Autismespekterforstyrrelse (ASD): Den komplette guiden

Begrepet autisme betyr ikke det samme som det en gang gjorde. «Autisme» ble opprinnelig brukt i 1911 av den tyske psykiateren Eugen Bleuler for å beskrive et sett med alvorlige symptomer på schizofreni. Denne misforståelsen vedvarte helt til 1960-tallet, da barnepsykologi ble en anerkjent vitenskap.

Guide til autismespekterforstyrrelser:

• Noen vanlige myter om ASD:
• Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelse
• Tidlige tegn på autisme
• Regresjon i utviklingen
• Hvordan ASD diagnostiseres
• Årsakene til autisme
• Autisme og arv
• ASD og hyperemesis gravidarum
• Behandling og verktøy ved autisme
• Floortime-leketerapi
• IOP-mål for autisme
• Videomodellering og autisme
• Autisme og tale
• ASD og forsinket språkutvikling
• Ikke-verbal autisme
• • Måter å stimulere språkutviklingen på hjemme
• PECS og autisme
• Slik tilpasser du PECS for barnet ditt
• Stimming-atferd
• Oral stimming
• Sensoriske vansker
• Synestesi og autisme
• Matvegring og autisme
• Ressurser, bøker og magasiner om autisme for foreldre

I dag kalles autisme for autismespekterforstyrrelse (ASD).  Begrepet brukes for å beskrive en sammensatt utviklingsforstyrrelse som påvirker kommunikasjon og sosiale ferdigheter, og som først viser seg i barndommen.  Når vi snakker om ASD, er det viktig å skille myter fra fakta om denne diagnosen.

Velkommen til serien vår med komplette guider, der vi samler bloggforfattere rundt et viktig tema som utforskes i dybden på bloggen vår. Denne guiden tar for seg det foreldre trenger å vite om autismespekterforstyrrelse (ASD). Du kan laste ned hele guiden som e-bok her:

Noen vanlige myter om ASD inkluderer:

Autisme kan kureres.  

• Fakta: Autisme kan ikke kureres. Det er en livslang utviklingsforstyrrelse.

Personer med autisme kan ikke leve et selvstendig og vellykket liv.

• Fakta: Mennesker med autisme kan leve meningsfulle, lykkelige og selvstendige liv ved hjelp av logopedi og ergoterapi.

Årsaken til autisme er dårlig oppdragelse.

• Fakta: Det finnes ingen enkeltstående kjent årsak til autisme. Forskning tyder på at autisme utvikles før fødselen.

Personer med autisme snakker ikke.

• Fakta: Autisme er sammensatt. Noen utvikler tale helt som forventet, mens andre kommuniserer ved hjelp av en kombinasjon av ord, gester og kommunikasjonshjelpemidler.

Disse vanlige misoppfatningene om autisme understreker behovet for mer kunnskap.  Det er nettopp derfor april er den internasjonale autismemåneden.  For å forstå denne utviklingsforstyrrelsen bedre, må foreldre vite hvordan man gjenkjenner tilstanden som rammer 1 av 110 barn.

Tidlige tegn på autismespekterforstyrrelse

Autisme er en sammensatt tilstand der ingen barn eller voksne har nøyaktig de samme tegnene og symptomene.  Den påvirker også ulike områder i en persons liv.  Mens ett område kan være sterkt påvirket, kan et annet område ikke vise noen tegn til autisme i det hele tatt.  For eksempel kan et barn streve med sensoriske utfordringer, men likevel føre en fin samtale frem og tilbake.

Tidlige tegn på autisme

https://www.youtube.com/watch?v=z7NeBs5wNOA

Sosialt

• Vansker med å selvregulere følelser
• Vansker med å tilpasse seg nye omgivelser
• Klarer bare å fokusere på én oppgave om gangen
• Svarer ikke riktig på spørsmål, eller svarer ikke i det hele tatt
• Klarer ikke å kommunisere i en gjensidig samtale
• Vansker med å relatere seg til andre

Språk 

• Tap av språkferdigheter som tidligere var innlært, rundt treårsalderen
• De første ordene er substantiver (gjenstander) i stedet for egennavn (navn) og verb (handlinger)
• Ikke-kommunikative gester og uttrykk er forsinket i løpet av det første leveåret (som å vinke ha det eller peke)
• Gjentar ord umiddelbart etter at de er hørt, også kjent som «ekkolali». Forsinket ekkolali forekommer også, der barnet gjentar ord de har hørt timer, dager eller uker i forveien.
• Begrenset blikkontakt med andre
• Talen kan høres monoton eller robotaktig ut, og ordene flyter kanskje ikke naturlig sammen
• Forstår ikke sosiale normer for kommunikasjon, som stemmestyrke eller det å ikke snakke i munnen på andre
• Vansker med å forstå humor eller sarkasme
• Har et sterkt behov for struktur og forutsigbarhet
• Viser lite eller ingen frykt
• Vansker med å planlegge eller organisere oppgaver
• Svake problemløsningsferdigheter
• Bruker ikke leker på forventet måte eller til det de er ment for
• Repetitiv lek

Atferd og følelsesregulering

• Takler endringer i rutiner dårlig
• Vansker med å anvende tillærte ferdigheter
• Bruker gjenstander på uvanlige måter, eller knytter seg veldig til bestemte gjenstander eller leker
• Stimming-atferd (vugging, biting/tygging, veiving med hendene)
• Uvanlige måter å uttrykke følelser på (utagerende atferd, nedsmeltinger, raserianfall, stikke av)
• Repetitive og rigide mønstre i lek, interesser og atferd
• Vansker med egenledelse og selvregulering

Sensorisk og spising

• Overreagerer eller underreagerer på sanseinntrykk fra omgivelsene, som lys, lyd og sosiale situasjoner
• Leker for seg selv
• Svært selektiv med mat på grunn av sensoriske utfordringer
• Foretrekker et svært begrenset utvalg av matvarer

Regresjon i utviklingen

Utviklingsmessig regresjon skjer når et barn mister en ferdighet det allerede hadde lært.  Et barn som har sluttet med bleie, begynner plutselig å tisse på seg igjen.  Et barn som pratet mye, går tilbake til å bable eller bruke tulleord.  For mange barn er en slik regresjon bare midlertidig, og kan skyldes at de holder på å mestre en ny ferdighet eller går gjennom en stor livsomveltning.

Utviklingsmessig regresjon skjer når et barn mister en ferdighet det allerede hadde lært.

Men for noen barn skyldes regresjonen at autismesymptomer begynner å melde seg.  I løpet av det første leveåret utvikler mange barn som senere får en autismediagnose seg helt som forventet.  Det er fullt mulig for et barn under ett år å ikke vise noen tegn til autisme.  Men når barnet fyller to år, legger mange foreldre merke til tegn på autisme som barnet ikke har vist tidligere.  

Hvis et barn opplever en utviklingsmessig regresjon som ikke kan forklares med innlæring av en ny milepæl eller en stor forandring i livet, bør det gjøres en utredning eller screening for autisme.

Hvordan ASD diagnostiseres

Når et barn viser tegn til autisme eller en utviklingsmessig regresjon, bør det gjennomføres en utredning for autismespekterforstyrrelse (ASD).  Noen barn får diagnosen så tidlig som ved 18 måneders alder.  For de fleste skjer diagnostiseringen etter at de har fylt to år.

Selv om alle barn bør screenes for autisme ved 9, 18 og 24 eller 30 måneder av fastlege eller helsestasjon, kan tegn på autisme likevel bli oversett. Noen barn med høyere risiko for utviklingsforstyrrelser kan ha behov for ekstra oppfølgingstimer for videre kartlegging.

Diagnostiseringsprosessen for autisme foregår gjerne i tre trinn. 

Trinn 1: Screening

Før et barn får en diagnose, må det gjennom en innledende screening.  Dette tar rundt 15 minutter og innebærer en samtale og observasjon av barnets oppnådde og forsinkede milepæler og ferdigheter.  For barnet er denne screeningen helt stressfri.  Alt barnet trenger å gjøre, er å leke. Legen vil observere og engasjere seg i leken for å se hvordan barnet snakker, lærer og oppfører seg.

Trinn 2: Barnelege med spesialisering i utvikling

Dersom legen etter den innledende screeningen vurderer at videre utredning er nødvendig, henvises barnet videre til en barnelege med spesialisering i barns utvikling (eller habiliteringstjenesten). Dette er leger som har spisskompetanse på barns utvikling, og som kan identifisere en rekke atferds- og utviklingsforstyrrelser hos barn.

Disse legene kan også hjelpe til med å:

• Bistå i planleggingen av tilrettelegging og tjenester i barnehage og skole
• Skrive ut medisiner 
• Iverksette medisinske utredninger
• Gi langsiktig oppfølging av barnets utvikling i pedagogiske tilbud og atferdsoppfølging

Trinn 3: Fullstendig og omfattende utredning

Etter at barnet har vært hos en barnenevrolog eller utviklingspediater, gjennomføres en fullstendig tverrfaglig utredning. Dette er en grundigere prosess som involverer barnenevrolog, logoped og barnepsykolog. Sammen vil disse fagpersonene avgjøre om barnet har autisme.

For å avgjøre om et barn viser tegn på autisme eller ikke, brukes fire vanlige verktøy for å diagnostisere ASD:

1. Autism Diagnostic Interview (ADI) – Vurderer barnet eller den voksne innen tre hovedområder av atferd: sosial samhandling, kommunikasjon/språk, samt begrensede og repetitive interesser og atferd.
2. Autism Diagnostic Observation Schedule (ADOS) – Undersøker sosial samhandling, lek, kommunikasjon og hvor fantasifullt barnet bruker ulike materialer.
3. Childhood Autism Rating Scale (CARS) – Brukes kun for barn over to år og gir en grundig vurdering av barnets atferd, evner og kjennetegn.
4. Gilliam Autism Rating Scale (GARS) – Egnet for diagnostisering av barn over tre år, og viser foreldre, lærere og klinikere alvorlighetsgraden av vanskene.

Årsakene til autisme

Selv om det finnes mange myter om hva som forårsaker autisme, finnes det ingen enkeltfaktor som alene forårsaker tilstanden. Forskningen viser i stedet at autisme skyldes et komplekst samspill av ulike faktorer.

Så langt peker forskningen på sju faktorer som kan ha betydning for at et barn utvikler autisme.

1. Genetikkens rolle

I befolkningen generelt er sannsynligheten omtrent 1 av 68, eller cirka 1,5 %, for å få et barn med autisme. Men ettersom familiemedlemmer deler arvemateriale, har familier som allerede har ett barn med autisme 20 % høyere risiko for å få et barn til med diagnosen. Risikoen øker til 30 % dersom familien allerede har to eller flere barn med autisme.

Svenske forskere fant en sammenheng mellom familiens historikk med psykiske og nevrologiske tilstander som ADHD, schizofreni eller depresjon, og sannsynligheten for å få et barn med autisme. Resultatene viste:

• Barn med en forelder eller et søsken med psykiske eller nevrologiske tilstander hadde 4,7 ganger høyere risiko
• Barn i familier med psykiske og nevrologiske tilstander hadde 7,6 ganger høyere risiko for å utvikle autisme kombinert med psykisk utviklingshemming.

Andre studier viser lignende funn, og peker på økt forekomst av autisme dersom et søsken har ADHD, eller en forelder strever med depresjon, angst, bipolar lidelse eller schizofreni.

2. Fødselskomplikasjoner

Tidsskriftet American Journal of Perinatology fant at barn hadde økt risiko for å utvikle autisme dersom de opplevde komplikasjoner under fødselen. Fødselskomplikasjonene med sterkest påvist sammenheng med autisme inkluderer:

• Preeklampsi (svangerskapsforgiftning)
• For tidlig løsning av morkaken fra livmorveggen
• Seteleie eller tverrleie ved fødsel
• Oksygenmangel under fødselen (asfyksi)
• Navlesnorfremfall eller eksponert navlesnor

Selv om ingen enkeltstående fødselskomplikasjon kan fastslå om et barn vil utvikle autisme eller ikke, viser forskning at barn som har opplevd komplikasjonene ovenfor, har en forhøyet risiko.

3. Genetiske tilstander

Selv om det er sjelden, kan genetikk utgjøre en vesentlig faktor for risikoen for å utvikle autisme. Både Retts syndrom og Fragilt X-syndrom har vist seg å gi barn en høyere risiko for å få en autismediagnose.

Det må likevel bemerkes at begge disse tilstandene er svært sjeldne og skyldes spesifikke genmutasjoner.

4. Høyere alder hos foreldrene

Enkelte forskningsstudier fra Danmark, Israel, Sverige og California har funnet at menn over 40 år har opptil seks ganger høyere sannsynlighet for å få et barn med autisme. Forskere antar at menn som får barn etter fylte 40 år, kan ha autistiske trekk som har bidratt til at de har etablert parforhold og stiftet familie senere i livet.

Andre studier har imidlertid vist sprikende resultater som kan svekke denne hypotesen. Selv om høy foreldrealder ikke kan utelukkes som en medvirkende faktor, regnes det fremdeles som en teori uten entydig forskningsstøtte.

5. Lav fødselsvekt

Lav fødselsvekt defineres vanligvis som under 2500 gram. Når et barn fødes med lav vekt og/eller for tidlig, kan det hende at fosteret ikke har fått optimal vekstutvikling i magen. Det amerikanske folkehelseinstituttet CDC fant at barn med fødselsvekt under 2500 gram hadde en 2,3 ganger høyere risiko for autisme. Samme studie viste også at jenter født med lav vekt hadde en tredoblet risiko.

6. Eksponering for miljøgifter

Tungmetaller og miljøgifter antas av noen å være medvirkende faktorer til autisme. Dette er imidlertid bare en hypotese, og per i dag finnes det ingen entydig forskning som underbygger den.

The Children’s Environmental Health Center lister opp 10 vanlige giftstoffer og kjemikalier som mistenkes å kunne spille en rolle. Gravide anbefales derfor å begrense eksponeringen for følgende 10 miljøgifter:

1. Perfluorerte stoffer (PFAS)
2. Hormonforstyrrende stoffer
3. Metylkvikksølv
4. Bly
5. Organofosfat-plantevernmidler
6. PCB-er
7. Klororganiske plantevernmidler
8. Bromerte flammehemmere
9. Bly
10. Bileksos

7. Virusinfeksjoner

Ifølge forskning fra American Society for Microbiology hadde gravide kvinner med pågående infeksjoner en fordoblet risiko for å få et barn med autisme. Nærmere bestemt har enkelte virusinfeksjoner blitt koblet til utvikling av autisme i forskningslitteraturen.

Disse seks virusinfeksjonene i svangerskapet ser ut til å doble risikoen for at barnet utvikler autisme:

• Cytomegalovirus (CMV)
• Meslinger
• Epstein-Barr-virus
• Røde hunder (rubella)
• Humant herpesvirus 6 (HHV-6)
• Herpes simplex-virus 1 og 2

Forskningen peker mot et samspill mellom biologiske faktorer og miljøpåvirkninger som sammen bidrar til at autisme utvikles – ikke bare én enkeltstående årsak. Med økt forskningsinnsats handler det om å avdekke hvilke spesifikke kombinasjoner av faktorer som direkte påvirker utviklingen av autisme.

https://www.youtube.com/watch?v=wKlMcLTqRLs

Arvelighet og autisme

Siden vi vet at arveanlegg kan spille en rolle i spørsmålet om årsaker til autisme, er det viktig å se nærmere på noen vanlige kjennetegn knyttet til arv og autismediagnoser.

• Personer med et familiemedlem med autisme har større sannsynlighet for selv å få diagnosen
• Gutter diagnostiseres oftere med autisme enn jenter
• Vaksinerte og uvaksinerte barn har nøyaktig samme risiko for en autismediagnose
• Barn med eldre foreldre ser ut til å ha en noe forhøyet risiko for autisme
• Premature barn født før uke 26 har vist seg å ha høyere risiko for autisme

Selv om man ikke kjenner til én enkelt årsak til autisme, mener mange fagfolk på feltet at en kombinasjon av genetikk og miljø spiller inn. Man antar at enkelte gener kan påvirke hjernens utvikling eller hvordan hjernecellene kommuniserer med hverandre. Det kan også være at spesifikke gener avgjør hvor milde eller uttalte autismetrekkene blir.

Selv om dette i stor grad er hypoteser under utforskning, er genetikk, arvelighet og miljø helt sentrale brikker når man søker å forstå mulige årsaker til autisme.

Vil du lese mer om arvelighet, kan du ta en titt på artikkelen Autisme… Er det arvelig?

ASD og hyperemesis gravidarum

I tillegg til genetikk og miljø har også en mulig sammenheng mellom ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) og autisme blitt løftet frem. Hyperemesis gravidarum kjennetegnes av voldsom kvalme og hyppige oppkast. Årsaken til denne alvorlige svangerskapskvalmen antas å være hormonelle endringer og høye nivåer av hCG (humant koriongonadotropin) tidlig i svangerskapet.

Selv om den nøyaktige årsaken til hyperemesis gravidarum fremdeles er ukjent, melder symptomene seg gjerne mellom uke 4 og 6. Mange gravide opplever bedring rundt uke 14 til 20, men 20 % trenger fortsatt behandling og oppfølging for ekstrem svangerskapskvalme resten av svangerskapet.

Hyperemesis gravidarum er bedre kjent som ekstrem svangerskapskvalme, og kjennetegnes av voldsom kvalme og hyppige oppkast.

Southern California Research and Evaluation Center fant i en nyere studie at gravide kvinner med hyperemesis gravidarum hadde 53 % høyere sannsynlighet for å få et barn med autismespekterforstyrrelse. Studien viste videre at:

• Mødre som fikk påvist hyperemesis gravidarum i første og andre trimester, hadde økt risiko for å få et barn med autisme. Det ble derimot ikke funnet noen økt risiko for mødre som først fikk diagnosen i tredje trimester
• Hvor alvorlig hyperemesis gravidarum var, økte ikke risikoen for autisme ytterligere
• Sammenhengen mellom hyperemesis gravidarum og autisme var sterkere hos jenter enn gutter, og mer utbredt blant kaukasiske og latinamerikanske enn stillehavsfolk og afroamerikanere
• Legemidler brukt til å behandle hyperemesis gravidarum var ikke forbundet med utvikling av autisme

En annen studie fra 2018, utført av Telethon Kids Institute, fant at gravide med enten for høye eller for lave hCG-nivåer hadde økt risiko for å få et barn med autisme.

Selv om begge disse studiene fant en statistisk sammenheng mellom risikoen for autisme og hyperemesis gravidarum, betyr ikke det at ekstrem svangerskapskvalme i seg selv forårsaker autisme. Det trengs mer forskning for å kartlegge eller utelukke de bakenforliggende årsakene, inkludert betydningen av alvorlig svangerskapskvalme.

Autismeterapi og verktøy

Etter at barnet ditt har fått en ASD-diagnose, kan det føles overveldende å tenke på legetimer, terapier og endringer i hjemmet. Men det beste med autismeterapi er at det ikke finnes noen løsning som «passer for alle». Ikke alle terapiformer fungerer for alle barn. Derfor blir alle de ulike terapitypene tilpasset barnets individuelle behov. Ved behandling av barn med autisme er det tre terapiformer som vanligvis tas i bruk.

1. Anvendt atferdsanalyse (ABA)

Denne typen terapi er best egnet for barn som har blitt diagnostisert med autisme før de er fem år. Anvendt atferdsanalyse regnes som «gullstandarden» for behandling av autisme fordi den endrer uønsket atferd og forsterker positiv atferd gjennom et system med belønning og konsekvenser. En terapeut vil ofte observere og behandle barnet i barnehagen, hjemme eller på lekeplassen, der utfordrende atferd typisk oppstår.

Selv om «naturlige omgivelser» brukes til å endre atferd som nedsmeltinger og raserianfall, brukes det også til å forsterke eller lære bort fantasifulle ferdigheter eller empati gjennom belønning. Denne terapien er super for å håndtere utfordrende atferd, men er en intensiv behandlingsform som ofte krever 20–40 timer i uken.

2. Relationship Development Intervention (RDI)

Denne terapiformen fokuserer på kritisk tenkning, kommunikasjonsferdigheter og sosialt samspill med personene som står barnet nærmest. I stedet for at terapien utelukkende fokuserer på barnet, involverer RDI de nærmeste rundt barnet (foreldre og lærere).

Foreldrenes deltakelse er helt avgjørende i denne terapien! Du blir ditt eget barns terapeut. Selv om det er en relativt ny form for terapi, gir RDI lovende resultater. For at barnet ditt skal lykkes med RDI, må du ha jevnlig kontakt med en programkonsulent og sette deg godt inn i terapien gjennom instruksjonsvideoer og kurs.

Relationship Development Intervention har seks hovedmål:

1. Emosjonell referering: Lære av andres følelsesmessige opplevelser
2. Sosial koordinering: Observere og tilpasse atferd for å delta i sosiale situasjoner
3. Deklarativt språk: Bruk av ikke-verbal kommunikasjon og språk for å vise nysgjerrighet, legge til rette for samspill, dele tanker og følelser, og koordinere handlinger med andre
4. Fleksibel tenkning: Tilpasse seg og endre planer når situasjoner endrer seg
5. Relasjonell informasjonsbearbeiding: Løse problemer uten opplagte løsninger og håndtere situasjoner som ikke har et entydig «riktig eller galt» svar
6. Fremtids- og etterpåklokskap: Reflektere over tidligere erfaringer og forutse fremtidige muligheter basert på disse erfaringene

3. Sensorisk integrasjonsterapi

Sensorisk integrasjonsterapi handler om å redusere sensoriske sensitiviteter, enten det gjelder lys, tekstur, støy eller berøring. Denne terapien er i stor grad lekebasert og fokuserer på de områdene barnet ditt er mest overfølsomt for. Hvis et barn for eksempel er overfølsomt for berøring, vil terapeuten interagere med barnet ved å berøre håndbaken med ulike teksturer i håp om å desensibilisere over tid. Sensorisk integrasjon er en form for ergoterapi, og studier viser at det er et effektivt tiltak for personer med autisme i alderen 4 til 12 år.

I tillegg til sensorisk integrasjonsterapi kan det hende at barnet ditt også har behov for logopedi. Hovedmålet med logopedi er å styrke kommunikasjon og sosialt samspill. Logopeder hjelper barn med å kommunisere ved hjelp av elektroniske talehjelpemidler, tegnspråk, bildetavler, utvikling av sosiale og pragmatiske ferdigheter, lyder og rim. Alt dette er grunnleggende verktøy for å hjelpe barnet med å styrke både verbal og ikke-verbal kommunikasjon.

Floortime leketerapi

En annen terapiform som benyttes av ergoterapeuter og logopeder, er Floortime leketerapi. Denne typen terapi fokuserer på å bygge videre på barnets sterke sider ved å møte dem på deres eget lekenivå. I stedet for å lede barnet gjennom en aktivitet, er det barnet selv som styrer alle aspekter av leken.

Floortime leketerapi bygger på seks milepæler:

1. Selvregulering og interesse for verden rundt seg
2. Emosjonell tenkning
3. Emosjonelle ideer
4. Gjensidig kommunikasjon (frem og tilbake)
5. Kompleks kommunikasjon
6. Nærhet og relasjonelt engasjement

For å nå disse milepælene samhandler terapeuten eller forelderen med barnet ved å følge det barnet gjør i rolige omgivelser. Hvis barnet leker med biler på gulvet, setter terapeuten eller forelderen seg ned på gulvet og leker med bilene. Disse lekeøktene varer vanligvis alt fra to til fem timer om dagen.

Over tid blir samspillet mellom terapeuten og barnet mer sammensatt. Når et barn for eksempel leker med en lekebil, introduseres lekefly sammen med mer språk for å skape en lek. Floortime oppmuntrer barnet ditt til å svare på spørsmål og samhandle med terapeuten.

I 2011 oppdaget uavhengige forskere i Thailand og Canada at Floortime leketerapi «i betydelig grad forbedret den følelsesmessige utviklingen og reduserte kjernesymptomene på autisme».

Les mer om Floortime leketerapi

IOP-mål for autisme

Siden en stor del av barnets oppfølging vil være logopedi, lurer du kanskje på hvilke mål man setter for tale- og språkferdigheter hos et barn på autismespekteret. Disse målene gjelder ikke bare for logopedi, men også for barnets individuelle opplæringsplan (IOP). Følgende mål for en IOP er kun eksempler. Hvert barn med autisme har unike behov, og barnets IOP-mål vil derfor være skreddersydd spesifikt for ham eller henne.

Felles oppmerksomhet

Felles oppmerksomhet refererer til et barns evne til å fokusere på flere ting samtidig. Dette er helt avgjørende når barnet begynner på skolen, da barnet må kunne konsentrere seg om flere oppgaver samtidig. Mange barn med autisme strever med felles oppmerksomhet, men barnets IOP kan rettes inn mot spesifikke områder innen felles oppmerksomhet.

Her er noen mål for felles oppmerksomhet til barnets IOP:

• Reagere på lærerens stemme
• Vise forståelse gjennom både øyekontakt og gester
• Være i stand til å gjenkjenne og beskrive egne og andres følelser

Sosial gjensidighet

Sosial gjensidighet er nøkkelen til å samhandle med andre mennesker. Det handler om samspillet frem og tilbake mellom to personer. Barn med autismespekterforstyrrelser kan oppleve utfordringer med sosial gjensidighet, som å starte et samspill, svare på andres kontakt, holde i gang samtaler og turtaking i verbal kommunikasjon.

For å hjelpe barnet ditt med sosial gjensidighet, er her noen aktuelle mål for en IOP:

• Opprettholde samspill
• Initiere samtaler
• Holde seg til samtaleemnet
• Gjenkjenne og forsøke å reparere misforståelser i kommunikasjonen

Språklige og kognitive mål

Språk er mer enn bare å snakke. Det handler om å forstå og bruke morsmålet gjennom både verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Å peke, vinke og bruke ansiktsuttrykk er alle eksempler på ikke-verbal kommunikasjon.

Noen eksempler på språklige og relaterte kognitive mål for barnets IOP kan være:

• Bruke gester
• Bla i en bok mens barnet peker på bildene
• Bruke ord og gester for å uttrykke hva man vil
• Problemløsing
• Forstå rekkefølgen i hendelser (handlingsforløp i fortellinger, bokstaver i alfabetet)
• Bruke og sette sammen ord i kreative kombinasjoner

Atferdsmessig og følelsesmessig regulering

Dette området av en IOP er ofte et av de vanskeligste å mestre for barn med autisme. Atferdsmessig og emosjonell regulering handler om å forstå følelser, bearbeide dem, uttrykke hva man føler og håndtere vanskelige følelser.

Noen eksempler på mål for atferdsmessig og følelsesmessig regulering i en IOP inkluderer:

• Be om en beroligende aktivitet når man er opprørt
• Uttrykke følelser
• Snakke seg gjennom overganger mellom ulike aktiviteter
• Oppfatte og forutse sosial atferd hos andre for å kunne regulere egen atferd

Les mer om IOP-mål og autisme

Videomodellering og autisme

Videomodellering er en annen terapiform som har blitt tatt i bruk i nyere tid. Metoden dukket imidlertid først opp i 1982 i en studie av Steinborn og Knapp, der de kombinerte atferdstrening med et klasseromsbasert miljø for å lære trafikk- og fotgjengerferdigheter til barn på autismespekteret.

I dag regnes videomodellering som en foretrukket metode for å lære bort sosiale ferdigheter og hjelpe barn med autisme som har forsinket språkutvikling. Terapien er nå videreutviklet med støtte fra vitenskapelige studier om speilnevroner.

Speilnevroner er sansemotoriske celler i hjernen som aktiveres når…

• En person utfører en handling
• Ser en annen person utføre den samme handlingen

Disse typene nevroner antas å være knyttet til sosial atferd, spesielt empati og imitasjon, noe som muligens forklarer menneskets sosiale kognisjon. For å dra nytte av speilnevronene brukes videomodellering av sosiale ferdigheter for barn med autisme. Speech Blubs tar videomodellering et skritt videre ved at barna snakker eller modellerer atferd og ferdigheter. Alt barnet ditt trenger å gjøre under videomodelleringen, er å se på videoene i Speech Blubs og etterligne ordene eller handlingene som de andre barna viser.

Appen Speech Blubs og videomodellering gir barnet ditt følgende fordeler:

1. Selvtillit til å utføre etterlignede handlinger og bruke ordene i hverdagen
2. Lære raskere ved å se andre barn utføre handlingene
3. Huske tillært atferd bedre gjennom morsomme aktiviteter og leker

Les mer om forskningen bak speilnevroner, videomodellering og autisme

Autisme og tale

En talevanskesykdom som rammer 65 % av barna med autisme, er taleapraksi (verbal apraksi). Selv om det finnes mange former for apraksi, påvirker taleapraksi tungen, leppene, munnen og kjeven direkte når det gjelder å produsere tydelige talelyder. I tillegg til at ordene høres utydelige ut, kan det samme ordet høres annerledes ut hver gang det sies, noe som fører til ustabile talelyder. Hvis et barn viser tegn på en kommunikasjonsvanske, kan det være vanskelig å skille om talevanskene skyldes apraksi eller autisme. Derfor bør det gjennomføres en utredning hos en logoped.

Noen områder en logoped vil undersøke for å diagnostisere taleapraksi er:

• Feil med konsonanter og vokaler – Et barn kan si det samme ordet forskjellig hver gang.
• Problemer med å gå fra lyd til lyd eller stavelse til stavelse – Dette resulterer i lange pauser mellom ord og problemer med å gjenta en rekke ord.
• Uvanlig trykk på bestemte deler av talen – Et barn kan legge trykk på alle stavelsene i et ord eller en setning, noe som gir en "flat eller robotaktig" tone i talen.

Andre symptomer på taleapraksi som brukes i diagnostisering inkluderer:

• Minimalt med babbel som baby
• Problemer med å forme og si lange ord
• Gjentatte forsøk på å uttale et ord
• Overdreven bruk av ikke-verbal kommunikasjon
• Fjerner konsonanter i begynnelsen eller slutten av et ord
• Problemer med å lage ord

Under en utredning for taleapraksi vil en logoped vurdere barnets munn- og muskelstyrke samt bevegelser. Dette gjøres ved å be barnet om å smile, bevege tungen, svelge eller slikke på en kjærlighet på pinne. Utredningen vil også undersøke barnets hørsel, hvordan det starter og reagerer på instruksjoner, samt verbale og ikke-verbale kommunikasjonsevner.

For å hjelpe barnet ditt med ferdighetene ovenfor, er her 7 taleaktiviteter dere kan starte med hjemme i dag:

1. Vis ord med modeller og eksempler

Ta barnets favorittleke, hold den ved siden av munnen din og si ordet for leken tydelig og sakte. Dette hjelper barnet ditt med å se munnhulebevegelsene dine.

2. Finn måter å forsterke eller endre stemmen din på

Dette er en fin måte å fremme gjensidig etterligning på. Bruk en tom tørkerull eller en stemmeskifter-app for å lage forskjellige lyder.

3. Tilby to alternativer

Mens du holder to gjenstander nær munnen din, sier du ordene for gjenstandene tydelig og spør hva barnet vil ha. Når barnet ditt peker eller sier et ord for å svare, gjentar du ordet for gjenstanden igjen.

For eksempel: "Vil du ha et eple eller en appelsin?"

Etter at barnet ditt peker eller sier et ord, gjentar du: "Du vil ha appelsinen."

4. Legg engasjement i ordene dine

Endre toneleiet på stemmen din ved å legge trykk på lyder i begynnelsen og slutten av ord. Dette vil fange barnets oppmerksomhet og hjelpe med etterligning.

5. Lag lydeffekter

Legg til lydeffekter når dere leser bøker eller leker med leker under lek på gulvet.

6. Gjenta kjerneord i enkle setninger

Hold kjerneordene enkle og setningene dine korte, samtidig som du fokuserer på å fremheve disse nøkkelordene. Hvis dere blåser såpebobler, kan du prøve kjerneord som "boble" eller "sprekke".

7. Oppmuntre til etterligning med sanger

Bruk musikk for å engasjere barnet ditt i å etterligne munnbevegelsene dine. Sanger som "Hvis du er glad og du vet det" og "Petter Edderkopp". Kombiner disse sangene med bevegelser som hører til.

Les mer om apraksi og autisme

ASF og forsinket taleutvikling

Når et barn har en forsinket taleutvikling, lurer foreldre ofte på om forsinkelsen skyldes autisme. Selv om forsinket taleutvikling kan være et tegn på autisme, er symptomene på en ren talevansker og autisme svært forskjellige. Hvis du mistenker at barnet ditt har forsinket taleutvikling, er det viktig å enten diagnostisere eller utelukke autisme som årsaken til forsinkelsen.

En logoped kan identifisere om barnet ditt opplever en forsinket taleutvikling, men kan ikke diagnostisere autisme. Kun en barnelege med spesialisering på barns utvikling kan diagnostisere autisme. For å hjelpe deg med å bedre forstå forskjellen mellom talevansker og autisme, er her tegn og symptomer på begge.

Tegn og symptomer på autisme:

• Forsinket tale
• Mangel på blikkontakt eller kun kortvarig blikkontakt
• Blir lett opprørt over små endringer i rutinen
• Reaksjoner på visse lyder, lys, berøring, lukter eller smaker
• Vansker med å forstå andres følelser
• Fokusert på et snevert spekter av interesser eller gjenstander
• Engasjerer seg i repeterende atferd som å snurre rundt eller vugge
• Reagerer ikke på navnet sitt ved 12 måneders alder
• Peker ikke på fjerne gjenstander ved 14 måneders alder

Tegn og symptomer på forsinket taleutvikling:

• Sier enkle ord tydelig eller utydelig innen 12–15 måneder
• Bruker ikke ikke-verbale gester som å peke og vinke innen 12 måneder
• Foretrekker å bruke gester fremfor ord for å kommunisere ved 18 måneder
• Problemer med å etterligne lyder ved 18 måneder
• Forstår enkle ord ved 18 måneder
• Problemer med å forstå enkle forespørsler
• Etterligner kun tale eller handlinger, men produserer ikke ord eller fraser ved 2 år
• Sier enkelte lyder eller ord gjentatte ganger ved 2 år
• Kan ikke bruke språk til å kommunisere behov ved 2 år
• Kan ikke følge enkle instruksjoner ved 2 år
• Uvanlig toneleie (hes eller nasalt klingende) ved 2 år
• Snakker i korte setninger ved 3 år
• Forteller en historie ved 4–5 år

For mer om forsinket taleutvikling, les artikkelen "Betyr det at barnet mitt har autisme hvis det har forsinket taleutvikling?"

Ikke-verbal autisme

Selv om det ikke er en offisiell diagnose innenfor autismespekteret, brukes ikke-verbal autisme for å beskrive ethvert barn som ikke bruker verbal kommunikasjon. Omtrent 40 % av barna anses som ikke-verbale, og det finnes ingen kjent årsak til ikke-verbal autisme. Samfunnets misoppfatninger forbinder ofte ikke-verbal autisme med lav intelligens. Ikke-verbal autisme betyr imidlertid ikke mangel på intelligens.

I 2015 fant Cambridge University ut at personer med autistiske trekk har større sannsynlighet for å velge karrierer innen teknologi, ingeniørfag, vitenskap og matematikk. Alt dette krever høy intelligens. En annen studie viser lovende resultater for fremtidig verbal kommunikasjon hos ikke-verbale barn med autisme.

Ikke-verbal autisme brukes for å beskrive ethvert barn som ikke bruker verbal kommunikasjon.

Center for Autism and Related Disorders studerte journalene til barn med autisme i alderen 8 til 17 år. Alle deltakerne opplevde språkvansker i form av enten å være ikke-verbale eller kun snakke enkle ord eller fraser.

Studien fant følgende positive resultater:

1. 70 % av deltakerne snakket til slutt i enkle setninger
2. 47 % av deltakerne begynte å snakke flytende
3. De fleste deltakerne hadde høyere IQ enn man tidligere trodde
4. Repeterende atferd (vugging eller snurring) og intense særinteresser påvirket ikke språkutviklingen

Les mer informasjon om ikke-verbal autisme

Måter å oppmuntre til taleutvikling hjemme på

Hvis barnet ditt har ikke-verbal autisme, er samarbeid med en logoped avgjørende for å styrke kommunikasjonen. Det er likevel enkle ting du kan gjøre hjemme for å støtte barnets taleutvikling.

1. Fokuser på ikke-verbal kommunikasjon

Legg til ikke-verbal kommunikasjon ved å vise den for barnet ditt som en modell. Øk blikkontakten. Nikk eller rist på hodet når du sier ja eller nei. Pek på gjenstander du snakker om. Å lære disse typene ikke-verbale signaler gjør det lettere for barnet å formidle behovene sine.

2. Gjør setningene kortere

Hvis barnet ditt strever med å følge beskjeder, kan det skyldes kort oppmerksomhetsspenn og at beskjedene dine er for lange. Prøv å fokusere på kjerneord, forkorte frasene og bruke enklere ord. Dette vil skape mindre forvirring for barnet ditt.

Eksempel: "Ikke stå på stolen!"

Gjør om denne setningen til: "Sitt, vær så snill."

3. Etterlign atferd

Lek med barnet ditt ved å kopiere lyder eller handlinger det gjør. Etterligning er en viktig del av utviklingen, og forskning antyder at det kan forutsi språklige ferdigheter senere. Fordelene med etterligning inkluderer å dele følelser, forstå turtaking, øke oppmerksomheten og hjelpe barnet med å vise sosial interesse for andre.

4. Bruk visuelle verktøy

Mange barn med ikke-verbal autisme trenger visuelle hjelpemidler for å styrke forståelsen og kunne uttrykke ønsker og behov. Det finnes mange apper som Speech Blubs som kan hjelpe med taleutvikling gjennom etterligning. Et bildebasert kommunikasjonssystem (PECS) er også avgjørende for at et ikke-verbalt barn skal kunne uttrykke sine behov og ønsker.

5. Oppmuntre til lek og sosialt samspill

Forskning viser at barn lærer språk best gjennom lekbaserte aktiviteter. Prøv å synge sanger, gjøre turtakingsleker og drive med litt forsiktig herjing. Den viktigste delen av lekbaserte aktiviteter er å være nede i øyehøyde med barnet ditt.

6. Gi barnet «rom» til å snakke

Noen ganger er foreldre for raske til å svare for barnet sitt, eller de stiller et nytt spørsmål med én gang. Dette gir kanskje ikke nok «rom» til at barnet rekker å svare. Selv om et ikke-verbalt barn svarer med en gest, er det likevel kommunikasjon. Etter hvert kan 15–20 sekunders pause mellom spørsmålene dine føre til et svar fra barnet.

7. Følg barnets interesser

Det beste er å følge barnets interesser og rette oppmerksomheten mot hva enn han eller hun holder på med. Hvis barnet heller ut Lego-klosser på gulvet, kan du si «Tømme Lego» og bli med på leken. Dette bidrar til å sette ord på handlingen og bygge opp språket med korte fraser og «kjerneord».

For flere aktiviteter for ikke-verbal autisme, les 7 Ways To Help Your Child With Nonverbal Autism Speak

For et foreldreperspektiv på det å styrke språkutviklingen hos et barn med ikke-verbal autisme, les 4 Ways To Help A Child With Nonverbal Autism Talk

PECS og autisme

Picture Exchange Communication System (PECS) er en måte for ikke-verbale barn å kommunisere på uten ord. For barn med autisme og andre utviklingsforstyrrelser gir PECS dem en «stemme» til å uttrykke sine behov og ønsker. Siden 1980-tallet har PECS hjulpet barn og omsorgspersoner både på kort og lang sikt med å utvikle talespråk.

Forskning har vist at barn forstår bilder bedre etter treårsalderen. PECS anbefales derfor for barn fra tre år og oppover. Som med alle visuelle hjelpemidler er det overordnede målet med PECS å utvikle talespråk. Noen barn går gjennom alle systemets seks faser og tilegner seg et verbalt språk. Andre barn fortsetter å bruke dette visuelle verktøyet til å formidle enkle behov og ønsker.

PECS gir ikke-verbale barn en «stemme» til å uttrykke sine behov og ønsker.

For at PECS-systemet skal fungere slik det skal, må barnet være en «intensjonell» kommunikator. Dette betyr at han eller hun viser et behov for å formidle ønskene sine. Et barn som er en intensjonell kommunikator, kan for eksempel leie en voksen etter hånden bort til noe han eller hun vil ha.

Slik fungerer de 6 fasene i PECS:

Fase 1: Lære å kommunisere

Denne fasen hjelper barnet med å uttrykke behovene sine gjennom bilder ved å bruke motiverende faktorer, som en favorittleke. For eksempel: Hvis barnet elsker tog, kan du bruke et bilde av et leketog for å motivere ham eller henne til å bytte bildet mot toget.

Fase 2: Lære utholdenhet og avstand til bildet

Fase én bygger videre inn i fase to. Barnet bytter bilder for å få dekket et behov, men avstand til bildet introduseres også. Dette innebærer at barnet må hente et kort fra en viss avstand for å få oppfylt et behov eller ønske.

Fase 3: Å ta valg

Denne fasen handler om å ta valg. To bilder presenteres, og barnet må peke på eller gi fra seg kortet han eller hun velger. Dette fungerer best med motiverende faktorer.

Fase 4: Uttrykke følelser og behov

Denne fasen kombinerer bilder og ord for å lage korte setninger. Barnet må kombinere kort med «Jeg vil ha», «Jeg trenger» eller «Jeg føler» med et bilde av den ønskede gjenstanden eller følelsen. Noen barn vil bare nå fase fire i PECS-systemet.

Fase 5: Svare på et spørsmål

Fase 5 bygger videre på fase 4 ved å bruke kort til å svare på spørsmål. Barnet kombinerer et setningskort med et bildekort for å gi svaret sitt.

Fase 6: Kommentere på et spørsmål

Fase 6 innebærer å bygge videre på fase 5 ved å komme med kommentarer til spørsmål.

Hvordan tilpasse PECS til barnet ditt

Alle barn er forskjellige. Derfor må PECS tilpasses for å møte barnets unike behov, ønsker, preferanser og aversjoner. For å tilpasse PECS kan du enten kjøpe ferdige bildekort eller lage dine egne. Hvis du lager dem selv, bør du ha følgende tips i bakhodet!

Tips for å tilpasse PECS til barnet ditt:

• Fokuser på områder med størst behov – Dette er bildene barnet ditt trenger mest hjelp til å kommunisere. Hvis barnet ditt trenger hjelp til å si ifra om at han eller hun er sulten, bør du fokusere på kort som representerer sult. For eksempel: Bildekort som viser frokost-, lunsj- og middagsmat, eller barnets favorittmat.
• Følg barnets interesser – Barnet vil vise mer interesse for PECS hvis det finnes kort med favorittlekene, favorittmaten, favorittaktivitetene og lignende.
• Tegninger kontra ekte bilder – PECS brukes enten med tegninger eller ekte fotografier. Den beste måten å se hvordan barnet ditt reagerer på det ene eller det andre på, er å lage noen bilder av favorittingene med både tegninger og ekte fotografier. Se deretter hva barnet foretrekker å kommunisere med.
• Velg hvordan PECS skal vises – Hvordan du velger å vise frem PECS-kortene, avhenger av barnets tålmodighetsnivå, forståelse og om du velger å lage en dagsplan med kortene. Hvis du lager en dagsplan, må planene vises frem på et lett tilgjengelig sted.

Her er noen andre måter å vise og oppbevare PECS-kort på:

• I en samleperm
• Laminert og festet sammen med en nøkkelring
• En plantavle med borrelås
• En kommunikasjonsbok (denne inneholder lange borrelåsremser for å sette sammen setninger med bildekort)

For et foreldreperspektiv på å tilpasse PECS, les Customize A Picture Exchange Communication System For Your Child

Stimming-atferd

Stimming-atferd (selvstimulering) er et tegn på autisme. Men personer som ikke har autisme, driver også med stimming. Stimming-atferd kan forekomme hos alle som er urolige eller nervøse, og viser seg ofte som neglebiting, risting på foten, knekking av knoker og mer. Selv om enkelte med autisme kan gjøre disse vanlige formene for stimming, ser stimming hos barn med autisme annerledes ut fordi han eller hun ikke klarer å stoppe.

Et barn med autisme kan ha følgende stimming-uttrykk:

• Vugging frem og tilbake
• Bafsing med hendene
• Hopping
• Snurring rundt
• Gåing på tærne
• Gjentagende blunking
• Ommøblering eller oppstilling av gjenstander på rekke
• Stirring på takvifter eller lys
• Lukting på mennesker og gjenstander
• Slikking eller gnissing på gjenstander
• Gjenting av ord og fraser

Det er viktig å merke seg at et barn kan drive med én eller flere former for atferd, og at hver handling gjøres repetitivt. Selv om listen over viser typisk atferd hos barn med autisme, vil noen barn ha former for stimming som fører til fysisk skade.

Stimming-atferd som fører til fysisk skade inkluderer:

• Slåing eller biting
• Dunking av hodet
• Voldsom kloring på huden
• Plukking på sår eller skorper
• Svelging av små gjenstander

Selv om vitenskapen ikke er sikker på hva som forårsaker stimming ved autisme, finnes det flere teorier om denne atferden:

1. Å stimulere eller roe ned sansesystemet
2. En måte å tilpasse seg ukjente omgivelser på
3. Å roe ned seg selv
4. Vise frustrasjon
5. Unngå aktiviteter eller forventninger

Selv om barnets stimming kan bekymre deg, trenger ikke atferden å kontrolleres med mindre den forstyrrer læring, fører til sosial isolasjon, er farlig eller skaper utfordringer for andre familiemedlemmer. Hvis du er bekymret for stimming-atferden, finnes det enkle måter å håndtere den på.

https://www.youtube.com/watch?v=PfEExIDkJ8U

Hvordan håndtere stimming-atferd:

• Sanseleker – Klemmeleker, sanseballer, formbare leker, fikleleker (fidgets) osv.
• Utelukk medisinske tilstander – Enkelte medisinske tilstander som hodepine, ørebetennelse og smerter kan være årsaken til eller forverre stimmingen. Snakk med barnets lege for å forsikre deg om at det ikke skyldes andre medisinske årsaker.
• Sørg for rolige omgivelser – Stimming blir verre i stressende situasjoner. Prøv å unngå situasjoner der barnet lett kan bli overveldet.
• Prøv fysisk aktivitet – Forskning viser at fysisk aktivitet utløser spenninger og dermed reduserer stimming. Det gir også stimulering til dem som trenger det mest.
• Lær bort følelsesregulering – Dette innebærer å uttrykke følelser på en positiv måte fremfor gjennom stimming, spesielt stimming-atferd som resulterer i selvskading.

For mer om stimming-atferd, les All About Stimming in Autism Kids

For et foreldreperspektiv på stimming-atferd, les artikkelen Stimming Behavior and Autism

Oral stimming

I likhet med vanlige repeterende bevegelser hos barn med autisme, innebærer oral stimming å smake på, tygge på og/eller svelge gjenstander. Barn som stimmer oralt blir ofte observert med klær, leker, papir, sanseballer, blyanter/penner og andre livløse gjenstander i munnen.

Men med oral stimming er det potensielle farer du må passe på.

1. Små gjenstander kan svelges og forårsake helseproblemer
2. Å tygge på harde gjenstander kan skade tennene
3. Gjenstander kan føre til kvelning

Hvis barnet ditt er en «tygger», finnes det måter å håndtere og fjerne potensielle tyggefeller på.

• Undersøk gjenstander i hjemmet regelmessig – Sjekk leker, bøker og klær jevnlig for løse biter eller tegn på tygging.
• Tilby tyggbar snacks – Gi barnet et sunt utløp for orale sansebehov ved å tilby snacks med motstand, som tørre frokostblandinger, granola, popkorn, grønnsakschips, gulrøtter, stangselleri, epler, tørket frukt og fruktsnacks.
• Prøv tyggesmykker – Armbånd, halskjeder og blyanttopper laget spesielt for barn med orale sansebehov.
• Bruk avledning – Hvis barnet begynner å tygge på noe det ikke skal, avled tyggeatferden over på en «trygg» gjenstand, som sanseballer eller tyggesmykker.
• Tilby drikke med sugerør – Å drikke gjennom sugerør kan tilfredsstille det orale sansebehovet barnet ditt kjenner på.

Les mer om oral stimming i artikkelen 5 tips for å håndtere oral stimming

Sanseutfordringer

Barn med autisme viser typisk tegn på sanseintegrasjonsforstyrrelse (sensorisk prosesseringsvansker). Innenfor dette skiller vi mellom to typer: Den sensorisk unngående (hypersensitiv) og den sensorisk søkende (hyposensitiv). Uansett om barnet ditt er sansesøkende eller sanseunngående, viser de to typene ulike symptomer. Men barn kan også ha symptomer på begge deler.

Et barn som er sanseunngående strever med å bearbeide sanseinntrykk fra omgivelsene og blir lett overveldet, og er derfor overfølsomt for miljøet rundt seg. Et sansesøkende barn blir understimulert av omgivelsene sine, noe som fører til at barnet aktivt oppsøker sansestimulering.

Symptomer hos en som er sanseunngående:

• Blir distrahert av bakgrunnsstøy (som andre vanligvis ikke legger merke til)
• Unngår berøring (klemmer og kosing)
• Virker klønete (dulter borti ting)
• Tåler dårlig høye lyder
• Blir lett skremt av plutselige, høye lyder
• Er svært nøye på hva slags klær det går i
• Unngår folkemengder på grunn av høyt støynivå eller risikoen for å bli berørt

Symptomer hos en som er sansesøkende:

• Høy smertetoleranse
• Tygger på gjenstander (oral stimming)
• Står for nær andre
• Hopper, løper og krasjer inn i ting
• Forstår ikke sin egen styrke
• Lager høye lyder
• Stimming (vugging, snurring)
• Utforsker verden gjennom berøring

Synestesi og autisme

Synestesi er en sjelden tilstand som rammer 1 % av befolkningen. Det er en nevrologisk tilstand der én sans samtidig oppfattes av én eller flere andre sanser. Selv om mange blir født med tilstanden, er det også mulig å utvikle synestesi senere i livet. Tidlig forskning tyder på at synestesi kan være arvelig.

Mennesker med synestesi kan for eksempel:

• Se for seg at ordet «fly» er mintgrønt
• Se for seg en skyskraper, men kjenne smaken av blåbær
• Lese tallet to, men se rødt

https://www.youtube.com/watch?v=88s6guf9egs

Selv om det ikke finnes en spesifikk test for å diagnostisere synestesi, utarbeidet legen Richard Cytowic, en ledende forsker på feltet, bestemte retningslinjer for at leger skal kunne fastslå om et barn har synestesi.

Retningslinjer for å diagnostisere synestesi:

• Ufrivillig – Sanseinntrykkene er ikke noe personen tenker over bevisst, de bare skjer.
• Projisert – I stedet for å se ting, for eksempel en farge, for sitt «indre øye», opplever personen fargen utenfor kroppen.
• Varig og generisk – Sanseinntrykkene må være like hver gang. For eksempel at hver gang noen hører en bestemt sang, smaker de sjokolade.
• Minneverdig – Det synestetiske sanseinntrykket huskes bedre enn det opprinnelige inntrykket. Hvis noen for eksempel forbinder navnet «Laura» med fargen lilla, vil personen huske lilla og ikke navnet «Laura».

Forskning peker nå mot en kobling mellom autisme og synestesi. Personer med både autisme og synestesi rapporterer om høyere grad av sensorisk sensitivitet. Videre forskning viser også at synestesi oftere dukker opp hos personer med autisme som har spesielle evner innen hukommelse, kunst og matematikk, samt høy intelligens.

Selv om synestesi ikke skaper noen problemer for et barn, er det viktig å få det utredet dersom du mistenker at barnet ditt har det, slik at du bedre kan forstå hvordan barnet ditt opplever verden sammen med autismen.

Les mer om denne tilstanden i artikkelen Er det en sammenheng mellom synestesi og autisme?

Mataversjoner og autisme

Kresenhet er vanlig blant barn. Men for barn med autisme går kresenhet ofte over til å bli rene mataversjoner. Forskningsstudier har vist at barn med autisme har fem ganger større sannsynlighet for å spise et svært begrenset utvalg av matvarer, ha flere raserianfall rundt måltidene og ha ritualer rundt spisingen. Autism Parenting Magazine melder at barn med autisme ofte begrenser matvalgene sine til færre enn fem matsorter.

Selv om den nøyaktige årsaken til mataversjoner ved autisme er ukjent, mistenkes det at sanseforstyrrelser knyttet til mat har skylden. Matvarer med sterke farger kan føre til sensorisk overbelastning, noe som gjør at spesifikke matvarer som paprika unngås helt. Konsistensen på visse typer mat kan også føre til aversjon. Et barn kan for eksempel unngå pasta fordi det misliker følelsen av våte nudler.

Mataversjoner er krevende for foreldre til et autistisk barn. Selv om barnet ditt kan være ekstremt selektivt med maten, finnes det grep du kan ta for å introdusere nye matvarer og gradvis utvide matutvalget.

5 tips for å introdusere ny mat

1. Ikke press barnet

Ikke prøv å overtale barnet til å «spise opp maten sin». Dette vil bare forsterke aversjonen. Hver gang en ny matvare introduseres, bør du heller bare la den ligge på tallerkenen og la barnet selv bestemme om det vil spise den eller ikke.

2. Ikke bland sammen maten

Mat som er blandet sammen kan føre til sensorisk overbelastning. Denne overbelastningen vil bare resultere i mataversjoner og raserianfall ved matbordet. Hold heller de ulike matvarene adskilt for å unngå dette. Hvis du for eksempel serverer pasta med brokkoli, ost og kylling, bør du legge hver ingrediens for seg. Ikke prøv å «gjemme» ingredienser i håp om at barnet ikke legger merke til det.

3. Kombiner ny mat med gamle favoritter

Kombiner alltid en ny matvare med en av barnets absolutte favoritter. Hvis du ønsker å introdusere brekkbønner, kan du servere det sammen med en favoritt som kyllingnuggets. Dette gir barnet frihet til å velge om det vil spise bønnene eller ikke, samtidig som du sikrer at det spiser noe til måltidet.

4. Spis den samme nye maten

Barn med autisme lærer best gjennom visuelle inntrykk. Vis barnet ditt at den nye matvaren er god ved å spise den selv. Over tid vil barnet se at den nye maten blir spist igjen og igjen, og kan etter hvert begynne å smake på den selv.

5. La barnet utforske

I stedet for å nekte barnet å leke med maten, bør du heller oppmuntre til det! For barn med sanseutfordringer er lek selve nøkkelen til å bli trygg på nye matvarer. La barnet smake, lukte og ta på maten for å venne seg til den.

Les mer om mataversjoner og autisme

Ressurser, bøker og blader om autisme for foreldre

Autism Parenting Magazine

Den fremste ressursen for foreldre til barn med autisme, Autism Parenting Magazine, inkluderte oss nylig i sin seksjon for Nyttige lenker! Å bli anerkjent av denne velrenommerte autoriteten på hvordan man kan mestre hverdagen som forelder til barn på autismespekteret, er en stor ære. For enda mer informasjon om hvor du finner ressurser for å håndtere denne utfordrende diagnosen, se også Autism Resources for Parents – The Ultimate New Guide.

GRATIS profesjonelle PECS-kort og illustrasjoner

Profesjonelle, utskriftsvennlige og tilpassbare PECS-kort.

National Autism Resources

Finn ressurser for sanseprodukter og klasserommet.

Autism Speaks

En ledende autoritet på all informasjon knyttet til autisme.

Konklusjon

Autismespekterforstyrrelse er en sammensatt diagnose. Det finnes ingen enkeltstående årsak, og hvert barn har svært ulike symptomer og alvorlighetsgrad. Dette gjør det utfordrende å være forelder til et barn med autisme.

Barn med autisme trenger ekstra tid til å utvikle seg i sitt eget tempo med hjelp fra leger, terapi, verktøy og en kjærlig og tålmodig forelder som deg! Hvis du mistenker at barnet ditt kan ha autisme, er en tidlig diagnose avgjørende. Jo tidligere tegn og symptomer på autisme oppdages og diagnostiseres, desto raskere kan barnet ditt få den nødvendige oppfølgingen for å blomstre og nå sitt fulle potensial!