Utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD) – årsaker, tegn og tiltak

Å forstå og bruke språk er ikke like lett for alle – spesielt for dem som har fått diagnosen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).

DLD er en skjult, men svært vanlig tilstand som rammer omtrent 1 av 15 barn. DLD har hatt ulike navn opp gjennom årene, noe som til tider har gjort det forvirrende for fagpersoner å snakke om tilstanden, og for barn med DLD å få riktig hjelp.

Forskere undersøker for tiden hvilke faktorer som forårsaker DLD, hvilke språklige kjennetegn man ser hos dem med DLD, og hvordan barn med DLD kan få best mulig hjelp.

Tegn på utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)

Hvis barnet ditt viser noen av disse tegnene, eller du er bekymret for andre sider ved barnets tale- og språkutvikling, bør du ta kontakt med en logoped.

Alder

Tegn

1 år

- Reagerer ikke på lyd
- Ingen pludring
- Vansker med spising
- Ingen etterligning
- Lite bruk av gester

2 år

- Få forsøk på å kommunisere med gester eller ord
- Ingen første ord
- Vansker med å følge enkle beskjeder
- Reagerer uregelmessig på ordet «nei»

3 år

- Begrenset bruk av tale
- Talen er vanskelig å forstå
- Liten forståelse av enkle spørsmål
- Vansker med å navngi gjenstander
- Frustrasjon knyttet til kommunikasjon

Hva er DLD?

Utviklingsmessige språkforstyrrelser, eller DLD (Developmental Language Disorder), er en svært vanlig tilstand der barn har vansker med å forstå og/eller bruke språk. Barn som har denne diagnosen, henger ofte etter jevnaldrende på skolen, selv om de har helt normal evnemessig utrustning.

Fordi de strever med språket, kan de også få utfordringer med å få venner, sosialisere, sette ord på følelsene sine og lære nye ting. Selv om DLD vanligvis oppdages tidlig, hender det ofte at tilstanden ikke blir fanget opp, så det finnes voksne med denne forstyrrelsen som aldri har fått hjelp.

Hvorfor kalles det utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD)?

Gjennom historien har språkvansker hos barn hatt mange ulike betegnelser.

For eksempel har disse barna blitt omtalt som å ha «spesifikke språkvansker», en «språkforsinkelse» eller en «språkforstyrrelse». Fordi det fantes så mange ulike betegnelser, ble det vanskelig for psykologer, leger og logopeder å samarbeide godt, ettersom alle brukte ulike ord.

1 av 15 barn har utviklingsmessige språkforstyrrelser. DLD blir ofte ikke oppdaget, og det kan påvirke både sosiale relasjoner og skolegang.

Ekspertene ble etter hvert enige om at begrepet «språkforstyrrelse» bør brukes for å beskrive vedvarende og betydelige språkvansker. Mange barn har en språkforstyrrelse sammen med en annen utviklingstilstand, som Downs syndrom eller autisme.

Andre barn har en språkforstyrrelse uten noen andre tilstander. For disse barna brukes betegnelsen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).

Hvorfor får noen barn utviklingsmessige språkforstyrrelser?

Dette spørsmålet er sammensatt. Vi har fortsatt behov for mer forskning på dette området, så det er vanskelig å fastslå eksakte årsaker og prognoser. Forskere mener imidlertid at årsaken skyldes et samspill av flere faktorer:

1. Biologi og medfødte forutsetninger kan spille en rolle for om et barn utvikler DLD. DLD er ofte arvelig, noe som betyr at genene barnet arver fra foreldrene sine kan påvirke om det utvikler DLD. Måten barnets hjerne er bygget opp på, kan også påvirke hvordan ulike hjerneområder kommuniserer med hverandre.
2. Vi vet alle at hvert barn er unikt, og det betyr at måten de lærer og bearbeider informasjon på også er ulik. Dette kalles kognisjon. Noen barn tenker raskt, mens andre trenger mer tid til å bearbeide inntrykk. Noen har en fantastisk hukommelse og husker alt, mens andre glemmer det de hørte for fem sekunder siden. Disse forskjellene kan spille en rolle for utviklingen av DLD.
3. Miljøet barnet vokser opp i, kan også være en medvirkende faktor. Barnets omgivelser kan enten redusere eller øke risikoen for DLD. Noen tror feilaktig at et barn får DLD fordi foreldrene ikke snakker nok med det – men dette stemmer ikke.

Hva slags språkvansker ser man ved DLD?

Vi kan alle være enige om at språk er komplekst å lære. Fordi språket er så sammensatt, er det mange ulike måter språket kan bli påvirket på. Et barn med DLD vil ha en helt egen profil, noe som betyr at hvert enkelt barn har sine spesifikke språklige utfordringer.

Selv om alle barn er forskjellige, har forskere identifisert noen vanlige språkvansker som går igjen hos barn med DLD.

1. De fleste av disse barna strever med grammatikk. For eksempel kan et barn med DLD si: «han går ut i går» i stedet for «han gikk ut i går». Barnet kan også si «jeg gå til skolen» i stedet for «jeg går til skolen», og utelate riktig bøyningsform av verbet.
2. Barn med DLD har ofte vansker med å uttale språklyder riktig. Disse barna kan for eksempel si «sokk» i stedet for «stokk», eller si «nana» i stedet for «banan».
3. DLD gjør det vanskeligere for barnet å bygge opp ordforrådet i samme tempo som jevnaldrende. Små barn med DLD begynner ofte å snakke senere enn jevnaldrende. Når barnet endelig lærer et nytt ord, kan det være vanskelig å gjenta det eller bruke det igjen i riktig sammenheng. I tillegg kan de ha vansker med å forstå at ord kan ha flere betydninger. For eksempel kan ordet «tre» bety et tre i skogen, eller tallet tre (3).
4. Barn med DLD kan ha vansker med å holde seg til temaet, vente på tur i en samtale eller forstå lange setninger. De kan også streve med å formidle informasjon og fortelle historier. Alt dette handler om sosial språkbruk (pragmatikk). Utfordringen for barn med DLD er at de strever med å uttrykke hvordan de har det, noe som kan føre til frustrasjon og sinneutbrudd uten at det var meningen.

Hvordan får et barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser hjelp?

Fagpersoner som logopeder spiller en avgjørende rolle for barnets utvikling. Det er viktig å få en vurdering slik at vanskene blir oppdaget, og barnet kan få logopedi og tiltak som gir best mulig utbytte.

Selv om mange barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser alltid vil ligge litt bak jevnaldrende språklig sett, kan tidlig hjelp hente ut barnets fulle lærings- og kommunikasjonspotensial.

Det finnes solid forskning som viser at tidlige tiltak og god oppfølging for barn med DLD er svært effektivt og gir merkbar fremgang i språkutviklingen.

Å forstå og bruke språk er ikke like lett for alle – spesielt for dem som har fått diagnosen utviklingsmessige språkforstyrrelser (DLD).

DLD er en skjult, men svært vanlig tilstand som rammer omtrent 1 av 15 barn. DLD har hatt ulike navn opp gjennom årene, noe som til tider har gjort det forvirrende for fagpersoner å snakke om tilstanden, og for barn med DLD å få riktig hjelp.

Speech Blubs hjelper barn med å snakke. Last ned nå for morsomt og lærerikt innhold som gjør det gøy å øve på språket hjemme!