Auditive bearbeidingsvansker

Ifølge Geffner og Kesslers oversikt refererer auditive bearbeidingsvansker (APD) til «hva hjernen gjør med det ørene hører».

Et eksempel er en bestemor som drakk en kopp kaffe sammen med det lille barnebarnet sitt. Da bestemoren kom til bunnen av koppen, fant hun en liten, grønn lekesoldat. Hun så på barnebarnet sitt, og han smilte og sa: «Ser du, bestemor, det er akkurat som på TV: the best part of waking up is soldiers in your cup.»

Hørsel er en svært kompleks prosess. Hva ørene og hjernen vår gjør for å høre og bearbeide informasjon på kort tid, er forbløffende. Vi bruker hørselen til å kommunisere, lære og samhandle med omgivelsene vi møter.

Forskning viser at hørselen, spesielt hos barn, er helt avgjørende for språkutvikling og læring. Undervisning som krever auditiv respons utgjør 75–80 % av all undervisning i klasserommet. Dette betyr at tradisjonell undervisning forutsetter at alle barn kan høre, fokusere på og forstå lærerens stemme.

Gjennom årene har auditive bearbeidingsvansker (APD) blitt en stadig mer omtalt tilstand. Dessverre er det en mangel på klarhet rundt diagnostisering og behandling av APD. En av de første misforståelsene handler om forkortelsen som brukes for tilstanden, enten sentrale auditive bearbeidingsvansker (CAPD) eller APD. Begge forkortelsene beskriver den samme tilstanden, og de brukes om hverandre.

Hva er APD?

Katz, Stecker og Henderson (1992) beskrev auditive bearbeidingsvansker som «hva vi gjør med det vi hører». Det er hjernens evne til å bearbeide innkommende auditive signaler. Når informasjon når hjernen, analyserer den lydens frekvens, intensitet og tidsmessige trekk. Når et barn får en APD-diagnose, betyr det at det foreligger en svikt i hjernens evne til å tolke disse egenskapene.

Vi bruker seks identifiserte lytteferdigheter til å bearbeide auditiv informasjon, fastsatt av ASHAs (American Speech and Hearing Association) arbeidsgruppe (1996):

1. Lydlokalisering/-lateralisering: evnen til å avgjøre hvor en lyd kommer fra.
2. Auditiv diskriminasjon: evnen til å høre forskjellen på like lyder.
3. Auditiv mønstergjenkjenning: evnen til å høre høye versus dype toner og mønstre.
4. Ytelsesreduksjon ved konkurrerende akustiske signaler: vansker med å lytte i bakgrunnsstøy (f.eks. å oppfatte en samtale på en restaurant).
5. Auditiv ytelsesreduksjon ved forringede akustiske signaler: vansker med å lytte i mindre ideelle omgivelser (f.eks. i klasserom).
6. Hørselens temporale aspekter: tidsmessig bearbeiding av auditiv informasjon.

Auditive bearbeidingsvansker er ikke det samme som nedsatt hørsel og kan ikke oppdages med en vanlig hørselstest («løft hånden når du hører et pip»). Forekomsten av denne tilstanden er 3–5 % av befolkningen i skolealder. Det er en kjønnsfordeling på to gutter for hver jente som rammes.

Ferdigheter som påvirkes

Auditive bearbeidingsferdigheter påvirker barnets evne til å høre og forstå ord tydelig. Dette kan også påvirke barnets ekspressive og指南 reseptive språkferdigheter, hukommelse, oppmerksomhet og kognisjon.

Påvirkede auditive bearbeidingsferdigheter kan føre til at et barn hører ordet «hatt» i stedet for «katt». Dette vil utvilsomt påvirke evnen til å lære hva et ord betyr. Et barn må vanligvis være mellom 6 og 7 år gammelt for å få en sikker APD-diagnose. Audiografer og hørselspedagoger kan imidlertid benytte visse kartleggingsverktøy så tidlig som ved fireårsalderen for å vurdere om et barn er i risikosonen for å utvikle APD.

Tegn og symptomer på APD

Barn med APD viser atferdsmønstre som først blir tydelige i lytteferdighetene deres. Disse vanskene kan også minne om andre utfordringer, som lærevansker, språkvansker, oppmerksomhetsforstyrrelser og andre utviklingsforsinkelser. Et barn med auditive bearbeidingsvansker kan vise følgende utfordringer:

• Vansker med lesing og staving,
• Vansker med å huske mer enn én beskjed om gangen,
• Sensitivitet for høye lyder,
• Treg eller forsinket respons fremfor manglende respons,
• Vansker med å holde fokus i omgivelser med bakgrunnsstøy,
• Vansker med å forstå humor eller sarkasme som uttrykkes gjennom tonefall og stemmeleie,
• Vansker med å forstå personer med dialekt/aksent eller som snakker fort,
• Vansker med å gjenkjenne hvilken retning en lyd kommer fra.

Hvordan utredes auditive bearbeidingsvansker?

En audiograf eller audiopedagog er fagpersonen som kan utrede og diagnostisere auditive bearbeidingsvansker. Dessverre er det ikke alle som har spesialkompetanse eller opplæring i å utrede APD, så det er viktig at du undersøker dette på forhånd når du bestiller en time. Fagpersonen kan stille diagnosen ved hjelp av ulike tester som kartlegger barnets kognisjon, oppmerksomhet, hukommelse, familiehistorikk, skolegang osv.

Hvorfor bør man ta en utredning?

1. For å fastslå om en vanske er til stede, og i så fall hvor alvorlig den er. Dette vil hjelpe barnet både på skolen og i hverdagen hjemme. Dersom det er en ungdom som utredes, er denne informasjonen avgjørende for at barnet selv skal forstå hvorfor ting er vanskelig, og hvorfor visse tilrettelegginger gjøres.
2. For å utelukke tilstanden som en medvirkende årsak til barnets utfordringer. Dersom utredningen ikke fører til en APD-diagnose, er det viktig at familien får anbefalinger videre for å finne riktig årsak og diagnose.

Behandling av auditive bearbeidingsvansker

Alle barn er forskjellige, og det betyr at tiltaksplanen for APD også vil være ulik for hvert enkelt barn. Én fagperson som bør inkluderes i tiltaksplanen, er en logoped. Dette kan skje gjennom PPT/skolen eller hos en privatpraktiserende logoped.

Mange steder er ikke APD anerkjent som et formelt grunnlag for spesialpedagogisk støtte i klasserommet, noe som betyr at det ikke automatisk utløser en formell tiltaksplan som en individuell opplæringsplan (IOP). Imidlertid kan barnet falle inn under kategorien språk- og kommunikasjonsvansker, og dermed få tid med logoped på skolen. Disse øktene varer typisk i 30–40 minutter, noe som kanskje ikke er nok for alle elever. Enkelte barn kan trenge mer intensiv, individuell og privat oppfølging.