Er det en sammenheng mellom synestesi og autisme?

I denne artikkelen

• Hva er synestesi?
• Diagnostisering av synestesi
• Hvem utvikler synestesi?

Hva er synestesi?

Synestesi er en tilstand der én sans (for eksempel hørsel) oppleves samtidig som om den oppfattes av en eller flere andre sanser, som for eksempel synet. Laura Moss sier at «Synestetikere – eller personer som har synestesi – kan se lyder, smake ord eller kjenne en følelse på huden når de lukter bestemte dufter. De kan også se abstrakte konsepter som tid projisert i rommet rundt seg.»

En annen form for synestesi kobler objekter som bokstaver, former, tall eller personnavn sammen med en lukt, farge eller smak. Enkelt forklart betyr dette at en person med synestesi kan oppleve tallet «2» som «blått».

Ordet synestesi kommer fra to greske ord: syn (sammen) og aisthesis (persepsjon/sansning). Synestesi betyr altså bokstavelig talt «samlet sansning» (Neuroscience for Kids). 

Synestesi er et sjeldent fenomen som bare forekommer hos omtrent 1 % av befolkningen. Det er verken en forstyrrelse eller en funksjonsnedsettelse; eksperter omtaler det heller noen ganger som en «ekstrem evne».

Synestesi kan oppstå med hvilke som helst av sansene, men det vanligste er fargede bokstaver og tall. 

Så langt vet vi at en person med synestesi for eksempel kan se ordet «fly» som mintgrønt eller tallet «4» som mørkebrunt. Det finnes også synestetikere som hører lyder som respons på lukt, som lukter ting som respons på berøring, eller som kjenner en fysisk følelse som respons på synsinntrykk. Omtrent enhver kombinasjon av sanser er mulig.

Noen mennesker har synestesi som involverer tre eller enda flere sanser, men dette er ekstremt sjeldent.

Synestetiske opplevelser er unike for hver enkelt person. Forskjellige personer med synestesi er nesten aldri enige om opplevelsene sine. Med andre ord: Selv om én synestetiker opplever bokstaven «q» som blå, kan en annen se «q» som oransje (Neuroscience for Kids). 

https://www.youtube.com/watch?v=rkRbebvoYqI

Diagnostisering av synestesi

Dessverre finnes det ingen entydig metode for å diagnostisere synestesi. Men dr. Richard Cytowic, en ledende forsker på synestesi, har utarbeidet konkrete retningslinjer som leger og forskere kan bruke for å finne ut om et barn har synestesi.

Disse retningslinjene for opplevelsestyper omfatter:

• Ufrivillig: Synestetikere tenker ikke aktivt over opplevelsene sine; de bare skjer. 
• Projisert: I stedet for å oppleve noe for sitt «indre øye», slik som når man blir bedt om å forestille seg en farge, ser en synestetiker ofte fargen faktisk projisert utenfor kroppen. 
• Varig og generisk: Opplevelsen må være den samme hver gang. Hvis du for eksempel kjenner smaken av sjokolade når du hører Beethovens Fiolinkonsert, må du alltid smake sjokolade når du hører den. Opplevelsen må også være enkel/generisk – det vil si at du kan se farger, linjer eller former som respons på en viss lukt, men du vil ikke se noe komplekst som et rom fylt med mennesker, møbler og bilder på veggen.
• Lett å huske: Ofte er den sekundære synestetiske opplevelsen lettere å huske enn selve grunnopplevelsen. En synestetiker som for eksempel alltid forbinder fargen lilla med navnet «Laura», vil ofte huske at personens navn er lilla, fremfor å faktisk huske navnet «Laura».
• Emosjonell: Sanseopplevelsene kan utløse følelsesmessige reaksjoner, som for eksempel velbehag.

Hvem utvikler synestesi?

Det finnes så langt bare én studie som har undersøkt hvem som har større sannsynlighet for å utvikle synestesi. Den viser at tilstanden er vanligere blant kvinner, venstrehendte, personer med normal eller over gjennomsnittlig intelligens, og personer som har et nært familiemedlem med diagnosen. 

Ved første øyekast virker synestesi og autisme som vidt forskjellige tilstander, der synestesi defineres som en «sammensmelting av sansene» hvor musikk kan utløse farger eller ord kan utløse smaker. Til sammenligning kjennetegnes autisme i hovedsak av utfordringer med sosial forståelse og kommunikasjon.

Ny forskning viser imidlertid at begge grupper rapporterer om økt sensorisk sensitivitet, slik som aversjon mot visse lyder og lys, samt forskjeller i tendensen til å legge merke til detaljer.

Synestetikerne rapporterte imidlertid vanligvis ikke om vansker knyttet til de tradisjonelle kommunikative symptomene som vanligvis kjennetegner autisme. Selv om forskning viser at det finnes koblinger mellom de to tilstandene, ser disse ut til å være sensoriske snarere enn sosiale (Science Daily). 

Foreløpig forskning tyder på at synestesi er spesielt utbredt blant personer med autisme som også har ekstraordinære «savant»-ferdigheter, som overlegne evner innen regning, hukommelse og kunst. Tenk bare på filmen «Rain Man». Personer med trekk av ekstremt høy intelligens har større sannsynlighet for å ha synestesi. 

Dette er en utrolig spennende tilstand, og hvis du tror at barnet ditt viser tegn på synestesi, bør du absolutt bestille en time hos legen din, en psykolog eller en nevrolog – selv om de fleste faktisk oppdager det selv. Det finnes til og med flere tester på nettet man kan ta selv.

Det er på ingen måte noe negativt. Tvert imot kan det hjelpe dem senere i livet med hukommelse og gjenkalling av informasjon!