Hvordan dempe stygg språkbruk hos barn
Jeg vil aldri glemme første gang vi hørte datteren vår banne. Vi var på vei hjem fra The Bronx Zoo sammen med svigerinnen og svigermoren min. Datteren vår, Nora, var litt over to år gammel ...
Jeg vil aldri glemme første gang vi hørte datteren vår banne. Vi var på vei hjem fra The Bronx Zoo sammen med svigerinnen og svigermoren min. Datteren vår, Nora, var litt over to år gammel og satt ganske stille mesteparten av bilturen. Vi forlot dyrehagen akkurat i tide til rushtrafikken, og mannen min måtte brått bråbremse. Da hørte vi en bitte liten stemme fra baksetet si: «Å, faen.» Vi så på hverandre, og jeg husker jeg sa: «Sa hun nettopp det?» Vi lot det passere for ikke å gi noen reaksjon, men litt senere måtte mannen min bråbremse igjen, og hun sa nøyaktig det samme. Vi kjeftet umiddelbart på henne for ordvalget og forklarte hvorfor hun ikke fikk lov til å si det ordet.
Mannen min og jeg er veldig bevisste på hva vi sier foran barna våre, spesielt fra den alderen da de begynte å gjenta ting. Vi fortsatte å lure på hvor og når hun hadde plukket opp det stygge ordet. En av favorittfilmene hennes er «Ghostbusters». Vi aner ikke hvorfor, men hun ELSKER DEN. Helt på slutten av filmen sier en av spøkelsesjegerne: «Oh shit.» Da skjønte vi hvor hun hadde lært det fra.

Jeg kan fortelle deg at hun nok sa ordet noen flere ganger før hun omsider forsto at hun ikke burde si det. Vi var konsekvente i reaksjonene våre og gjorde noen av grepene jeg skal nevne nedenfor. Nå er hun 3 år og kan si til folk: «Det er et stygt ord; ikke si det.»
Hvorfor skjer det?
Jeg vet det kan være et skikkelig sjokk første gang du hører smårollingen din banne. Noen ganger gjør de det rett og slett fordi de utforsker språket. De vet ikke hva ordet betyr, så de ser etter reaksjonen og forklaringen din for å lære.
En annen grunn til at barn banner, er reaksjonen din. Vi vet at barn fortsetter med en handling når de får en kraftig reaksjon. De tegner en tegning, vi reagerer positivt, og de gjør det igjen. Vi ber dem la være å gjøre noe, og de tøyer grensene for å se hvor langt de kan gå. Det samme gjelder banning. Hvordan du reagerer, vil avgjøre hvordan barnet ditt svarer.
Hva gjør du når det skjer?
Et av de beste rådene jeg kan gi deg, er å holde deg rolig. Små barn banner ofte bare fordi de utforsker språket. De tester kanskje ut et nytt ord, kanskje for å forstå betydningen. Noen ganger skjer banning ved et uhell mens barna lærer å si ord. Barn kan også prøve å uttrykke en følelse, som for eksempel frustrasjon. Eller kanskje de rett og slett sier ordet fordi det høres morsomt ut eller gir en reaksjon. Barn kan også herme etter andre når de banner.
En av de mest effektive måtene å håndtere banning på, er å overse det helt. Som oftest handler banning om å få oppmerksomhet, så hvis vi fjerner reaksjonen vår, vil barna innse at de ikke får noen respons, og slutte å banne.
Generelt trenger verken smårollinger eller førskolebarn dype forklaringer på banneord. De er for små til å forstå konseptene bak de vanligste banneordene. Det holder lenge å si: «Det er ikke et pent ord». Barn over fire år kan derimot ha god nytte av en enkel forklaring.
Hvis du tror barnet ditt har en viss forståelse av ordets betydning, kan du spørre hva det tror ordet betyr. Deretter kan du bruke enkle begreper for å forklare hvorfor det ikke er greit å si. Du kan for eksempel si: «Det er et annet ord for bæsj, og det er ikke pent å si.»

Hvis barnet ditt fortsetter å banne, kan det hende dere må se på mer langsiktige løsninger. Snakk med alle de voksne i huset og bli enige om hvilke ord og uttrykk som er akseptable. I noen familier er for eksempel uttrykk som «Herregud» greit, mens andre ord er uaktuelle. Vi oppfordrer datteren vår til ikke å si «søren klype», men for andre familier er kanskje det helt greit.
Lag regler! Hvis familien har faste regler om banning, blir det enklere å påpeke når barnet bruker et uakseptabelt språk. Du kan for eksempel si: «Vær så snill å bruke et penere ord», eller «Vi bruker ikke slike ord hos oss». Det er mindre forvirrende for barna hvis reglene om banning gjelder for voksne like mye som for barna. Hvis du vil at barna skal unngå banning, må du og de andre voksne i hjemmet også unngå det.
Her er flere tips for å oppmuntre til respektfullt språk og redusere banning i familien:
- Finn andre ord dere kan bruke hvis du synes det er vanskelig å slutte å banne, og tenk over andre måter å takle vanskelige situasjoner på. I stedet for å banne kan du for eksempel si noe sånt som: «Nå kjenner jeg at jeg blir skikkelig frustrert eller sint». På den måten er du en god rollemodell for hvordan man kan uttrykke følelser.
- Gi ros til barnet ditt når du ser at det takler sinne eller frustrasjon på en god måte. Hvis barnet for eksempel forteller at en lekekamerat brukte stygge ord for å erte, kan du rose barnet for å ha gått vekk fra situasjonen uten å bruke slike ord selv.
- Vær bevisst på hva barnet ditt ser på, lytter til og leker med. Det betyr å følge med og sjekke aldersgrensene på TV, filmer, multimedia og musikk. Det er også lurt å plassere TV-en, datamaskiner og andre skjermer på steder i huset der du enkelt kan følge med.
Av Stacie Bennett