Sanseintegrasjonsforstyrrelse (SPD) – Hvordan hjelpe ved sanseoverbelastning?

I denne artikkelen

• Hva er sanseintegrasjonsforstyrrelse?
• Tegn på sanseintegrasjonsforstyrrelser
• Sanseintegrasjonsterapi

Hva er sanseintegrasjonsforstyrrelse?

Sansebearbeiding skjer når nervesystemet mottar signaler fra sansene og reagerer på dem. Hos et barn med SPD (Sensory Processing Disorder) mottar hjernen signalene, men de blir rotete eller feiltolket, noe som kan føre til en overreaksjon eller ingen reaksjon i det hele tatt.

Tegn på sanseintegrasjonsforstyrrelse (SPD) kan omfatte ukoordinerte bevegelser, smerte ved visse lyder, ekstrem berøringsfølsomhet eller vansker med å samhandle med andre.

Det er viktig å huske at symptomene kan svinge og oppstå til ulike tider, eller ikke i det hele tatt. Reaksjonene kan også forsterkes avhengig av hva slags dag barnet har hatt.

Sansene som påvirkes av sanseintegrasjonsforstyrrelse inkluderer: syn, hørsel, berøring, lukt, smak, balanse og romoppfatning, muskel- eller leddbevegelser og indre opplevelser som sult eller tørst.

brainbalance.com

Selv om sansevansker ofte opptrer sammen med autisme, er det slett ikke alltid tilfellet.

Tegn på sanseintegrasjonsforstyrrelser

• Liker ikke å pusse tennene.
• Kan være følsom for høye lyder.
• Liker ikke skarpt lys.
• Liker ikke å børste, vaske eller klippe håret.
• Liker å lukte på mennesker og gjenstander av og til.
• Enkelte lukter er veldig plagsomme for dem.
• Liker ikke lapper i klærne.
• Liker ikke å ha på seg klær.
• Foretrekker å gå med de samme klærne hele tiden.
• Liker å bli klemt hardt, foretrekker trykk.
• Liker noen ganger ikke å bli berørt.
• Vil ikke bli skitten på hendene.
• Har svake finmotoriske ferdigheter.
• Har svake grovmotoriske ferdigheter.
• Blir overstimulert og får raserianfall eller sammenbrudd.
• Blir lett redd og engstelig til tider.
• Overreagerer på små skrubbsår og kutt.
• Klamrer seg til voksne de er trygge på.
• Går noen ganger på tærne.
• Er kresen i matveien.
• Kan være klønete og snuble i ting.
• Mister balansen av og til.
• Søker rask snurring og karusellbevegelser.
• Har svak kroppsbevissthet.

Sanseintegrasjonsterapi

Det aller beste rådet jeg har til deg, er å få en grundig vurdering fra en ergoterapeut og deretter følge opp med behandling. Terapeuten vil la barnet ditt delta i sanseintegrasjonsterapi for å redusere de sansemessige utfordringene.

Nøkkelen i sanseintegrasjonsterapi er å introdusere sanseinntrykk gradvis. Terapeuten vil følge nøye med på tegn på at barnet blir overveldet, og tilpasse behandlingen underveis. De vil også vise deg aktiviteter og strategier du kan bruke hjemme. Husk at som med all terapi: jo mer barnet eksponeres og øver, desto bedre blir resultatet.

Sanseaktiviteter og strategier du kan bruke hjemme (inspirert av Brain Balance Centers):

• Lavalamper er supre for barn som er følsomme for lys. De gjør det mulig for foreldrene å dempe eller justere belysningen i rommet etter behov.
• Hodetelefoner kan brukes til å stenge ute høye lyder som brannbiler, torden eller høy musikk. Beroligende lyder som bølger, fugler og natur kan også introduseres. ET LITE VARSKO – IKKE bruk dette ukritisk på barn som har autismespekterforstyrrelse. Når disse barna først venner seg til å bruke hodetelefoner, kan det bli EKSTREMT VANSKELIG å få dem til å ta dem av igjen.
• Gjør det til en lek å prøve ny mat. Det finnes til og med morsomme matspill der ute som du kan bruke til å introdusere nye teksturer for barnet ditt.
• Hopping og balansering stimulerer likevektsansen. Trampoliner inne eller ute, husker, gåbiler, gyngehester og vipper er alle til god hjelp.
• Aromaterapi for luktfølsomhet gir ofte gode resultater. Eldre barn kan få en liten flaske med eterisk olje, for eksempel peppermynte, for å døyve lukter de synes er ubehagelige.
• Fri lek med søle, plastelina, sand, vann eller såpebobler bidrar til å forbedre bearbeidingen av berøringssansen. Å elte brøddeig er også en morsom og utfordrende aktivitet.
• Dypt trykk og vektdyner kan være fantastisk for barn som har utfordringer med berøring. Noen barn foretrekker lett berøring og trykk, mens andre har god nytte av tettsittende klær.

Det er viktig at uansett hvilken strategi eller gjenstand du prøver, er du konsekvent og bruker den i minst to uker før du går videre til noe annet. Fagpersonen eller terapeuten dere samarbeider med, vil veilede dere gjennom prosessen og anbefale konkrete hjelpemidler som kan støtte barnet ditt best mulig.

I tillegg til disse tipsene kan du laste ned appen vår, Speech Blubs, og utforske noen av våre fantastiske kommunikasjonsfremmende aktiviteter.