Hvordan være en forkjemper for et barn med spesielle behov

I denne artikkelen

• Leter du etter en utfyllende språklig aktivitet for den lille? Prøv Speech Blubs
• Slik blir du en forkjemper for spesielle behov
• 1. Du må vite hva du kjemper for
• 2. Du kan ikke være for streng med deg selv (eller andre)
• 3. Du må holde kommunikasjonslinjene og tilliten åpen
• 4. Du kan ikke gi deg. Ikke slutt å lære om spesielle behov.

Det er en hårfin grense mellom det å være forelder og det å være en forkjemper. Det er i det minste det jeg har lært på min foreldrereise. Da jeg møtte kjæresten min og sønnen hans for tre år siden, gjorde lærerbakgrunnen min situasjonen litt annerledes med en gang. Ikke bare gikk jeg inn i en ny rolle som «bonusmamma» for denne lille gutten, men jeg skulle også bli hans største støttespiller, største fan og største forkjemper.

Og jeg er sikker på at alle foreldre kan si seg enige – du går i krigen for barna dine.

Men hva gjør du når du har barn med spesielle behov? Hvordan blir du en forkjemper og kjemper for barnet ditt når det føles som om du står helt alene? Når det å kjempe for barnets rettigheter føles synonymt med å kjempe mot mennesker og institusjoner som tilsynelatende burde vært på din side? 

Det finnes ingen «riktig» eller «feil» måte å støtte barna dine på. Men her er det jeg har lært av å kjempe for sønnen min. Forhåpentligvis vil det hjelpe og veilede deg på din reise som forkjemper for spesielle behov.

Leter du etter en utfyllende språklig aktivitet for den lille? Prøv Speech Blubs

Speech Blubs er en språktreningsapp som opprinnelig ble utviklet for barn med autisme, Down syndrom og verbal apraksi! Start din gratis prøveperiode i dag og utforsk over 1 500 morsomme og lærerike aktiviteter!

Slik blir du en forkjemper for spesielle behov

1. Du må vite hva du kjemper for

Sjansen er stor for at hvis barnet ditt har spesielle behov, så vet du allerede hva han eller hun strever med. For sønnen min er dysleksi hans største læringsutfordring, så jeg vet at når han ikke får nok tid til å fullføre oppgaver, når han ikke får tilbud om å få tekst lest opp, og når det forventes at han skal fullføre oppgaver uten støtte som er langt over hans nivå – da må jeg gripe inn.

Det første steget for å være en god forkjemper (og forelder!) er å forstå hva barnet ditt trenger. Dette kan begynne med en kartlegging, eller det kan være så enkelt som å finne ut hva barnet ditt trenger – hjemme og i klasserommet – for å se om det finnes måter å håndtere læringsutfordringene på. 

Hvis barnet ditt har en IOP (individuell opplæringsplan), må innholdet i denne følges. Hvis barnet ditt ikke har en IOP, er kanskje ditt første steg å møte lærerne for å diskutere bekymringene dine og et eventuelt behov for at det utarbeides en. 

Uansett tar du utgangspunkt i utfordringene. Dette vil hjelpe deg med å vite hva du kjemper for, og enda viktigere: hvorfor du kjemper.

2. Du kan ikke være for streng med deg selv (eller andre)

Som foreldre er vi noen ganger våre egne verste fiender. Uansett om barnets behov har gått under radaren eller du rett og slett ikke har visst hvilke steg du skulle ta – vær så snill, ikke bebreid deg selv! 

Foreldrerollen er en reise i konstant endring og utvikling. Bare fordi du ikke har gjort eller sagt de «riktige» tingene, betyr det ikke at du svikter barnet ditt. 

I samme åndedrag er det også viktig å huske på at de fleste gjør sitt beste, til og med (og spesielt!) barnets lærere og ansatte på skolen. Selv om det fra tid til annen kan virke som om noen av dem som skal ivareta barnets beste har sviktet, må du huske at alle har mye å gjøre. 

Kanskje var det noe som ble oversett eller som ikke gikk etter planen uten at det var med vilje. I stedet for å fordele skyld hos deg selv og andre, bør du innse at oppgaven er å løse problemet. Og starte der.  

3. Du må holde kommunikasjonslinjene og tilliten åpen

Kommunikasjon er nøkkelen, spesielt når du skal kjempe for noen. Hvis du prøver å tale barnets sak når det gjelder behov og evner i klasserommet, må du sørge for at du er tilgjengelig og prioriterer å snakke med lærerne. 

Du bør også gå inn for en åpen dialog og stille spørsmål om barnets læring (selv om det føles overveldende). Jo flere spørsmål du stiller, desto bedre forståelse får du, og desto bedre rustet blir du til å ta de neste stegene. 

PS: Det finnes ikke noe som heter «for mange» spørsmål. 

4. Du kan ikke gi deg. Ikke slutt å lære om spesielle behov.

Å være en forkjemper for barnets behov og evner er ikke en engangskamp.

For mange av oss er dette en kontinuerlig prosess. Ja, fra tid til annen vil det være frustrerende. Og ja, fra tid til annen vil det være utmattende. Men å prioritere barnet ditt og sette ham eller henne i sentrum for alt du gjør, vil gjøre det hele verdt det.

Ikke gi deg.