Hva er oppmerksomhetsforstyrrelse (ADD)?

Barn som får diagnosen oppmerksomhetsforstyrrelse (ADD), kan også begynne å vise tegn til lese- og skolevansker så snart de begynner på skolen. 

Mange foreldre spør meg om hva forskjellen er mellom de tre ulike ADD-typene (ja, det finnes tre), og hva de kan gjøre hjemme for å hjelpe barnet sitt. Dette blogginnlegget tar for seg nettopp disse spørsmålene og gir et dypere innblikk i tilstanden.

Hva er forskjellen mellom ADD og ADHD?

Barn med ADD kan ha lærevansker og risikerer ofte gjentatte disiplinære utfordringer på skolen. Dette er barna som gjerne sier: «Jeg visste det var galt, men jeg klarte bare ikke å la være.» Faktisk kan både voksne og jevnaldrende trekke den slutningen at slike elever er late, fordi de er uoppmerksomme under oppgaver og ikke fullfører skolearbeidet.

Selv om ADD er svært vanlig, sirkulerer det fortsatt mange misoppfatninger om diagnosen. Hyperaktivitet kan også være en del av bildet, kjent som Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD), og dette innebærer atferdsvansker.

Ulike typer ADD/ADHD

Det finnes tre typer ADD/ADHD som gir lignende symptomer, og alle inneholder et element av oppmerksomhetsvansker. Hovedforskjellene ligger i de andre atferdstrekkene som følger med den manglende konsentrasjonsevnen.

1. ADHD-HI (hovedsakelig hyperaktiv/impulsiv) – Barn som får denne diagnosen, vil ikke bare ha vansker med å følge med på skolen, men de kan også være hyperaktive og impulsive. Dette er barna som rett og slett ikke klarer å sitte stille uansett hva du prøver, og som sier eller gjør det første som faller dem inn (selv om det er en dårlig idé); 
2. ADHD-I (hovedsakelig uoppmerksom) – Denne formen forekommer oftere hos jenter. De er ekstremt uoppmerksomme, spesielt når det finnes mange forstyrrelser rundt dem; 
3. ADHD-kombinert type – Du gjettet det sikkert ut fra navnet, men ja, barn med denne typen ADHD har symptomer på ALLE de tre områdene. Barn med kombinert ADHD har høyest forekomst av atferdsvansker dersom tilstanden ikke blir diagnostisert og behandlet.

Diagnostisering

Hvis du mistenker at barnet ditt har ADD med eller uten hyperaktivitet, bør du snakke med helsesykepleier, læreren eller fastlegen om passende oppfølging. Har du bekymringer, bør du starte disse samtalene allerede i dag.

Fastlegen kan henvise til en barnepsykolog eller spesialisthelsetjenesten (som BUP), som kan utrede barnet formelt for å se om kriteriene for ADD oppfylles, og hvor på spekteret barnet befinner seg. En slik utredning kan ikke bare bidra til å skille ADD fra andre årsaker til skolevansker, men er også en viktig del av det å følge med på hvordan barnet responderer på tiltak over tid.

Dersom barnet ditt får en diagnose, vil legene mest sannsynlig anbefale medisiner for å dempe symptomene. Faktisk foreskrives medisiner til 88 % av barna som diagnostiseres med ADD/ADHD. Det finnes flere ulike typer medisiner tilgjengelig, så hvis én type ikke fungerer, vil legen vanligvis prøve et annet preparat.

Det er viktig å huske på at barnet bør vurderes på nytt når det når puberteten. Kroppen endrer seg mye i denne perioden, og bare fordi en medisin har fungert siden de var fem år, betyr ikke det at den vil fortsette å fungere like godt etter denne milepælen i livet. 

Medisinering er ikke det eneste behandlingsalternativet som finnes. De fleste leger vil anbefale at dere også prøver atferdsterapi eller foreldreveiledning. En rådgiver eller terapeut med kompetanse på ADD/ADHD kan hjelpe dere med dette. Dere kan også se nærmere på kostholdsendringer.

Forskning viser at proteiner er viktige for barn i skolealder. De bør få i seg mellom 28 og 45 gram protein om dagen, noe de færreste barn faktisk får. Noen studier tyder også på at eliminasjonsdietter (for eksempel ved å kutte ut meieriprodukter, hvete/gluten, egg eller mais) har ført til positive endringer for barn med ADD/ADHD. 

Frykten for merkelapper

Jeg har vært i mange møter om individuell opplæringsplan (IOP) hvor jeg har utelukket auditive bearbeidingsvansker eller språkvansker og konkludert med at barnet har ADD eller ADHD. Reaksjonen jeg ofte møter hos foreldrene er en overveldende følelse av tristhet og frykt. Noen foreldre er redde for at barnet skal få et negativt stempel dersom det utredes for ADD.

Som forelder kan du likevel gjøre mye for å forhindre dette. Det er viktig å snakke med barnet ditt slik at hun forstår at hun ikke gjør noe galt ved å streve med ADD. Forklar heller at det er din oppgave som forelder å hjelpe henne med å lære strategier som gjør hverdagen og læringen så enkel som mulig, med utgangspunkt i hennes unike forutsetninger.

Tilrettelegging i klasserommet

Hvis barnet ditt har fått påvist ADD eller ADHD, er det viktig at det lages en individuell opplæringsplan (IOP) med særskilt tilrettelegging. Med denne diagnosen kan eleven få en rekke tilpasninger i klasserommet for å oppnå faglig mestring. Slike tilpasninger kan inkludere:

1. Utvidet tid på prøver med støtte for å holde fokus;
2. Ekstra betenkningstid før svar gis; 
3. Sikre øyekontakt før man går i gang med oppgaver;
4. Plassering i klasserommet – fremst, rett foran den som snakker;
5. Prøver: gi tilgang til ordlister eller tillat bruk av formelhefter;
6. Digitale lærebøker eller et ekstra sett med bøker for å unngå gjenglemte lekser;
7. Skriftlige instrukser i tillegg til muntlige beskjeder ved svakere korttidsminne.

Selv om det kan være vanskelig til tider, bør alle forstyrrelser minimeres. Dette gjelder både i klasserommet og hjemme, og er spesielt viktig når barnet skal gjøre lekser eller studere.

I tillegg bør du rose og anerkjenne positiv atferd som skjer. Hvis barnet ditt sitter rolig og jobber i 15 minutter, bør du gi en pause når det ber om det. De trenger disse hyppige pausene for å la hjernen koble av litt. 

Fysisk bevegelse er helt avgjørende for disse barna. La dem ta bevegelsespauser i klasserommet eller hjemme. Fysisk aktivitet øker nivåene av dopamin og noradrenalin – som vanligvis er lave hos elever med ADD/ADHD – og forbedrer både fokus, impulskontroll og humør. 

Ikke vær redd for å foreslå noen av disse tilpasningene når du møter lærerne eller PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Med riktig støtte på plass vil barnet ditt lære seg gode strategier for å kompensere for områdene som er utfordrende!