Selektiv mutisme: En innføring for foreldre

I denne artikkelen lærer du hva det er, hvordan du kan gjenkjenne det, hvilke behandlinger som finnes for selektiv mutisme, og du får avkreftet noen vanlige myter om denne tilstanden.

I denne artikkelen

• Hva er selektiv mutisme?
• Vanlige myter
• Bekymret for om barnet ditt har selektiv mutisme?
• Vanlige behandlinger og metoder som fagfolk bruker
• • Noen bøker om selektiv mutisme

Hva er selektiv mutisme?

Selektiv mutisme er en angstlidelse der et barn ikke klarer å snakke i visse situasjoner (i klasserommet eller sammen med ukjente), men kommuniserer helt uten problemer hjemme. Det starter vanligvis i tidlig barndom, mellom 2 og 4 års alder. Selv om det er sjeldent, kan et barn utvikle selektiv mutisme overfor enkelte familiemedlemmer dersom de ikke ser dem så ofte. Når det gjelder årsakene til denne tilstanden, mener noen forskere at miljømessige og genetiske faktorer kan spille en rolle.

Noen tegn du kan legge merke til hos et barn med selektiv mutisme:

• Evnen til å snakke uanstrengt hjemme, men ikke med andre (barn på skolen eller ukjente);
• Unngåelse av øyekontakt;
• Mangel på ansiktsuttrykk i situasjoner som vekker frykt;
• Sosial isolasjon/tilbaketrekning;
• Forsiktig temperament;
• Klamrer seg til foreldre/omsorgspersoner;
• Separasjonsangst;
• Bruker ikke-verbal kommunikasjon eller hvisker for å kommunisere med andre.

Vanlige myter

1. Selektiv mutisme er en fase som barn vokser av seg.

Dette stemmer ikke! Det er verken en fase eller noe som kun rammer barn. Det er en angstlidelse som, hvis den ikke behandles, kan vedvare inn i ungdomsårene og voksenlivet.

2. Selektiv mutisme er en form for autisme.

Selv om symptomene kan minne om autisme, er det snakk om to ulike tilstander. Barn med selektiv mutisme oppfører seg forskjellig avhengig av omgivelsene. De kan være tause på skolen, men sosiale og pratsomme hjemme.

3. Barn får denne tilstanden som følge av omsorgssvikt eller traumer.

En vanlig misforståelse er at barn utvikler selektiv mutisme som følge av traumer. Forskning viser faktisk at slike myter kan være skadelige, da de kan hindre et barn i å få riktig behandling for selve angsten. (Når taushet oppstår på grunn av posttraumatisk stress, slutter barnet gjerne å snakke i situasjoner der det tidligere ikke hadde noen problemer med å snakke.)

4. Sist, men ikke minst: Selektiv mutisme er en tale- eller språkvanske.

Det er ikke en tale- eller språkvanske. Likevel er det fullt mulig for et barn med selektiv mutisme å samtidig ha en tale- eller språkvanske.

Snakker ikke barnet ditt? Ta vår gratis kartleggingstest for å få råd om hvordan du kan hjelpe:

Bekymret for om barnet ditt har selektiv mutisme?

Det er helt avgjørende å snakke med barnets fastlege/barnelege og andre fagfolk (logopeder og psykologer) dersom du er bekymret. Etter at en diagnose er stilt, finnes det flere behandlingsformer som kan hjelpe barnet ditt. Hvor effektiv behandlingen er, kan imidlertid avhenge av flere faktorer, for eksempel hvor mange år barnet har strevd med det, eller om barnet har andre talevansker i tillegg.

Vanlige behandlinger og metoder som fagfolk bruker

Her er det nyeste innen behandling av selektiv mutisme:

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er en behandlingsform fagfolk bruker for å hjelpe personen med å bli bevisst på hvordan de oppfatter seg selv.

Eksponeringsterapi (en form for KAT) er en metode som går ut på å redusere frykt ved gradvis å eksponere barnet for situasjonene de frykter. Det kan virke fristende å unngå situasjoner som gjør barnet engstelig – og la oss være ærlige, vi voksne gjør ofte det samme. Likevel er ikke dette en god løsning, da det kan forsterke barnets unngåelsesatferd og opprettholde angsten.

Stimulusfading er en teknikk der barnet først samhandler med noen det er trygg på og snakker lett med, før en ny person gradvis og forsiktig inkluderes i situasjonen.

I enkelte tilfeller brukes medisiner for eldre barn med alvorlige former for angst.

Positiv forsterkning er et annet verktøy i behandlingen, der man oppmuntrer til ønsket atferd ved hjelp av belønning (f.eks. et leketøy, en kjeks eller klistremerker).

Logopedi: Som nevnt tidligere er ikke selektiv mutisme en talevanske. Likevel kan et barn ha en språk- og talevanske i tillegg til selektiv mutisme, og i slike tilfeller vil det være behov for logopedi.

Noen bøker om selektiv mutisme

• Helping Your Child with Selective Mutism: Practical Steps to Overcome a Fear of Speaking av Angela E. McHolm, Charles E. Cunningham og Melanie K. Vanier
• Maya’s Voice Book av Wen-Wen Cheng
• Overcoming Selective Mutism: The Parent’s Field Guide av Aimee Kotrba og Shari J. Saffer

Hvis du mistenker at barnet ditt strever med selektiv mutisme, er tidlig innsats svært viktig. Ta kontakt med en psykolog eller en logoped for å finne ut hvordan dere bør gå fram. Å ta tak i utfordringene så tidlig som mulig kan hjelpe barnet ditt med å overvinne dem.