Tegn på at barnet ditt er en «late talker» (sen med å snakke)

I denne artikkelen

• Babyens milepæler for tale og språk
• Snakk med barnelegen hvis du er i tvil
• Hva forskningen viser om forsinket tale- og språkutvikling . . .
• Tidlig innsats er nøkkelen
• Hva kan du gjøre for å hjelpe?

Det finnes flere utviklingsmessige normer som helsepersonell vurderer når det gjelder tale- og språkutvikling. Disse milepælene bør diskuteres med barnets barnelege eller på helsestasjonen under de faste kontrollene.

Vennligst ikke få panikk når du leser dette blogginnlegget. Det er viktig å huske at selv om vi ser etter visse milepæler før vi vurderer om et barn har forsinket språk- eller taleutvikling, så utvikler alle barn seg i sitt eget tempo.

https://www.youtube.com/watch?v=176mWySZ8U4

Visse faktorer som kjønn spiller også en rolle (gutter utvikler ofte tale senere enn jenter). Jeg vil dele inn talemilepælene i bolker på 3 til 6 måneder, i tråd med den vanlige hyppigheten for helsekontroller. Igjen: Barnet ditt kan vise alle disse ferdighetene, eller bare noen få av dem av gangen.

Hvis du allerede planlegger et legebesøk, kan du lese om 25 tale- og språkbegreper du bør kjenne til for bedre å forstå hva legen eller en logoped vil snakke med deg om. Men hvis du ser etter et verktøy for å stimulere barnets språkutvikling, bør du prøve Speech Blubs-appen!

Babyens milepæler for tale og språk

(Basert på How Does Your Child Hear and Talk?, med tillatelse fra American Speech–Language–Hearing Association.)

Ved 3 måneders alder

Smiler når du viser deg
Lager godlyder (kurring)
Blir rolig eller smiler når noen snakker til det
Ser ut til å gjenkjenne stemmen din
Gråter på forskjellige måter for ulike behov

Ved 6 måneders alder

Lager gurglelyder under lek eller når det er alene
Pludrer og lager mange forskjellige lyder
Bruker stemmen for å uttrykke glede eller misnøye
Beveger øynene i retning av lyder
Reagerer på endringer i tonefallet ditt
Legger merke til leker som lager lyd
Følger med på musikk

Ved 12 måneders alder

Prøver å herme etter språklyder
Sier noen få ord som «mamma», «pappa» eller «oi da»
Forstår enkle beskjeder som «kom hit»
Kjenner igjen ord for kjente gjenstander, som «sko»
Snur seg og ser i retning av lyder

Ved 18 måneders alder

Gjenkjenner navn på vanlige gjenstander, personer og kroppsdeler
Følger enkle instruksjoner med gester
Sier rundt 10 ord

Ved 24 måneders alder

Bruker enkle fraser, som «mer melk»
Stiller spørsmål på 1 eller 2 ord, som «gå ut?»
Følger enkle beskjeder og svarer på enkle spørsmål
Sier rundt 50 ord (eller flere)
Snakker tydelig nok til å bli forstått minst 50 % av tiden av deg eller andre nære omsorgspersoner

2–3 års alder

Har et ord for nesten alt
Bruker fraser på 2–3 ord for å be om ting
Bruker lydene /k, g, t, d, f/
Snakker slik at familie og venner forstår det
Setter ord på gjenstander for å be om dem eller fange oppmerksomheten rundt dem

3–4 års alder

Hører deg når du roper fra et annet rom
Svarer på enkle «hvem», «hva», «hvor» og «når»-spørsmål
Forteller om aktiviteter i barnehagen eller hjemme
Bruker setninger med tre eller fire ord
Snakker uanstrengt uten å måtte gjenta stavelser eller ord

4–5 års alder

Bruker setninger med mange detaljer
Forteller historier som holder seg til temaet
Bruker ord som rimer
Kommuniserer lett med både barn og voksne
Uttaler de fleste lyder riktig, bortsett fra /s, l, r, v, skj, kj og eng-lyd/
Kan navnet på noen bokstaver og tall

Snakk med barnelegen hvis du er i tvil

Dersom barnet ditt ikke mestrer de fleste av disse ferdighetene ved de oppgitte aldrene, er det viktig at du tar det opp med fastlegen eller på helsestasjonen. De vil som regel henvise deg videre til en logoped eller en audiograf (hørselsspesialist) for å utelukke eventuelle underliggende årsaker til den forsinkede språkutviklingen. Ved en utredning kan barnet få diagnosen «forsinket taleutvikling» eller «forsinket språkutvikling».

Disse diagnosene stilles når det IKKE foreligger ANDRE TILSTANDER, som autismespekterforstyrrelse, oppmerksomhetsvansker (ADHD), Downs syndrom osv., hos barnet ditt.

Ta en gratis kartleggingstest i Speech Blubs for å få en generell oversikt over barnets språklige milepæler!

Hva forskningen viser om forsinket tale- og språkutvikling . . .

... er at barn med forsinket tale- eller språkutvikling tar igjen sine jevnaldrende innen de er 5 år, forutsatt at de fanges opp tidlig og får riktig oppfølging og tiltak så raskt som mulig.

Faktisk viser forskning at omtrent 50 % til 70 % av barn med sen språkutvikling («late talkers») tar igjen sine jevnaldrende og oppnår normal språkutvikling i slutten av barnehagealderen eller i tidlig skolealder (Dale, Price, Bishop, & Plomin, 2003; Paul, Hernandez, Taylor, & Johnson, 1996).

I begynnelsen er det vanskelig å skille barn som bare er litt sene («late bloomers») fra dem som har en vedvarende forsinkelse, ettersom dette skillet ofte først blir tydelig i ettertid. Noe forskning tyder likevel på at barn som bare er sene bruker flere kommunikative gester enn jevnaldrende med en vedvarende forsinkelse (Thal & Tobias, 1992; Thal, Tobias, & Morrison, 1991), og på den måten kompenserer for et begrenset ekspressivt ordforråd.

Tidlig innsats er nøkkelen

Barn med sen språkutvikling kan ha økt risiko for å utvikle språk- og/eller lese- og skrivevansker etter hvert som de blir eldre. Denne risikoen er større dersom barnet ikke får nødvendig hjelp og tilpassede tiltak.

Forskning har vist at forsinket tale- og språkutvikling også kan være et tidlig eller sekundært tegn på andre vansker, som: spesifikke språkvansker (DLD), sosiale kommunikasjonsvansker, autismespekterforstyrrelse, lærevansker, ADHD, psykisk utviklingshemming eller andre utviklingsforstyrrelser.

For å kunne stille en nøyaktig diagnose er det avgjørende å følge barnets helhetlige utvikling på områder som blant annet kognitive, kommunikative, sensoriske og motoriske ferdigheter (ASHA 2018).

Hva kan du gjøre for å hjelpe?

I mellomtiden er det flere ting du kan gjøre for å støtte barnets språkutvikling hjemme i hverdagen. Dette kan blant annet være:

1. Les for barnet ditt i minst 5 minutter om dagen. Start gjerne med dette når barnet er rundt 6–8 måneder gammelt og klarer å holde oppmerksomheten lenge nok til å se i boken.
2. Sett ord på det som skjer i hverdagen. Fortell barnet hva du gjør i et enkelt og tydelig språk. Hvis du lager mat, kan du si ting som: «Nå rører mamma i suppen», eller «Der henter jeg melken».
3. Vær en god språkmodell og unngå å herme etter «babyspråk». Barnet ditt lærer språk ved å se og lytte til deg. Når du svarer barnet, bør du derfor bekrefte med de riktige ordene. Hvis barnet for eksempel sier «flakse» for flaske, kan du svare: «Ja, vil du ha flasken din?», i stedet for «Vil du ha flakse?».
4. Før en loggbok over babyens språklige milepæler. På den måten holder du oversikt over alle fremskritt, og du har et godt utgangspunkt for å snakke med helsesykepleier eller lege om eventuelle spørsmål du måtte ha.
5. Prøv Speech Blubs. Appen gir deg en morsom og pedagogisk måte å øve på ord sammen med den lille!

Datteren min er nesten 2 år, og hun begynte å bruke Speech Blubs for noen måneder siden. Jeg kan trygt si at hun nå kan utrolig mange ord, sikkert rundt 250–300. Hun kan alfabetet, tall, former, farger, enkle hverdagsord (mamma, pappa, bestemor osv.), ord fra sangene hun synger, ord for ting hun ser rundt seg, dyr, dyrelyder, og hun kan navn på mat og drikke, figurer fra TV og bøker og mye mer. Noen ganger innser man ikke hvor mange ord de faktisk forstår og bruker før man virkelig begynner å følge med.

Shannon, IG

Følg med videre på Speech Blubs for et nytt blogginnlegg om hvordan du kan skape et språkstimulerende miljø hjemme, og ta gjerne kontakt med oss dersom du har spørsmål eller bekymringer!