Kan barn på autismespekteret ha taleapraksi?

Først og fremst: Barnet ditt kan bli diagnostisert med autisme OG ha taleapraksi samtidig. Kan begge tilstandene oppstå uavhengig av hverandre? Ja. Forskning viser imidlertid at barn på autismespekteret har økt risiko for også å ha taleapraksi.

Apraksi er en relativt sjelden tilstand, men den rammer likevel rundt 65 % av barn med autisme (Autism Speaks). Dette funnet oppfordrer foreldre som har et barn diagnostisert med én av tilstandene, til også å få det utredet for den andre. Dette gjelder spesielt dersom barnet ditt ikke gjør fremskritt med kommunikasjonsmålene sine.

Kjennetegn på taleapraksi

Hva er det? Hvordan vet jeg om barnet mitt har apraksi? Barn med apraksi har problemer med å koordinere bruken av tunge, lepper, munn og kjeve for å lage klare og konsistente talyder. Hver gang de sier et ord, kan det derfor høres ulikt ut – hver eneste gang.

https://www.youtube.com/watch?v=x15nL_MicOw

Se denne videoen for mer innsikt om barneapraksi (CAS)

På grunn av denne variasjonen kan det være vanskelig selv for foreldre – som kjenner barnets spesielle talemåte – å forstå barnet. Dette betyr at personer som ikke kjenner barnet så godt, som kassedamen i butikken eller en lærer, vil ha enda større vanskeligheter med å forstå hva barnet ditt prøver å formidle.

Selv for fagpersoner kan det være utfordrende å fastslå hvorfor et barn har vansker med å snakke. Denne utfordringen blir enda mer sammensatt når barnet har en utviklingsforstyrrelse som autisme, som i seg selv innebærer kommunikasjonsutfordringer. Derfor er det ikke overraskende at helsepersonellet i spørsmålet var usikker på hvilken tilstand som påvirker kommunikasjonsvanskene.

Hvis du har spørsmål eller bekymringer, er det svært viktig at du får en utredning hos en logoped. De har kompetanse til å oppdage nøkkelsignalene for hver tilstand og finne ut hva som er den underliggende årsaken. De er også kurset i å lage en tilpasset og individuell plan for barnet ditt rettet mot spesifikke mål.

Hva du kan forvente under utredningen

Som nevnt tidligere vil en logoped se etter visse atferdsmønstre for å skille apraksi fra andre kommunikasjonsvansker. Noen av disse nøkkelpunktene kan være:

Under utredningen vil logopeden også vurdere barnets orale motoriske styrke og bevegelser. Dette innebærer å undersøke bevegelsene i kjeve, lepper og tunge. Logopeden kan be barnet ditt om å svelge, bevege tungen, spisse munnen, smile, slikke på en kjærlighet på pinne og så videre, samtidig som muskelkoordinasjonen sjekkes.

En grundig utredning omfatter også vurdering av barnets hørsel, verbale og nonverbale kommunikasjonsevner, samt evnen til å herme og følge instruksjoner. Resultatene fra disse undersøkelsene gir viktig veiledning for utformingen av barnets behandlingsplan.

7 taleaktiviteter dere kan gjøre hjemme

Selv om terapeuter står for den viktigste delen av oppfølgingen, er det også viktig at dere trener på disse ferdighetene hjemme og i sosiale omgivelser.

2. Bruk forskjellige vanlige gjenstander til å forsterke eller endre stemmen din på måter som fanger barnets oppmerksomhet.

Si for eksempel noe til barnet ditt gjennom en tom tørkerull eller en stemmeveksler-app. Se om barnet ditt svarer eller lager en lyd tilbake. Gi ros for ethvert forsøk. Målet er å få i gang gjensidig herming frem og tilbake.

4. Gjør ordene ekstra spennende!

Legg trykk på lydene i begynnelsen eller slutten av ordene. Igjen er målet å få barnet ditt til å følge med og herme etter deg.

6. Gjenta ofte «kjerneord» i enkle setninger eller under en aktivitet.

Gjør dette mens du leker og koser deg sammen med barnet ditt. Når dere for eksempel blåser såpebobler, kan du bruke og legge trykk på kjerneord som «boble», «blåse» og «sprekke».

Fokuser på de samme ordene med den samme aktiviteten hver dag. Hold ordene enkle. Hold setningene korte. Ta en pause før du gjentar handlingen eller gir fra deg tingen barnet vil ha, slik at barnet oppfordres til å gjenta ordet.

7. Oppmuntre til herming ved hjelp av sanger.

Mange sanger har bevegelser som hører med: «Hvis dine bær er sure» (klapp i hendene, stamp med beina), «Petter Edderkopp» osv. Det er noe med musikk som engasjerer barn på måter som gjør at de følger mer med på munnen og bevegelsene dine.