Høytlesing for barn: «Gapet på en million ord»

Fordelene med å lese for barn er ganske velkjente, men hvor viktig det faktisk er, kan oppsummeres med følgende statistikk:

Små barn som blir lest fem bøker for om dagen, begynner på skolen etter å ha hørt rundt 1,4 millioner flere ord enn barn som aldri blir lest for.

Ohio State's Crane Center for Early Childhood Research

Forskjellen i barns evne til å forstå og bruke ord (ekspressivt og reseptivt ordforråd) forklarer lett dette ordgapet på en million ord. Det bidrar også til lesevansker og et svakere ordforråd hos barna.

Hva om barnet ditt rett og slett ikke vil lese fem bøker om dagen? Studien viser videre at «selv barn som bare blir lest én bok for om dagen, vil høre omtrent 290 000 flere ord før de fyller fem år, sammenlignet med dem som ikke leser jevnlig sammen med en forelder eller omsorgsperson.» Dette betyr at det å lese bare én bok om dagen utgjør en enorm forskjell for barnets læringsreise.

Det er helt logisk at jo flere ord barn møter før skolestart, desto større er sjansen for at de lykkes med lese- og skriveferdighetene sine. Dette skjer fordi ordene allerede er kjente for dem – det er ikke første gang de hører dem. Jo mer du presenterer og forklarer konsepter for barna dine, desto lettere blir det for dem å forstå og lagre dem i langtidsminnet sitt.

Så, hvor mange ord dreier det seg om?

Ifølge en nylig studie publisert i Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics, er dette antall ord barn vil høre innen de fyller fem år:

• Blir aldri lest for: 4 662 ord
• 1–2 ganger i uken: 63 570 ord
• 3–5 ganger i uken: 169 520 ord
• Lest for daglig: 296 660 ord
• Fem bøker om dagen: 1 483 300 ord

Forskjellen i antall ord mellom «aldri lest for» og «fem bøker om dagen» er helt svimlende. Jeg må innrømme at jeg aldri skjønte hvor mye ord barn faktisk eksponeres for med bare fem bøker om dagen. Jeg visste selvsagt hvor viktig det er å lese fra tidlig alder, men herregud! Forskningen er overveldende!

Hvorfor det er så viktig å lese for barna

En omdiskutert studie fra 1992 antydet at barn som vokser opp i fattigdom, hører rundt 30 millioner færre ord i samtaler innen fylte 3 år sammenlignet med barn fra mer ressurssterke kår. Studien hevdet videre at barn av foreldre med høyere utdanning i snitt hører 45 millioner ord, mens et gjennomsnittlig arbeiderklassebarn hører 26 millioner ord. Barn i familier på sosialstønad hørte rundt 13 millioner ord. Andre studier i etterkant har imidlertid antydet at dette ordgapet på 30 millioner ord kan være mye mindre, eller kanskje til og med ikke-eksisterende.

En annen studie viste at 86–98 % av ordene i et barns ordforråd også fantes i foreldrenes ordforråd. Så hva forteller dette oss? Barna lytter til det vi sier. Uansett om vi snakker direkte til dem eller ikke, vil de fange opp nye ord.

Hva er forskjellen på samtaler og bøker?

Som logoped opplever jeg ofte at foreldre spør meg: «Men jeg snakker jo med ham, er ikke det nok?» Det korte svaret er nei ... det er ikke det. Grunnen er at ordforrådet i bøker er mer avansert og spesifikt sammenlignet med språket vi bruker i hverdagssamtaler med småbarna våre.

For eksempel var datteren min helt oppslukt av en bok om edderkopper i omtrent tre måneder. Ja, jeg vet ... ekkelt. Men denne boken inneholdt ord som «spindelvev», «bakkropp», «kjever» og «frodig skog». Jeg hadde aldri brukt disse ordene i vanlige samtaler med henne. Da hun til slutt ble lei av boken og gikk videre til Vaiana (heldigvis), hendte det likevel at hun plutselig spurte meg om edderkoppens bakkropp. Jeg ble helt målløs over at hun husket det. Litt senere gikk filmen Beetlejuice på TV. Helt i starten dukker det opp en edderkopp, og da ropte hun: «Se, mamma, en edderkoppart!»

Dette bringer meg til et annet poeng ... bare fordi barnet ditt ikke gjentar ordet med en gang, betyr ikke det at de ikke forstår og husker informasjonen. Noen ganger trenger barn mange repetisjoner før ordene virkelig fester seg. Det gikk omtrent en måned fra vi sluttet å lese edderkoppboken til datteren min begynte å bruke ordene derfra, og hun klarte til og med å overføre kunnskapen til en film.

En logopeds erfaring

Jeg jobbet med tidlig innsats i rundt fem år. I den perioden møtte jeg mange ulike familier med vidt forskjellig bakgrunn. Ett av barna jeg jobbet med, var ei to år gammel jente der familien bare snakket spansk. Hun gikk i en engelskspråklig barnehage, men slet med å lære begge språkene.

Da jeg ga foreldrene veiledning på slutten av timen, spurte jeg om de leste bøker. Jeg visste at de ikke eide noen bøker, da inntekten deres sannsynligvis lå under fattigdomsgrensen. Med hjelp fra en tolk understreket jeg hvor viktig det var å lese minst to bøker om dagen for den lille jenta, for å gi henne et rikere språkmiljø. Moren tok henne faktisk med på biblioteket for å låne to bøker til neste time.

Den lille jenta ELSKET det. Faktisk kom hun med bøkene bort til meg igjen og igjen for at vi skulle lese dem. Vi fortsatte med dette på slutten av hver time, og etter hvert begynte hun å snakke. Da hun fylte tre år og ble skrevet ut av opplegget for tidlig innsats, snakket hun i korte setninger.

Jeg vet at hverdagen som forelder er travel og at det kan være vanskelig å finne tid. Men jeg kan dele hva som fungerer for meg. Vi begynte å lese for datteren vår da hun var rundt ni måneder gammel, og vi leste så mange bøker vi rakk mens hun drakk kveldsflasken sin. Vi leser fortsatt for henne på sengekanten. Nå velger hun bøkene selv, noe som gjør det ekstra gøy for henne.

Gjør lesing til en fast del av kveldsrutinen! Barn elsker rutiner og vil raskt bli vant til det. Finn bøker eller temaer du vet fenger interessen deres.