Hvordan håndtere kresne barn og mataversjoner

Her følger en grunnleggende oversikt over hvordan du håndterer mataversjon og kresne barn. Hvis barnet ditt strever med spisingen, anbefaler jeg på det sterkeste at du oppsøker behandling hos en logoped. Vær også oppmerksom på at ikke alle logopeder jobber med spisevansker, så det lønner seg å undersøke litt og spørre fagpersonene du kontakter!

Hva er tegnene på kresne barn og mataversjoner?

Mellom 20 % og 50 % av alle barn beskrives av foreldrene sine som kresne. Den ene dagen elsker kanskje barnet ditt bananer, og den neste brekker de seg og spytter dem ut. Du er ikke alene. Prøv å forstå når denne atferden bare handler om at barnet viser hva det liker og ikke liker, og når det utvikler seg mot en reell mataversjon.

Hva er de viktigste tegnene på mataversjon? Tegnene kan variere i alvorlighetsgrad og viser seg kanskje ikke hos alle barn.

1. Brekker seg over maten så snart den kommer inn i munnen;
2. Knipser munnen hardt igjen og nekter å slippe til skje eller gaffel;
3. Spytter ut maten uten å tygge eller bearbeide den med gommene;
4. Får raserianfall ved måltidene;
5. Bruker uendelig lang tid på å spise opp maten, eller nekter fullstendig å spise.

Noen av dere leser kanskje dette og tenker: «Ja, ungene mine gjør dette hver kveld, hva gjør jeg nå?» Det første jeg foreslår, er å tilnærme seg mat på samme måte som en terapeut ville gjort under behandling. Det finnes faste steg som bør følges for å redusere overfølsomhet for mat. Når du skal introdusere en ny matvare i barnets kosthold, følger du disse trinnene I RIKTIG REKKEFØLGE.

Slik introduserer du ny mat

1. La dem ta på maten. Barnet trenger ikke å putte maten i munnen på dette stadiet. De må være villige til å ta på maten før de lar den komme i nærheten av munnen.
2. Når de er komfortable med å ta på maten, kan de få lukte på den. La dem holde matvaren og beskrive hva de lukter. Du kan gjerne skrive en liste over det de beskriver, i tillegg til hva de TROR det vil smake.
3. Etter å ha luktet på maten, kan barnet få slikke på den. De trenger verken å ta den inn i munnen eller tygge noe som helst nå. På dette trinnet ser vi ofte at barna strever litt, og det er helt i orden. Da er det viktig å gå tilbake til forrige steg i noen dager før dere prøver igjen.
4. Når det går fint å slikke på maten, er tiden inne for å ta den inn i munnen. Igjen er det ikke noe krav om å tygge eller svelge det du gir dem. Hvis de har lyst, kjør på! Hvis ikke, kan de bare spytte det ut igjen, med et mål om at neste gang forsøker dere å tygge.
5. Det aller siste steget er å tygge og svelge. Ikke bli overrasket om barnet brekker seg litt i starten. Dette er også helt normalt. Ta et steg tilbake og prøv igjen senere.

Hva hvis barnet mitt nekter å spise i det hele tatt?

Barn spiser når de er sultne. Det er ingen vits i å stresse verken deg selv eller barna ved å tvinge maten ned i halsen på dem. Så lenge de legger på seg og vokser, får de i seg nok næring. Det kan hende de trenger vitaminer i tillegg, men det bør du rådføre deg med helsestasjonen eller legen om.

1. Del ansvaret

Som forelder har du et ansvar for måltidene. Barnet ditt har også sitt ansvar.

• Du bestemmer hva, hvor og når maten serveres.
• Barnet ditt bestemmer om det vil spise, og hvor mye det vil spise.

2. Tilby et variert utvalg av alderspasset mat

Barnet bør få velge blant et utvalg matvarer ved måltidet, som for eksempel grønnsaker, frukt, proteiner og karbohydrater. Familiemenyen bør ikke begrenses til bare barnets favorittmat. Barn må kanskje bli tilbudt en matvare opptil 15 ganger før de faktisk tør å smake.

3. Begrens kaloririke drikker

Det kan hende barnet ditt ikke spiser maten du serverer dersom det drikker for mange kalorier gjennom juice, saft eller melk. Hvis barnet drikker for mye før eller til maten, fører det ofte til dårlig appetitt.

Begrens inntaket til omtrent 1 dl juice og maksimalt 7 dl melk om dagen. Brus anbefales ikke for små barn. Spør helsestasjonen eller legen hvis du trenger mer veiledning.

4. Ha faste måltider

Både mellommåltider og hovedmåltider er viktige for barn i vekst. En fast rutine med frokost, formiddagsmat, lunsj, ettermiddagsmat, middag og kveldsmat hjelper barna å vite at det kommer mat hver andre til tredje time, og at de ikke vil sulte. Unngå å gi barnet mat mellom de faste tidspunktene.

Hvis barnet velger å hoppe over et måltid, kan det vente et par timer til neste faste måltid. Hvis barnet nekter å spise, la det sitte ved bordet sammen med resten av familien til de fleste er ferdige, innenfor rimelighetens grenser. Dette gjør vi med treåringen vår!

5. Gjør måltidene hyggelige

Man bør alltid tenke over stemningen rundt spisebordet når man mater et barn. Praten bør være hyggelig, spiseplassen ryddig og lys, og distraksjonene få. Måltidet er ikke tiden for å se på TV eller krangle. Vi lar ikke barna våre se på TV mens de spiser, med mindre det er en helt spesiell anledning!

6. Respekter særheter i matveien

Alle har sine egne særegenheter når det gjelder mat. Noen barn spiser kanskje en brødskive hvis den er skåret i trekanter uten skorpe, men nekter å spise den samme skiven i firkanter med skorpe. Et barn spiser kanskje små biter med brokkoli, men unngår stilken.

Mat som barnet spiser i dag, blir kanskje ikke spist i morgen. Det er viktig å innse at barn kan reagere ulikt på den samme maten på forskjellige dager. Ikke tilby et alternativ som erstatning.

7. Unngå å bli en restaurantkokk

Som mamma vet jeg godt hvor vanskelig dette kan være. MEN: Hvis barnet ikke liker eller ser ut til å spise maten du har laget til måltidet, er det helt greit. Motstå fristelsen til å gå tilbake til komfyren for å trylle fram noe du vet barnet garantert vil spise.

Dersom barnet avviser et måltid, kommer det et nytt om noen få timer, og barnet tåler fint å vente til da. Når barn er sultne fordi de valgte å ikke spise i stad, er det langt mer sannsynlig at de spiser det som blir servert neste gang.

8. Ikke gjør dessert til en selvfølge

Det er ikke nødvendig å tilby dessert til hvert eneste måltid, eller hver dag for den saks skyld. Når det først serveres dessert, bør du vurdere følgende:

• Hvis et barn blir tvunget til å spise opp all maten på tallerkenen før desserten, kan det være mett, men spiser sannsynligvis desserten likevel.
• Hvis barnet nekter å spise, er det ikke riktig løsning å nekte dem dessert. Barnet lærer da å sette desserten høyere enn den næringsrike maten, noe som kan påvirke spisevanene for resten av livet.
• Hvis barnet kaster i seg maten for å få dessert, kan du prøve å servere desserten sammen med resten av måltidet.

Prøv disse rådene for å se om de kan hjelpe barnet ditt til å oppleve matglede og få sunnere matvaner. Det vil gjøre planleggingen enklere, maktkampene færre, og forhåpentligvis føre til både hyggeligere måltider og glade, friske barn.