Hvordan fedre påvirker barns språkutvikling

Hva skjer i de familiene der det ikke er en mor? Der det er to pappaer? Har det innvirkning på barnets tale- og språkferdigheter?

Ny forskning

En ny forskningsstudie fra University of North Carolina har funnet at i familier der begge foreldrene jobber, hadde fedre større innvirkning enn mødre på barnas språkutvikling mellom 2 og 3 års alder.

Mesteparten av forskningen som har vært gjort tidligere, fokuserte kun på mødrene, men denne studien ønsket å finne ut om fedre spiller en rolle for språktilegnelsen.

https://www.instagram.com/p/B_fXsaeA9-7

Hvordan ble studien gjennomført?

Science Daily

Hva betyr egentlig et «variert ordforråd»? Foreldre som bruker et mangfold av ord, som synonymer og antonymer, har et variert ordforråd. I stedet for å si «kopp» hele tiden, kan du for eksempel bytte det ut med glass eller flaske.

I tillegg snakker pappaer vanligvis annerledes til barna enn mødre gjør. Jeg mener ikke at tonefallet er annerledes, men måten de forklarer og snakker om ting på er ulik. Dette er viktig for barn å oppleve, for ikke alle de møter i livet kommer til å snakke til dem på samme måte.

Disse funnene understreker at for toforelderfamilier der begge jobber, bør fedre inkluderes i alt arbeid som gjøres for å styrke språkutviklingen og forberede barna på skolestart.

Min erfaring

Nå som vi alle er i karantene, tar vi på oss utfordringen med å ha hjemmeskole for datteren vår. Selv om hun går i barnehage/førskole, ønsker vi å stimulere læringen hennes på alle mulige måter. Mannen min og jeg bytter på annenhver dag, slik at hun blir undervist på forskjellige måter og får ting forklart på ulikt vis. Hvis du også har ansvaret for hjemmeskole akkurat nå, anbefaler jeg virkelig at du prøver å gjøre det samme hvis du har mulighet.

Jeg oppdaget at datteren min gjennom dette blir eksponert for ulikt språk og ordforråd under læringen. Mannen min er engelsklærer, så jeg merker at han bruker et mer avansert ordforråd enn det jeg vanligvis gjør når jeg lærer datteren min ting.

På den andre siden opplever jeg at når jeg forklarer begreper, snakker jeg gjerne saktere og bruker lengre setninger. Jeg ber henne også om å gjenta informasjon jeg nettopp har fortalt henne. For eksempel lærte vi om bokstaven «A» på mandag. Da vi var ferdige med å tegne bokstaver, spurte jeg henne om hvilken bokstav det var, og om hun kunne nevne en ting som begynte på den bokstaven.

Dette gjorde at jeg kunne sjekke forståelsen hennes og se om hun husket informasjonen jeg hadde delt med henne!

Noen andre funn?

Her er en annen ting de nevner i artikkelen: «Et sekundært funn i denne studien var at barnehage/barnepass av høy kvalitet i løpet av de tre første leveårene var forbundet med høyere skår ved 3 års alder på en test av ekspressiv språkutvikling. Likevel var barnehagen av mindre betydning enn familiespråket.»

Dette betyr at måten familien samhandler og snakker med barnet på, veier tyngre enn barnehagen!

Jeg syntes dette funnet var fascinerende. Da vi lette etter barnehage/skole for datteren vår, ville jeg vite hvilken erfaring lærerne hadde, hvilke aktiviteter de ville gjøre for å styrke tale og språk ... alle de typiske spørsmålene fra en logoped-mamma!

Selv om det er viktig at barn blir eksponert for ulikt ordforråd, språk og dialekter som de kan møte i barnehagen, viser denne studien at samtalene vi har hjemme betyr enda mer!

Forskerne fant også at, i tråd med tidligere forskning, hadde foreldrenes utdanningsnivå en betydelig innvirkning på barnas språkferdigheter.