3 typer fonologiske prosesser og vansker
I denne artikkelen Definisjon og forklaring av fonologiske prosesser Ulike typer fonologiske prosesser Type 1: Substitusjoner Type 2: Assimilasjoner Type 3: Stavelsesstruktur
I denne artikkelen
- Definisjon og forklaring av fonologiske prosesser
- Ulike typer fonologiske prosesser
- Type 1: Substitusjoner
- Type 2: Assimilasjoner
- Type 3: Stavelsesstruktur
Er barnet ditt fortsatt veldig vanskelig å forstå, selv etter å ha fått artikulasjonstrening? Høres talen ut som utydelig mumling eller usammenhengende lyder? I så fall kan det hende barnet ditt strever med en annen form for talevanske knyttet til fonologiske prosesser.
Dette blogginnlegget tar for seg definisjonen av fonologiske prosesser og gir en enkel oversikt over de ulike typene feil som kan oppstå. Som alltid oppfordrer jeg alle som mistenker at barnet deres (eller et barn de kjenner) strever med dette, til å sjekke ut Speech Blubs 2 som et morsomt supplement til språktreningen hjemme og ta kontakt med en logoped for en grundig vurdering.
Definisjon og forklaring av fonologiske prosesser
Når barn lærer seg å snakke, bruker de helt naturlig visse talemønstre underveis i språkutviklingen. Små barn forenkler ordene på denne måten fordi de ennå ikke har finmotorikken eller ferdighetene som trengs for å uttale ordene helt nøyaktig og tydelig.
For eksempel hender det at barn sier «fly», men at det høres ut som «fy». De kan også utelate lyder i ordet, som å si «nana» i stedet for «banan». Det finnes mange slike mønstre i barns tale, og dette er helt normalt mens språket utvikler seg.
Vi kaller det en fonologisk vanske når disse mønstrene henger igjen etter alderen der barn flest har sluttet med dem, eller når feilene skiller seg markant ut fra det som er forventet. Et eksempel er et barn som fortsetter å bruke «reduplikasjon» – som å si «vava» for «vann» – i 4-årsalderen. Som logopeder vil vi da si at talen viser en forsinkelse, ettersom denne prosessen vanligvis forsvinner rundt 3-årsalderen.
Vi regner det som en vanske når barnet i stor grad bruker uvanlige eller forsinkede fonologiske mønstre. Når flere slike prosesser opptrer samtidig, kan det gjøre talen nesten umulig å forstå. Hvis du har et lite barn som snakker utydelig og som andre strever med å forstå, er det derfor viktig å få en utredning hos logoped for å kartlegge vanskene og legge en god plan for oppfølging.
Her gir jeg deg en oversikt over de vanligste prosessene, altså det vi logopeder oftest møter på. Vær klar over at det finnes mange flere, men i denne artikkelen holder vi oss til de viktigste!

Ulike typer fonologiske prosesser
Type 1: Substitusjoner
Substitusjoner – Dette er uttalevarianter der barnet bytter ut riktige lyder med andre lyder, noe som kan gjøre ordet vanskelig å forstå.
Bakre forenkling (backing) skjer når barnet erstatter lyder som lages foran i munnen med lyder som lages lenger bak. For eksempel kan barnet bytte ut /t/ eller /d/ med /k/ eller /g/, som å si «gate» for «date» eller «kopp» for «topp». Dette henger ofte sammen med mer sammensatte fonologiske vansker.
Fronting er det motsatte av bakre forenkling. Her byttes lyder som skal lages bak i munnen ut med lyder lenger fremme. For eksempel kan barnet si «tatt» i stedet for «katt». Denne prosessen forsvinner som regel rundt 3,5-årsalderen hos barn med typisk utvikling.
Gliding vil si at barnet erstatter flytende konsonanter som /r/ eller /l/ med halvvokaler som /v/ eller /j/. For eksempel kan barnet si «yød» for «rød» eller «baye» for «bare». Dette mønsteret kan være til stede hos barn med typisk utvikling helt opp til 6–6,5 års alder.
Stoppning (stopping) betyr at barnet erstatter frikativer som /f/ eller /s/ med lukkelyder som er korte og eksplosive, som /p/ eller /t/. For eksempel kan et barn si «tol» i stedet for «sol» eller «pisk» i stedet for «fisk». De fleste barn slutter med dette innen de fyller 5 år.
Vokalisering innebærer at en konsonant (ofte en /l/ eller /r/) byttes ut med en vokal, slik at slutten av ordet får en ren vokallyd.
Affrikering skjer når barnet erstatter en ren lukkelyd som /t/ eller /d/ med en affrikat (/ts/ eller /tʃ/-lignende lyder). Denne typen prosess forsvinner som regel ved 3-årsalderen.
Deaffrikering er når affrikater forenkles til enklere frikativer lenger fremme i munnen. Denne prosessen forsvinner vanligvis innen 4-årsalderen.
Labialisering vil si at en lyd som normalt ikke lages med leppene, blir uttalt med leppene i stedet. For eksempel kan barnet si «pil» i stedet for «bil» eller erstatte /t/ med en leppelyd som /p/.
Type 2: Assimilasjoner
Assimilasjoner oppstår når en lyd i ordet påvirkes av en annen lyd i det samme ordet, slik at barnet gjør lydene mer like hverandre enn de egentlig er.
Reduplikasjon skjer når barnet gjentar stavelser i et ord. For eksempel kan barnet si «flaske» som «fafa» eller «vann» som «vava». Dette forsvinner vanligvis ved 3-årsalderen.
Assimilasjon innebærer at barnet lar en lyd farges helt av en annen lyd i ordet. For eksempel kan barnet si «gog» eller «dodd» i stedet for «god». Denne prosessen avtar normalt innen 3-årsalderen.
Stemming (voicing) skjer når barnet gjør en ustemt konsonant i starten av ordet stemt, eller omvendt. Barnet kan for eksempel si «bok» som «pok» eller «tog» som «dog». Dette mønsteret forsvinner vanligvis innen 6-årsalderen.
Type 3: Stavelsesstruktur
Endringer i stavelsesstruktur skjer når barnet forenkler oppbygningen av et ord ved å utelate stavelser, fjerne lyder eller legge til lyder.
Konsonantforenkling (cluster reduction) skjer når to eller flere konsonanter står sammen, og barnet kutter ut en av dem. For eksempel kan ordet «tre» høres ut som «te», eller «stein» bli til «tein».
Sletting av sluttkonsonant betyr at den siste lyden i ordet utelates. For eksempel kan ordet «katt» bli til «ka», eller «båt» bli til «bå». Dette bør vanligvis opphøre ved 3-årsalderen.
Sletting av startkonsonant er når den aller første lyden i ordet faller bort. Barnet kan for eksempel si «ør» i stedet for «dør». Dette er sjeldnere i typisk utvikling og ses oftest ved mer uttalte fonologiske vansker.
Det finnes som nevnt mange flere former for uttalevarianter, men etter ti år som logoped er dette de mønstrene jeg ser oftest. Hvis du mistenker at barnet ditt har fonologiske vansker eller artikulasjonsvansker, bør du ta kontakt med en logoped for en vurdering – og sjekk gjerne ut Speech Blubs 2 for morsomme øvelser dere kan gjøre hjemme som del av logopedi!
Av Stacie Bennett