Hvordan lære bort fortellingens elementer til barn

Før barn kan ta i bruk nøkkelelementene i en fortelling, må de være trygge på å gjenkjenne de ulike delene.

Så hva består egentlig en fortelling av? Jeg samarbeider tett med språklærere i jobben min, og vi ser best resultater når vi deler komponentene inn i to grupper. Den første gruppen inneholder de grunnleggende elementene i en fortelling og læres vanligvis bort på barne- og ungdomsskolen, mens den andre gruppen består av mer sammensatte elementer som læres bort til mer viderekomne elever.

Selv om jeg jobber med elever på videregående skole, har mange av dem ikke lært de første nøkkelelementene i en fortelling og trenger en grunnleggende innføring for å kunne skrive stiler og oppgaver.

De fem elementene i en fortelling

1. Handlingens ramme (setting) – Dette viser ikke bare til det fysiske stedet der handlingen foregår, men også til tidsperioden. Det er rett og slett fortellingens hvor og når.
2. Karakterer – Avhengig av hva slags fortelling du leser, er karakterene som regel mennesker eller dyr. Det er de som driver handlingen fremover og utgjør fortellingens hvem.
3. Handlingsforløp (plott) – Plottet viser til hendelsene som finner sted i en fortelling. Det består av en innledning, opptrapping, spenningstopp (klimaks), nedtrapping og løsning. Dette er fortellingens hva. I de fleste historier oppstår det et problem i begynnelsen, og historien avsluttes med en løsning.
4. Konflikt – Konflikten er selve problemet i historien. Ingen konflikt = ingen historie. Til og med bildebøker for småbarn har et problem som karakterene må løse. Å etablere konflikten gir karakterene et hvorfor.
5. Tema – Dette er nok det vanskeligste elementet i en fortelling og kan være utfordrende å finne for de fleste elever. Temaet er selve budskapet i historien. Det er dette forfatteren ønsker at du skal sitte igjen med eller lære.

Mer avanserte fortellingselementer

Når elevene forstår konseptene ovenfor, kan de gå videre til mer avanserte komponenter. Disse begrepene kan introduseres i alle aldre, men de færreste barn forstår dem ordentlig før rundt 5. klasse. Disse elementene er:

1. Synsvinkel (perspektiv) – Synsvinkelen handler om hvem som forteller historien. Det kan være førsteperson («jeg»), andreperson («du») eller tredjeperson («han/hun»). Skifter perspektivet underveis? I romanen Frankenstein skifter synsvinkelen mellom tre ulike karakterer.
2. Tone – Tonen er stemningen forfatteren anslår. Er den mørk og dyster, eller lys og munter? Tonen i en tekst etableres gjennom ordvalg, språklige virkemidler, grammatikk, rytme og rim.
3. Stil – Stil henger tett sammen med tone, og er forfatterens helt unike stemme. Den kommer til syne i ordvalg, komposisjon, setningsoppbygning og lignende. Forfatterens personlige stil har mye å si for tonen i teksten.
4. Stemning (mood) – Dette handler om følelsene og atmosfæren forfatteren vekker hos leseren, og hvordan språket brukes til å skape denne effekten.

Hvorfor er fortellingens elementer viktige?

Det er mange grunner til at elever bør mestre det å gjenkjenne elementene i en fortelling, og ikke minst fører det til en dypere forståelse og større leseglede. Å forstå hvordan en fortelling er bygget opp, er helt nødvendig for å nå det høyeste nivået av tekstforståelse. Det gir også elevene en referanseramme som gjør det mye lettere å huske det de har lest. Dette er ofte viktig til prøver og eksamener, men har selvsagt også stor verdi i andre fag enn bare norsk.

Å kjenne til de ulike elementene som skaper en god fortelling, hjelper også elevene når de skal skrive selv. Det hjelper dem med å organisere tankene sine og trygt flette sammen de ulike trådene i egne historier. Det er ingen enkel sak, selv for erfarne forfattere – og i alle fall ikke for nybegynnere!

Hvordan lære bort fortellingens struktur

Grafiske organisatorer

Jeg elsker grafiske organisatorer! Jeg har en hel perm full av ulike typer som jeg deler ut til elever og lærere. Dette er en enkel måte å hjelpe barn med å holde orden på informasjonen på, samtidig som det sikrer at de har med alle nødvendige elementer når de skal skrive en tekst.

Fortellingskart (Story maps)

Fortellingskart hjelper elevene med å organisere elementene i historien visuelt, noe som gir en grundigere forståelse. Elevene leser teksten og henter ut informasjonen som hører til hvert element. Deretter fyller de inn dette på sitt eget fortellingskart. Slike kart er enkle å tilpasse på ulike nivåer, ettersom læreren kan velge ut de elementene som passer best for elevenes alder og ferdighetsnivå. I starten bør barna øve på å finne de grunnleggende elementene i enkle historier – som for eksempel eventyr – før de går over til mer komplekse tekster med flere virkemidler.

Les, trill og gjenfortell

Denne enkle aktiviteten er en morsom måte for en gruppe elever å repetere tekst de nettopp har lest. En elev starter med å trille en terning. Tallet på terningen viser til et spørsmål på en liste over fortellingselementene. Hvis eleven for eksempel triller en 3-er, kan det svare til et spørsmål om rammen for handlingen: Hvor og når foregikk denne historien? Eleven svarer deretter så detaljert som mulig med henvisning til teksten. Denne leken kan enkelt tilpasses ved å legge til flere eller mer krevende spørsmål, samt ved å inkludere flere elementer. Man kan også ha mer enn ett spørsmål per element.

Gjett elementet

Denne aktiviteten passer perfekt for elever i par. Hver elev har et eksemplar av teksten. De ulike fortellingselementene skrives på små kort: karakter, setting, stemning, tone osv. Elevene bytter på å trekke et kort, uten å vise partneren hvilket element de har valgt. Deretter leser de et kort utdrag fra teksten som passer til det elementet. Partneren må så gjette hvilket element det er. Når partneren har gjettet riktig, er det deres tur til å trekke et kort.

Fortellingsgraf

Denne oppgaven fungerer best for å kartlegge handlingskurvens deler, som: innledning, opptrapping, konflikt, spenningstopp (klimaks), nedtrapping og løsning. Fortellingsgrafen fungerer som en helt enkel graf der de ulike elementene plasseres bortover x-aksen etter når de opptrer i teksten. Y-aksen representerer spenningsnivået, der de mest dramatiske punktene havner høyest. Elevene markerer punkter for hvert ledd. For eksempel vil innledningen av historien (som regel presentasjon av miljø, karakterer osv.) ligge nokså lavt på spenningsskalaen, mens spenningen deretter gradvis stiger mot klimaks før den flater ut og synker mot løsningen.

Her kan du lese mer om betydningen av lesing og bøker for førskolebarn!