Er barnet ditt en sansesøker eller en sanseunngåer?

Sanseunngåer (hypersensitiv)

Et sanseunngående barn som strever med å bearbeide sanseinntrykk fra omgivelsene, blir lett overveldet. Dette fører til at barnet blir overfølsomt for miljøet rundt seg. Lyder som vanligvis ikke ville plaget andre, kan få et barn med sansemessige bearbeidingsvansker til å krympe seg. En sanseunngåer bearbeider sanseinntrykk mye mer intenst sammenlignet med andre.

En sanseunngåer kan også vise noen eller alle av følgende symptomer:

Sansesøker (hyposensitiv)

Et barn som er sansesøker, føler seg understimulert av omgivelsene sine. Denne nedsatte følsomheten for sanseinntrykk fører til at barnet søker mer sansestimulering. Mange sansesøkere kan virke klønete eller bråkete, noe som kan føre til at folk tror barnet har «atferdsproblemer». Selv om et barn trenger mer sansestimulering, er det å stemple det med atferdsproblemer ofte feil. I stedet skyldes atferden rett og slett at barnet søker sanseinntrykk.

En sansesøker kan også vise noen eller alle av følgende symptomer:

Hva om et barn viser tegn og symptomer på begge deler?

Ikke alle barn med sansemessige bearbeidingsvansker passer perfekt inn i kategoriene sansesøker eller sanseunngåer. Det er fullt mulig for et barn å vise noen eller mange symptomer på både å unngå og å søke sanseinntrykk. Selv om det ikke finnes noe entydig svar på hvorfor et barn har en kombinasjon av begge deler, endrer det seg ofte ut fra barnets spenningsnivå (arousal) og hvor godt det klarer å selvregulere.

Selvregulering er evnen til å håndtere følelser og atferd i vanskelige situasjoner. Et barn som strever med selvregulering, kan få «sammenbrudd» (meltdowns) av høye lyder eller prøve å løpe sin vei i store folkemengder. Dette er et resultat av sensorisk overbelastning. Når en eller flere sanser blir overveldet, kan barnet oppleve et sensorisk sammenbrudd.

Når et barn viser en blanding av sanseunngående og sansesøkende atferd, kan det være vanskelig å identifisere utløsende faktorer (triggere). For å hjelpe barnet med å selvregulere er det viktig å kjenne til hvordan det reagerer på sanseinntrykk når det blir overveldet, samt de konkrete sanseinntrykkene som skaper ubehag.

Treåringen min faller inn under kategorien som viser en kombinasjon av både sansesøkende og sanseunngående atferd. Samtidig som han er redd for høye lyder på offentlige toaletter, har han høy smerteterskel og krasjer inn i alt mulig. Ikke bare har han en kombinasjon av begge typer, men jeg opplever også at triggerne hans stadig endrer seg. Dette gjør det enda mer utfordrende å redusere eller unngå spesifikke triggere.

Lær å kjenne barnets sensoriske triggere

For barn med sansemessige bearbeidingsvansker er det to måter å bearbeide sanseinntrykk på: ved å søke eller ved å unngå. Et barn som roper og krasjer inn i ting, kan føle seg understimulert av omgivelsene, noe som gjør at det søker sanseinntrykk. Et barn som holder seg for ørene og hyler når støvsugeren går, unngår sanseinntrykk.

Selv om det hadde vært praktisk å kunne plassere et barn enten som sansesøker eller sanseunngåer, er virkeligheten sjelden slik. Mange barn viser en blanding av symptomer på både sansesøking og sanseunngåelse.

For å hjelpe et barn med sansemessige bearbeidingsvansker best mulig, er det viktig å kjenne til barnets sensoriske triggere. Det er også viktig at foreldre vet hvor sterkt barnet reagerer på hver enkelt trigger. Når du forstår hvordan og hvor kraftig barnet reagerer på ulike sanseinntrykk, vet du best hvordan du kan bidra til å dempe ubehaget. En fin ting å vurdere er å skape et sansetrygt miljø hjemme.