En forklaring på språklige prosesseringsvansker (LPD)

Jeg var nylig på et fantastisk kurs med audiograf Suzanne Foley, som snakket om forskjellene mellom følgende: språklige prosesseringsvansker, auditive prosesseringsvansker og oppmerksomhetsforstyrrelse (ADHD/ADD).

Selv som logoped hender det at jeg blander sammen disse vanskene, så jeg kan forestille meg at det er ekstremt forvirrende for foreldre og andre fagfolk å skille mellom de tre. 

Til å begynne med ville jeg gå gjennom det grunnleggende om hva språklige prosesseringsvansker innebærer. For det første er det en av de vanligste diagnosene på den videregående skolen der jeg jobber. Faktisk har jeg bare i år fått inn rundt 10 elever fra ordinær undervisning som plutselig sliter veldig i fagene sine av ukjent grunn. Etter en utredning ser jeg raskt at de strever med bearbeidingen av muntlig og skriftlig språk.

Hva er språklige prosesseringsvansker (LPD)?

Vansker med språklig prosessering handler om problemer med å hente frem tilegnede språkferdigheter (f.eks. ordforråd) og effektivt sette sammen disse ferdighetene for å formulere et svar (verbalt, skriftlig, med gester eller atferd).

Gail Richard

Hvis barnet ditt strever med å lese, kommunisere, følge beskjeder i flere trinn, ikke klarer å huske, og lett blir distrahert, kan det hende de har språklige prosesseringsvansker. 

«Røde flagg» hos førskolebarn

Det finnes flere kjennetegn på at noen har LPD. Når et barn når barnehagealder, blir disse kjennetegnene mye mer synlige, spesielt sammenlignet med jevnaldrende.

Denne atferden kan omfatte:

1. Vansker med rekkefølge og sekvensering.
2. Sen utvikling av ordforråd og begreper.
3. Dårligere korttidsminne.
4. Sen forståelse og bruk av «hvorfor»-spørsmål.
5. Ordletingsvansker (finner ikke ordet de ønsker å si).
6. Umoden grammatikk med vedvarende feilmønstre.
7. Sen utvikling av sosiale språkferdigheter; svak forståelse for samtaleregler.

Årsaker til språklige prosesseringsvansker

Selv om det ikke finnes én spesifikk årsak til LPD, har barn som får diagnosen ofte noen fellestrekk. Disse inkluderer:

1. Mors utdanningsnivå: mor har ikke fullført videregående skole.
2. Fødselsrekkefølge/kjønn: den sistefødte gutten har høyere risiko for å få diagnosen språklige prosesseringsvansker. 
3. «Lav» Apgar-score ved fødselen. Se tabellen for mer informasjon om Apgar-skår.

Indikator

0 poeng

1 poeng

2 poeng

Utseende (hudfarge)

Blå; blek

Rosa kropp; blå hender/føtter

Rosa overalt

Puls (hjertefrekvens)

Ingen

Under 100 slag/min

Over 100 slag/min

Reflekser/grimase (reaksjon på stimulering)

Slapp

Minimal reaksjon på stimulering

Rask reaksjon på stimulering

Aktivitet (muskeltonus)

Ingen

Bøyde armer og ben

Aktiv

Respirasjon (pust)

Ingen

Langsom og uregelmessig

Kraftig gråt

Hva kan gjøres i klasserommet?

Vanligvis retter jeg rådene mine i bloggen mot hva du kan gjøre hjemme. Men jeg synes det er viktig å snakke om hva lærere kan gjøre for barnet ditt dersom det har fått diagnosen LPD.

Dersom det ikke gjøres tilrettelegginger i klasserommet, vil barnet ditt vise tegn hjemme på å være frustrert og overveldet. Selv om disse strategiene er rettet mot skolen, kan du absolutt tilpasse dem til hjemmemiljøet.

12 tiltak ved språklige prosesseringsvansker

1. Hvis en elev ikke svarer når du stiller et spørsmål, spør ganske enkelt: «Hva sa jeg akkurat nå?» Hvis barnet kan gjenta informasjonen tydelig, betyr det at de hørte det som ble sagt, men kanskje ikke forstår betydningen av spørsmålet. Hvis de derimot gjentar det feil, bør du gjenta beskjeden nøyaktig slik du sa den først, og gi litt ekstra forklaring. 
2. Snakk roligere, ikke høyere.
3. Gjenta informasjonen først. Ikke omformuler med en gang.
4. Ta en pause før viktig informasjon, eller gi fysiske hint (et lett trykk på skulderen) før du snakker.
5. Bruk enkle instruksjoner når du snakker med barnet. Ikke bruk mer enn tre ord av gangen. 
6. Gi en ordbank når barnet har prøver eller oppgaver.
7. Bruk overdrivelser eller sanger.
8. Bruk visuelle påminnelser om daglige rutiner. La gjerne barnet tegne bildet eller symbolet selv, da det vil hjelpe dem med å forstå og huske det bedre.
9. Minimer kravene til utenatlæring. De fleste barn kan bare huske et lite antall ord om gangen. Vær oppmerksom på hva som er forventet hukommelseskapasitet for alderen, og tilpass instruksjonene deretter.
10. Følg med på støynivået hjemme og i klasserommet. Prøv å fjerne unødvendig eller forstyrrende støy når barnet skal lære eller gjøre lekser.
11. Sørg for en gunstig plassering i klasserommet. Barnet bør sitte nær læreren når det gis undervisning eller beskjeder. 
12. Snakk om tilretteleggingen med barnet. Det er viktig for dem å forstå hvorfor de sitter foran, og hvorfor visse tilpasninger gjøres for å hjelpe dem å lykkes. 

Mer viktig informasjon om LPD

Vær så snill å ikke straff barnet for ikke å svare muntlig. Det er ikke alltid de forstår hva som blir spurt om eller hva som diskuteres. Å få være stille gir dem tid til å bearbeide informasjonen og reduserer risikoen for at de blir flaue foran klassekamerater og venner. 

Dersom eleven rekker opp hånden eller prøver å svare på et spørsmål, bør du gi ordet til denne eleven først og hjelpe dem på vei hvis de strever. Gi svaralternativer eller hint om hva svaret er. Dette gjelder også hjemme. Hvis barnet ditt ikke klarer å ta en avgjørelse, kan du gi konkrete valg, for eksempel: «Vil du dra i parken eller på kino?»

Du bør aldri anta at barnet ditt forstår ordforrådet du bruker hjemme eller ordene de lærer i klasserommet. Du bør dele opp, identifisere, organisere, systematisere og beskrive nye ord som introduseres. 

I tillegg til disse rådene for denne språkvansken, må du huske å snakke med barnets lærer og logoped. De vil gi deg nyttige oppgaver og verdifull innsikt i hva barnet ditt mestrer eller strever med. En logoped vil også gi deg mer inngående informasjon om språklige prosesseringsvansker og forsinket taleutvikling!