Bør jeg vente på at 2-åringen min begynner å snakke?

Legen sa altså at 2-åringen din etter hvert vil begynne å snakke, men du er bekymret. En muntlig samtale inneholder både intensjon, produksjon og forståelse.

I denne artikkelen

• Faktorer som påvirker forsinket taleutvikling
• • Å oppdra et barn i et flerspråklig hjem
  • For mye skjermtid
  • Utilstrekkelig sosial interaksjon
• Hva bør jeg gjøre mens jeg venter på barnets første ord?
• • Vær i samspill! Snakk sammen!
• Kjennetegn ved barnerettet tale

Hvis du snakket mye med barnet ditt før fødselen, vil det forstå språk mye tidligere enn det selv begynner å snakke. Å lage forståelig tale krever pustekontroll fra og av lungene, gjennom svelget for å lage lyd, og deretter munn- og nesehulen for å forme lyden. Det er mye fysisk arbeid for en 2-åring som aldri har formet et ord før.

Forsinkelser i tale- og språkutviklingen skyldes vanligvis at barnets taleapparat fortsatt er under utvikling, og/eller at det tar lengre tid å bearbeide lydene og ordene som høres.

Hvis du trenger profesjonell hjelp og ønsker en utredning, er avgjørelsen om å vente opp til deg, selv om legen din anbefaler det, for det er bare et tidsspørsmål før barnet begynner å snakke. Småbarns taleutvikling er forskjellig fra barn til barn, så ikke bekymre deg.

Faktorer som påvirker forsinket taleutvikling

Før vi snakker om hvordan du kan hjelpe barnets tale hjemme, la oss se på noen faktorer som kan være årsaken til lengre responstid og forsinket taleutvikling generelt.

Å oppdra et barn i et flerspråklig hjem

Å snakke mer enn ett språk hjemme betyr mer og lengre bearbeiding av språk. Et tospråklig barn trenger mer prosesseringstid enn et enspråklig barn, og de første ordene eller setningene kommer vanligvis litt senere. Men ikke bli motløse, kjære flerspråklige familier! Faktisk er det mange kognitive fordeler med å snakke mer enn ett språk, som forbedret evne til oppgavebytte, multitasking, kreativitet og mer!

Interessant nok blander ikke tospråklige barn sammen talespråkene sine, men forstår dem heller som distinkte og separate systemer.

For mye skjermtid

En rekke studier viser at TV gjør svært lite for å fremme språklæring hos barn under 2 år. Sammenlignet med levende samspill, er det å fange opp språk fra TV-skjermen et langt dårligere alternativ.

Jim, en hørende gutt med døve foreldre, tilbrakte mye tid foran TV-en, da dette var hans primære kilde til engelsk. Da han nærmet seg 4 år, var ikke bare språket hans forsinket, men han visste også svært lite om hvordan han skulle sette sammen ord til grammatiske setninger. Setningene hans lød omtrent slik: Dette er hvordan fly; Jeg vil ha den lage; Hus pipe mitt hus pipe (Saxton, 2018; Sachs, Bard, & Johnson 1981).

American Academy of Pediatrics (AAP) anbefaler ingen TV for barn under 2 år, og ikke mer enn 2 timer om dagen for barn over 2 år. For den sistnevnte aldersgruppen anbefales rolige TV-programmer som Sesam stasjon og Blue’s Clues, da de fokuserer på å fremme problemløsning, historielogikk og mønstergjenkjenning.

Speech Blubs-appen passer også inn i denne kategorien, ettersom det er en stemmestyrt app for logopedi som inneholder mange morsomme, ekspertgodkjente aktiviteter som har til hensikt å forbedre barnets generelle språkferdigheter.

Hva bør jeg gjøre mens jeg venter på barnets første ord?

Vær i samspill! Ta en samtale!

Naturen har allerede gjort sitt; menneskehjernen er medfødt disponert for å tilegne seg språk. For å utnytte denne evnen fullt ut, er samtale og samspill helt avgjørende.

Språket barn hører fra foreldre og andre er drivstoffet som holder maskineriet i gang og skaper en moden språkforståelse som sluttprodukt.

Matthew Saxton (2018)

Som vist i tilfellet med Jim, er ikke ren lytting nok til å oppnå flytende språk. Har du noen gang sunget med på en sang og innsett at du ikke aner hva teksten betyr? Nettopp! Lytting og språkinntrykk må kombineres med samspill. Det er gjennom samspill vi øver oss på å uttrykke meningene våre med ord.

Forskning viser at jo mer interaktive og pratsomme foreldrene er med barna sine, desto mer drar barna nytte av det i form av mer sammensatt grammatikk og bearbeiding av tale. Denne fordelen skyldes at foreldrene bruker et rikt ordforråd, varierte setninger, nye ideer i hverdagen og i samtaler med barnet. Når det er sagt, er det å snakke med barnet ditt noe du bør prioritere, selv i en travel hverdag for yrkesaktive foreldre.

Hva du kan gjøre nå

Her er noen ting du kan gjøre sammen med barnet ditt for å oppmuntre språkutviklingen.

1. Øv på å hilse på barnet regelmessig. «God morgen, god natt, hei, ha det.» Be barnet hente noe til deg mens du peker på gjenstanden. Det hjelper alltid å gi litt ros når barnet klarer det.
2. Prøv å lokke frem et svar ved å stille engasjerende spørsmål. «Har du lyst til å gå i parken? Vil du ha juice?» Ved også å vekke følelser, kan du over tid få et ettordsvar som «Park!» eller «Juice!»
3. Snakk om det som skjer her og nå. Barn lærer bedre når gjenstanden dere snakker om er i synsfeltet deres. «Se! Et tog.»
4. Selv om vi begrenser skjermtiden, elsker barn når andre viser interesse for de rolige favorittprogrammene deres på TV. Dette er en utmerket mulighet for tilknytning og samspill. Du kan lære deg kjenningsmelodien til programmet, vise interesse for handlingen, peke og benevne tingene på skjermen, og til og med uttrykke forundring over spennende ting som skjer. Barnet ditt vil synes dette er morsomt og begynne å herme etter deg for å fange oppmerksomheten din på ting det finner interessant. Det samme gjelder ved høytlesning og lek med leker.
5. Oppmuntre til lek med andre barn. Gjennomsnittsbarnet begynner å få venner rundt 2-årsalderen. Andre på samme alder har lignende interesser. Leken vil være kommunikativ og inneholde observasjon, imitasjon og samarbeid.
6. Til slutt: samhandle med barnet ditt slik du ville gjort med alle andre. Snakk om alt mulig som er direkte relevant for barnet. «Hvem er klar for en dusj?», «Er du sulten?», «La oss gå og spise pizza», «Kan du hente skoene dine til meg?», «Vil du hjelpe meg med å vaske bilen i dag?», «Har du lyst til å bli med på butikken?», «Klarer du å ta på deg sokkene helt selv?», «Oi, så flink du var!», «Kjempebra!» og «Gi meg en high five!»

Kjennetegn ved barnerettet tale (CDS)

Vi snakker ulikt til ulike personer. Tenk på hvordan du snakker til en potensiell sjef på et jobbintervju. Sammenlign det så med hvordan du snakker med en nær venn, partneren din eller et søsken. Sannsynligvis snakker du ulikt til hver av dem. Det samme gjør vi når vi snakker med spedbarn og småbarn. Dette talemønsteret omtales gjerne som barnerettet tale (CDS).

Barnerettet tale er dynamisk. I stedet for å være fastlåst, finjusterer og tilpasser foreldre ubevisst måten de snakker på etter hvert som barnet blir eldre og språket utvikler seg. Endringene i den barnerettede talen er subtile og vanskelige å oppdage, men ettersom disse endringene skjer gradvis fra dag til dag, vil foreldrene etter hvert gå helt over til voksenrettet tale etter hvert som barnet når en viss modenhet og alder.

I barnerettet tale snakker vi langsommere, går opp i toneleie, overdriver og legger trykk på følelsene våre. Selv om barnerettet tale ikke er en forutsetning for å lære språk, gir det bedre bearbeiding av talen og en dypere forståelse av rollen trykk, tonehøyde, varighet og lydstyrke spiller for å formidle følelser, i tillegg til at det hjelper barnet med å skille spørsmål fra beskjeder og vanlige setninger.

Ikke bekymre deg, du vil få småtassen din til å snakke før du aner. Ta kontakt med en logoped og få barnet ditt undersøkt hvis du er i tvil. Øv også gjerne med Speech Blubs for å øve på de første lydene og ordene.

Referanser:

• Saxton, M. (2018). Child Language: Acquisition and Development. SAGE Publications Ltd.
• Strunk, S. J. D., Bard, B., & Johnson, M. L. (1981). Language Learning with Restricted Input: Case Studies of Two Hearing Children of Deaf Parents. Cambridge University Press.