforrådet og at barnet begynner å sette sammen to ord.

Utvikling av ordforrådet og de første orskuddene (13 til 18 måneder)

  • En rolig start, deretter full fart: Etter det første ordet bygger ordforrådet seg gjerne sakte opp i starten, kanskje med bare noen få nye ord i måneden. Barn foretrekker ofte substantiver («vovva», «ball», «saft») før de legger til verb og adjektiver. Ved 15 måneder har mange småbarn rundt 4 til 20 ord (i tillegg til «mamma» og «pappa»). Ved 18 måneders alder har de fleste barn minst 10 ord.
  • Ettordsspørsmål: Småbarnet ditt kan begynne å bruke enkeltord som spørsmål, for eksempel «Kjeks?» (som betyr «Kan jeg få en kjeks?») eller «Opp?» (som betyr «Løft meg opp!»).
  • Forståelsen vokser: De forstår enkle instruksjoner i ett ledd («Hent ballen») og forstår langt flere ord enn de kan si selv. De begynner også å få tak på grunnleggende grammatikk, som forskjellen på «Hunden bet mannen» og «Mannen bet hunden».

Dette er en fantastisk tid for interaktive leker og kommunikasjon. Pek på kroppsdeler og nevn dem høyt («Hvor er nesen din?»), eller sett navn på kjente gjenstander i pekebøker. Husk at barnet ditt suger til seg alt du sier og gjør.

«Språkeksplosjonen» og toordssetninger (19 til 24 måneder)

Språkforskere snakker ofte om et bemerkelsesverdig fenomen rundt 19 til 20 måneders alder kalt «språkeksplosjonen» eller «ordspurten». Etter uker med jevn, men rolig fremgang, begynner småbarna plutselig å lære nye ord i et forrykende tempo – noen ganger så mange som ni nye ord om dagen! Ordforrådet kan hoppe fra 50 ord til flere hundre på bare noen få måneder.

  • Å sette ord sammen: Ved 24 måneders alder vil barnet ditt begynne å kombinere to ord til enkle «setninger», ofte kalt telegrafisk tale. Eksempler er «Drikke melk», «Mamma bil», «Opp meg» eller «Mer saft».
  • «Hvorfor?»-fasen starter: Denne språkeksplosjonen innleder gjerne den berømte «Hvorfor?»-fasen, der barna blir uendelig nysgjerrige og ivrige etter å forstå verden rundt seg.
  • «Søte feil»: De kan «overgeneralisere» begreper (kalle alle runde gjenstander for «ball») eller «undergeneralisere» (kun kalle familiens egen hund for «hund»). Dette er helt normale og sjarmerende deler av språktilegnelsen.

I Speech Blubs forstår vi dette fantastiske utviklingsspranget. Appen vår gir et rikt miljø for utvidelse av ordforrådet gjennom ulike kategorier som «Dyreriket», «Kroppen min», «Mat» og «Farger». Hvis barnet ditt for eksempel elsker dyr, kan «Dyreriket»-kategorien hjelpe dem med å øve på lyder som «mø» og «bæ» mens de ser andre barn vise disse lydene. Dette hjelper dem med å koble lyden, bildet og betydningen, noe som stimulerer denne viktige ordspurten på en leken og engasjerende måte. Det er «smart skjermtid» som skaper samspill og læring, heller enn passiv titting. Last ned Speech Blubs i dag for å utforske våre interaktive læringskategorier!

Finpusse språkferdighetene: Småbarnsårene (25 måneder til 5 år)

Reisen stopper ikke med toordssetninger. Førskoleårene er en tid for å finpusse eksisterende ferdigheter, legge til mer kompleks grammatikk og utvide samtaleevnene.

Bygge kompleksitet (25 til 30 måneder)

  • Legger til «når, hva, hvor»: I tillegg til «hvorfor?», begynner småbarna å spørre «når?», «hva?» og «hvor?» etter hvert som forståelsen deres av abstrakte konsepter vokser.
  • Forstå nyanser: De begynner å forstå at «nei» kan bety «ikke», «vil ikke» eller «det er tomt». Senere vil de bruke mer abstrakte verb som «tenke» og «vite».
  • Mestring av språklyder: Etter hvert som de får mer kontroll over tungen, leppene og kjeven, begynner de å mestre lyder som 'f', 'sj' og 'r'. Perfekt uttale er likevel fortsatt noen år unna.

Fortsett med rimeleker og les bildebøker med mer handling. Når barnet gjør en feil, gjenta heller setningen rolig og riktig tilbake i stedet for å påpeke feilen. Hvis barnet for eksempel sier: «Jeg gådde lekeplassen», kan du svare: «Gikk du til lekeplassen? Så gøy!»

Uttrykke hele tanker (3 år)

Ved treårsalderen bruker barn språket til å formidle hele tanker og fortelle enkle historier.

  • Lengre setninger: De kan sette sammen flere tanker, og snakker ofte i setninger på tre til fem ord. Mot slutten av året snakker de gjerne i enda lengre setninger og har et ordforråd på rundt 300 ord.
  • Følge en handling: Forståelsen deres gjør det mulig å følge en historie og huske sentrale elementer fra den. De begynner også å sette pris på tøyseord og morsomme uttrykk.

Oppmuntre til samtale ved å stille åpne spørsmål. «Hva var det morsomste du gjorde i dag?» eller «Fortell meg om tegningen din.» Rollespill og liksom-lek er også ypperlig for språkutviklingen på dette stadiet, da det gir muligheter til å skape fortellinger og øve på ulike roller.

Avansert kommunikasjon (4 til 5 år)

Når barna er klare for førskole eller skolestart, har språkferdighetene deres blomstret opp til kompleks kommunikasjon.

  • Innholdsrike samtaler: De kan føre detaljerte samtaler med voksne ved hjelp av adjektiver og et beskrivende språk. De liker å fortelle vitser og stille spørsmål med riktig tonefall.
  • Stort ordforråd: Før 6-årsalderen vil de sannsynligvis ha et aktivt ordforråd på rundt 2 500 ord, og forstå omtrent 14 000 ord!
  • Uttrykke komplekse tanker: De kan sette ord på frykt og drømmer, og bruke ord til å påvirke andre eller uttrykke takknemlighet.

Fortsett å lese sammen – gjerne lengre bøker – og snakk om historiene. Oppmuntre til kreativ historiefortelling. Husk å rose innsatsen deres og fokuser på tydelig kommunikasjon fremfor feilfri uttale, som fortsetter å utvikle seg inn i småskolealderen.

Når bør man oppsøke faglig veiledning?

Selv om alle barn utvikler seg i sitt eget tempo og spekteret for hva som er «normalt» er bredt, er det helt naturlig for foreldre å lure på om barnet er i rute. Tidlig innsats er utrolig gunstig ved forsinket tale- og språkutvikling, så ikke nøl med å ta kontakt med helsestasjonen, fastlegen eller en logoped hvis du er bekymret.

Her er noen tegn som kan tilsi at det er lurt å rådføre seg med en fagperson:

  • Innen 4–7 måneder: Babler ikke eller lager bare noen få lyder.
  • Innen 12 måneder: Lager ingen lyder eller gester; reagerer ikke konsekvent på navnet sitt.
  • Innen 12–15 måneder: Sier ikke enkle ord som «mamma» eller «pappa».
  • Innen 18 måneder: Forstår ikke enkle ord som «nei» eller «stopp»; har et ordforråd på færre enn 10 ord.
  • Innen 24 måneder: Babler fortsatt for det meste, med få ekte ord; setter ikke sammen to ord; klarer ikke å peke ut flere kroppsdeler; følger ikke enkle beskjeder.
  • Uansett alder: Mister tidligere tilegnede tale- eller språkferdigheter; unngår konsekvent øyekontakt når man snakker til dem.

Noen ganger kan en forsinkelse være liten og gå over av seg selv med litt ekstra oppmerksomhet. Andre ganger kan det skyldes et underliggende problem, som hørselstap eller en språkforsinkelse. Den gode nyheten er at verktøy som Speech Blubs er her for å hjelpe deg. Appen ble skapt ut fra grunnleggernes egne erfaringer – de vokste alle opp med talevansker og laget verktøyet de selv skulle ønske de hadde. Vi er opptatt av å levere en umiddelbar, effektiv og morsom løsning for det 1 av 4 barn som trenger språkstøtte, ved å kombinere vitenskapelige prinsipper med lek.

Hvis du er usikker på om barnet ditt kan ha nytte av litt ekstra støtte, tilbyr vi en rask 3-minutters innledende kartlegging bestående av 9 enkle spørsmål. Den gir deg en vurdering og en plan for veien videre, og inkluderer til og med en gratis 7-dagers prøveperiode i appen vår. Dette kan være et flott utgangspunkt for foreldre som ønsker svar og veiledning. Metodikken vår er vitenskapelig forankret, og plasserer oss helt i toppsjiktet blant taleapper globalt. Du kan lese mer om forskningen og det vitenskapelige grunnlaget vårt her.

Vitenskapen bak de første ordene: Hvorfor visse lyder kommer først

Har du noen gang lurt på hvorfor «mamma» og «pappa» er så vanlige som første ord på tvers av mange språk? Teorien om «dominans av språklyder» antyder at barn ofte velger ord basert på lydene og stavelsesstrukturene de er fysisk i stand til å lage.

  • Enklere lyder: Babyer mestrer som regel lyder som lages ved å presse leppene sammen (bilabiale lyder som /b/, /m/, /p/) eller ved å plassere tungen mot gommen bak fortennene oppe (alveolære lyder som /d/, /n/, /t/) først. Det er derfor ord som «mamma», «bade», «ball» og «pappa» ofte er blant de aller første.
  • Enkle stavelsesstrukturer: Mange første ord er enkle kombinasjoner av én eller to stavelser (KV eller KVKV), som «ma» eller «mamma». Småbarn utelater også ofte den siste konsonanten i ord (for eksempel ved å si «ka» for «katt»), ettersom det krever mer finmotorikk i munnen å lage sluttkonsonanter.
  • Orddominansteorien: Et alternativt syn, «orddominansteorien», antyder at barn velger ord basert på hva de ønsker å si. Et barn kan for eksempel prøve seg på «kjeks» selv om k-lyden er vanskelig, rett og slett fordi det har veldig lyst på en kjeks. Eller de kan si «nei» tidlig på grunn av et sterkt ønske om å avvise noe.

Selv om samspillet mellom språklyder og ønskede ord er sammensatt, kan det å fokusere på lyder barnet ditt allerede mestrer være en fantastisk måte å lokke frem flere ord på. Det er her den interaktive siden ved Speech Blubs virkelig utmerker seg. Ved å se og høre jevnaldrende uttale lyder, får barna umiddelbare, tydelige modeller å herme etter, noe som styrker de motoriske talemønstrene under utvikling på en leken måte. Vår tilnærming gir en strukturert, men morsom måte å øve på disse grunnleggende lydene på – fra enkle stavelser til mer sammensatte ord og setninger. Se hva andre foreldre sier om barnas fremgang med Speech Blubs.

Konklusjon: Omfavn språkreisen

Å høre barnets første ord er et fantastisk øyeblikk som markerer starten på en livslang kommunikasjonsreise. Fra den første pludringen og bablingen til sammensatte setninger – hvert eneste steg i tale- og språkutviklingen er et lite under. Ved å forstå de vanlige milepælene, engasjere deg aktivt med barnet ditt og skape et støttende, språkrikt miljø, spiller du en uvurderlig rolle i å hjelpe dem med å uttrykke seg.

I Speech Blubs er vi beæret over å få være en del av denne utrolige reisen. Appen vår er laget for å være et kraftfullt supplement til barnets generelle utvikling og, der det er aktuelt, til profesjonell oppfølging. Den er et verktøy for samspill i familien som forvandler «skjermtid» til «smart skjermtid» som oppmuntrer til aktiv læring gjennom vår unike videomodelleringsmetode. Vi mener at alle barn fortjener å kunne uttrykke det de tenker og føler, og vi brenner for å levere effektive, lystbetonte løsninger for å gjøre nettopp det mulig.

Er du klar til å legge ut på dette spennende kommunikasjonseventyret sammen med barnet ditt? Last ned Speech Blubs og start din 7-dagers gratis prøveperiode i dag! For å få mest mulig utbytte og låse opp alle eksklusive funksjoner, anbefaler vi på det varmeste å velge årsabonnementet.

Her er grunnen til at årsabonnementet er det beste valget for familien din:

  • Utrolig mye for pengene: Til bare $59.99 per år utgjør det kun $4.99 per måned – en fantastisk besparelse på 66 % sammenlignet med månedsabonnementet vårt.
  • 7-dagers gratis prøveperiode: Årsabonnementet inkluderer en hel 7-dagers gratis prøveperiode, slik at du og barnet ditt kan utforske alle våre engasjerende aktiviteter helt uforpliktende.
  • Bonus: Reading Blubs-appen: Få tilgang til appen Reading Blubs for en helhetlig læringsopplevelse.
  • Tidlig tilgang og prioritert kundestøtte: Få tidlig tilgang til nye oppdateringer og lynrask svartid innen 24 timer for all brukerstøtte.

Månedsabonnementet vårt er tilgjengelig for $14.99 per måned, men inkluderer ikke gratis prøveperiode, Reading Blubs-appen, tidlige oppdateringer eller prioritert kundestøtte. Velg årsabonnementet for å gi barnets språkreise et best mulig utgangspunkt med alle fordelene Speech Blubs har å by på.

Last ned Speech Blubs fra App Store eller finn den på Google Play og begynn å skape gode minner i dag!


Ofte stilte spørsmål

Spørsmål 1: Hva er forskjellen mellom impressivt og ekspressivt språk?

Svar 1: Impressivt språk handler om språkforståelse – det barnet ditt oppfatter og forstår når det hører ord eller ser gester. Ekspressivt språk handler om hvordan barnet formidler egne tanker og behov, enten gjennom lyder, ord eller kroppsspråk. Som regel utvikler barns passive språkforståelse seg mye raskere enn det aktive talespråket; de forstår langt mer enn de klarer å si.

Spørsmål 2: Er det normalt at et barn bare har noen få ord ved 18 måneders alder?

Svar 2: Ved 18 måneder har de fleste barn vanligvis minst 10 ord i ordforrådet sitt. Selv om spennet for normal utvikling er stort, kan det være lurt å lufte bekymringen på helsestasjonen dersom barnet har færre enn 10 ord, ikke kombinerer gester med lyder, eller ser ut til å streve med å forstå enkle beskjeder. Tidlig støtte kan utgjøre en stor forskjell.

Spørsmål 3: Hvor mye skjermtid er greit for språkutviklingen?

Svar 3: Selv om generelle råd om skjermtid varierer etter alder, er det helt avgjørende for språkutviklingen å prioritere interaktiv og «smart skjermtid». Passiv titting (som på tegnefilmer) stimulerer som regel ikke språket like godt som engasjert samspill. Speech Blubs-appen vår er utviklet som «smart skjermtid» der barna deltar aktivt ved å herme etter jevnaldrende. Dette gjør den til et engasjerende og effektivt verktøy for språklæring når den brukes sammen med en voksen. Nøkkelen ligger i samspill og engasjement.

Spørsmål 4: Barnet mitt sier «pappa», men virker ikke å vite hva det betyr. Teller det likevel som et første ord?

Svar 4: For at en lyd skal regnes som et «ekte ord», må det brukes konsekvent og bevisst i riktig sammenheng. Hvis barnet sier «pappa», men bruker det helt tilfeldig eller ikke knytter det til pappaen sin, er det sannsynligvis fortsatt på bablestadiet. Likevel er det et fantastisk tegn på at barnet øver på språkets lyder og tonefall! Fortsett å bruke ordet «pappa» tydelig når du refererer til faren, så vil barnet snart forstå sammenhengen.

Tilbake til alle innlegg