Selektiv mutisme vs. sjenanse

Du legger også merke til denne atferden rundt fremmede og visse familiemedlemmer. Når du snakker med venner, ber de deg om ikke å bekymre deg og sier at det sikkert bare er en fase den lille vil vokse av seg, men magefølelsen din sier noe annet. Kan det være noe mer? I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan du skiller selektiv mutisme fra sjenanse.

I denne artikkelen

• Definisjon av selektiv mutisme og sjenanse hos barn
• Hva er de viktigste forskjellene?
• Flere ressurser

Definisjon av selektiv mutisme og sjenanse hos barn

Selektiv mutisme er en angstlidelse der et barn ikke klarer å kommunisere i visse situasjoner (i klasserommet eller rundt fremmede), men snakker helt uten problemer hjemme. Det starter som regel i tidlig barndom, mellom 2 og 4 års alder. Forskere prøver fortsatt å forstå årsakene til selektiv mutisme, men mange mener at miljømessige og genetiske faktorer kan spille en rolle.

Ifølge healthline.com er sjenanse hos barn derimot en følelse av frykt eller ubehag forårsaket av andre mennesker, spesielt i nye situasjoner eller blant fremmede. Mange tror at noen barn bare er født sånn, men studier viser at sosiale erfaringer kombinert med overbeskyttende foreldre kan påvirke et barn til å bli sjenert.

Det er ofte vanskelig å skille selektiv mutisme fra sjenanse. Dette er fordi et barn med selektiv mutisme viser en atferd som ligner veldig på et sjenert barn. Noen av tegnene på selektiv mutisme inkluderer:

• Gråt
• Handlingslammelse / «fryser til»
• Sosial isolasjon
• Unngåelse av eller manglende blikkontakt
• Evnen til å snakke helt uanstrengt hjemme, men ikke med andre (på skolen eller med fremmede). De kan også bruke ikkeverbale kommunikasjonsformer eller hviske når de snakker med andre.
• Forsiktig temperament og klengete atferd overfor foreldre/omsorgspersoner

Hva er de viktigste forskjellene?

Barn som er sjenerte, tørner vanligvis opp og blir trygge i nye situasjoner etter hvert, mens barn med selektiv mutisme ikke gjør det. For eksempel kan et sjenert barn bruke en uke på å tilpasse seg og begynne å prate i klassen, mens et barn med selektiv mutisme ofte forblir helt stille selv etter mange måneder på skolen. I tillegg har barn med selektiv mutisme ofte lite ansiktsuttrykk eller kan se ut som et "dådyr i frontlyktene" i visse situasjoner. Videre påvirker denne lidelsen mange områder i livet, både faglig og sosialt. Hvis barnet ikke får hjelp, kan vanskene vedvare inn i voksen alder.

Flere ressurser

Selv om et sjenert barn og et barn med selektiv mutisme kan ha lignende trekk, er det ikke det samme. Sjenanse blir ofte sett på som et personlighetstrekk, mens selektiv mutisme er en lidelse som påvirker barnets evne til å kommunisere i gitte situasjoner. Hvis du fortsatt er bekymret for om barnet ditt kan ha selektiv mutisme, er det første steget å snakke med fastlegen eller annet helsepersonell. Når en diagnose er stilt, finnes det flere typer tiltak og behandling for å hjelpe barnet. Hvis du vil lære mer om selektiv mutisme, er dette noen nyttige ressurser:

• Helping Your Child with Selective Mutism av Angela E. McHolm, Charles E. Cunningham og Melanie K. Vanier
• Understanding Katie av Adrienne Wallage og Elisa Shipon-Blum
• Overcoming Selective Mutism: The Parent’s Field Guide av Aimee Kotrba og Shari J. Saffer
• The Selective Mutism Resource Manual av Maggie Johnson og Alison Wintgins