Er oppmerksomhetsspennet til småbarnet ditt typisk?

For å inkludere enda mer, kan oppmerksomhetsspennet til nevrotypiske barn være svært annerledes enn hos barn med ADHD eller barn på autismespekteret. Denne bloggartikkelen utforsker barns oppmerksomhetsspenn for å gi litt perspektiv på hvor forskjellige barn faktisk kan være.

I denne artikkelen

• Generell tommelfingerregel
• • Gjennomsnittlig oppmerksomhetsspenn etter alder
• Slik forlenger du barnets oppmerksomhetsspenn
• Autismespekterforstyrrelse (ASF) og oppmerksomhetsspenn
• ADD og ADHD
• Skjermtid
• Hold ut

På den annen side sier dr. Ralph Lewis ved Sunnybrook Health Sciences Centre i Toronto: «Faktisk har personer som er overdrevent fokuserte (helt til høyre på 'bjellekurven' for oppmerksomhetsspenn) også utfordringer. De har en tendens til å være pirkete, tvangspregede, ufleksible og perfeksjonistiske, og de kan gå glipp av helhetsbildet.»

Derfor er det viktig å verdsette der barnet ditt er akkurat nå, og nyte veien de går.

Generell tommelfingerregel

Eksperter har faktisk en generell tommelfingerregel for å beregne det gjennomsnittlige oppmerksomhetsspennet til nevrotypiske barn. Gang 2–5 minutter med hvert år av barnets alder. Dette spennet tar høyde for det faktum at HVERT barn er unikt.

Eksperter på barns utvikling sier vanligvis at et rimelig oppmerksomhetsspenn å forvente av et barn, er to til tre minutter per leveår. Det er tidsrommet et nevrotypisk barn klarer å holde fokus på en gitt oppgave.

Gjennomsnittlig oppmerksomhetsspenn etter alder

Alder

Oppmerksomhetsspennets varighet

2

4–10 min.

3

6–15 min.

4

8–20 min.

5

10–25 min.

6

12–30 min.

7

14–35 min.

8

16–40 min.

9

18–45 min.

10

20–50 min.

Kilde: redcrayonimagination.com

Det er verdt å merke seg at noen utviklingsforskere setter den øvre grensen til fem minutter per leveår, noe som betyr at en 2-åring kan være i stand til å fokusere på en oppgave i opptil 10 minutter om gangen. Dette er selvfølgelig bare generaliseringer. Hvor lenge et barn virkelig klarer å fokusere, avhenger i stor grad av faktorer som:

1. Mengden støy eller forstyrrelser i nærheten
2. Om barnet er sultent eller har et dårlig kosthold
3. Hvor på spekteret barnets naturlige evne til å være målrettet ligger
4. Hvor stresset barnet føler seg
5. Hvor trøtt barnet er / tidspunktet på dagen
6. Barnets generelle helse – det er vanskelig å konsentrere seg hvis man har vondt noe sted
7. Hvor mye passiv skjermtid barnet har hatt
8. Hvor mye kvalitetstid barnet har hatt med foreldrene
9. Om barnet har tilstander/diagnoser eller depresjon
10. og hvor interessert barnet er i aktiviteten.

Men hvis barnets oppmerksomhetsspenn er kortere enn gjennomsnittet, er det verdt å ta tak i.

Én måte er å være proaktiv og engasjere barnet i aktiviteter som forbedrer oppmerksomhetsspennet. Her er noen strategier:

Slik forlenger du barnets oppmerksomhetsspenn

Her er noen enkle strategier som kan hjelpe barnet ditt med å finne bedre fokus:

• Bruk aktiviteter som engasjerer barnet kreativt
• Gjør oppgaven morsom, om mulig.
• Knytt oppgaven til noe barnet er interessert i
• Prøv fikleleker (fidget toys), en bred kategori av produkter som barn kan fikle med mens de fokuserer på andre oppgaver.
• Følg opp hyppig underveis. Del oppgavene inn i mindre trinn. Gi belønninger.
• Legg inn korte bevegelsespauser.
• Vær fysisk i nærheten når du gir beskjeder
• Øv på konsentrasjonsfremmende aktiviteter som puslespill, byggesett osv.
• Spis, drikk og gå på toalettet
• Ros positiv atferd
• Vit når du bør be om hjelp

Autismespekterforstyrrelse (ASF) og oppmerksomhetsspenn

De fleste barn med ASF har et kortere oppmerksomhetsspenn enn nevrotypiske barn. Som lærer er dette viktig kunnskap å ha, slik at jeg kan planlegge undervisningen og ta hensyn til det. Ethvert barn som strever med å fokusere, blir veldig raskt lei og frustrert. Dette er ingen god måte å tilbringe hver eneste skoledag på! Å lære gjennom en linse av frustrasjon skaper problemer med å forstå, ta til seg og huske tingene vi lærer bort. Men dette fører også med seg andre, dypere utfordringer.

Selvtillit, selvbilde og motivasjon blir dårligere enn det kunne ha vært. Ifølge Autism Parenting Magazine sier «færre enn halvparten av barn og unge på autismespekteret at de trives på skolen, og fem av ti sier at lærerne deres ikke vet hvordan de skal støtte dem.» Vi må gjøre det bedre for barna våre. Første steg er å informere læreren til et barn med ASF, slik at de kan legge til rette for best mulige læringsopplevelser. Da kan de lage undervisningsopplegg som hjelper alle.

ADD og ADHD

Barn med oppmerksomhetssvikt (ADD) eller oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet (ADHD) viser ofte en kombinasjon av symptomer som kort oppmerksomhetsspenn, impulsivitet og noen ganger hyperaktivitet. Likevel er ikke alle barn med ADHD hyperaktive. Gutter blir også oftere født med denne biologiske tilstanden enn jenter.

Nettstedet til legene ved Columbia University er en fantastisk ressurs om dette. På nettsiden definerer de tilstanden, beskriver symptomene og de tre undergruppene, går nærmere inn på hyperaktivitet, og tar for seg diagnostisering og behandling. Vi anbefaler varmt å ta en titt på siden deres.

Når det gjelder oppmerksomhetsspenn, skriver de:

Barn i barneskolealder kan ha andre symptomer i tillegg til vansker med å fokusere, som for eksempel:

• å handle uten å tenke seg om først
• emosjonell ustabilitet
• vansker med å holde orden på ting som lekser og bøker
• vansker med planlegging
• manglende evne til å fullføre lekser eller plikter
• lav frustrasjonsterskel
• problemer med å dele, vente på tur og la andre snakke
• tilbøyelighet til uhell og ulykker
• vansker med å ta gode avgjørelser

Folk er forskjellige når det gjelder hvor naturlig fokuserte de er, og i evnen til å opprettholde denne typen motivasjon. Som med alle personlighetstrekk finnes det et spekter av oppmerksomhetsspenn i befolkningen: Noen har rett og slett et lengre oppmerksomhetsspenn fra naturens side, mens andre naturlig har et kortere oppmerksomhetsspenn. Som de fleste egenskaper er dette delvis genetisk bestemt. Biologien bak dette er fascinerende og et voksende forskningsfelt som fortjener oppmerksomheten vår.

Skjermtid

En nylig artikkel i Slate siterte UNICEF på at «de negative effektene av skjermtid for babyer og småbarn spenner fra kortere oppmerksomhetsspenn til lavere empati.» Forskningen på dette utvikler seg svært raskt, delvis på grunn av covid-19-pandemien og den tilhørende økningen i skjermbruk. Vi lover å følge nøye med på hvordan man kan øke barns oppmerksomhetsspenn, og vi vil oppdatere artikkelen fortløpende.

Hold ut

Kjære foreldre, hold ut! Det finnes mange ressurser på nettet som kan gi deg ideer til hvordan du kan støtte barnet ditt gjennom denne fasen. Ikke nøl med å rådføre deg med en logoped dersom du trenger mer direkte veiledning!