Koronaviruset er ingen konkurranse, og du mislykkes ikke som mor

Jeg skal være helt ærlig og si at så snart dette skjedde, så jeg på alle disse mødrene som la ut fargekodede timeplaner for småbarna sine, og jeg tenkte med en gang: herregud. Jeg er typen forelder som aldri ville klart å holde meg til en slik timeplan, for jeg liker spontanitet og å leve i nuet. Samtidig er jeg den forelderen som kjenner på en enorm engstelse for om barna mine utvikler seg som de skal kognitivt. 

Press? 

Jeg vet ikke hvem sin idé det var å legge alt dette presset på foreldre, men fy søren så kjipt det er. Jeg snakker med venninner som er mødre og føler at de mislykkes nesten hver eneste dag. De ser andre barn som koser seg med morsomme, fargekodede aktiviteter, familiemiddager, høytlesning og nattakyss med unger som legger seg på første forsøk. Og etterpå koser foreldrene seg i sofaen og finner tilbake til hverandre, fordi det ikke er sport på TV som stjeler oppmerksomheten. 

Men kan vi bare være helt ærlige et øyeblikk? Et sted mellom de perfekt oppstilte bildene og «barn gis bort»-memene ligger sannheten. VI ER ALLE I SAMME BÅT. ❤️

Det er på samme tid både enklere og vanskeligere enn vi trodde det skulle bli. De fleste av oss opplever små seire og store nederlag hver eneste time. De fleste av oss har et barn eller to som «tar tegningen», og minst ett som nekter å være med på leken. 

De fleste av oss har øyeblikk med nærhet og fellesskap vi aldri vil glemme, blandet med sinneutbrudd vi skulle ønske vi kunne ta tilbake. De fleste av oss er bedre foreldre enn vi noen gang trodde vi kunne være omtrent halve tiden, og bruker den andre halvparten på å lure på hvordan én time med skjermtid plutselig ble til tre. 

Og så kan vi jo legge til hjemmekontor i denne miksen. Hvordan skal vi rekke alt? Bruker vi nok tid og krefter på det ene eller det andre? Å ja – vi må jo også vaske huset og lage mat og mellommåltider til familien. 

Vi er mødre

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men noen morgener våkner jeg med svært kortsiktige mål for øyet:

Som mødre tar vi på oss det glade smilet hver morgen, det rolige ytre, den optimistiske holdningen – selv om vi er utrolig engstelige og usikre. Vi gjør det beste ut av situasjonen, og vi koser oss virkelig i mange stunder, men vi bekymrer oss også for jobber og økonomi, skole og fremtiden. Og vi sjonglerer familieliv med hjemmekontor. Vi aner ikke hvordan vi skal navigere gjennom dette neste kapittelet, eller hvordan disse månedene kan komme til å forandre livene våre for alltid. Kommer barna våre til å bli redde hver gang noen hoster eller nyser foran dem? Kommer VI til å bli redde hver gang det skjer med oss? 

Vi ønsker å ønske å roe ned og gjøre endringer, men vi likte egentlig den enkle, travle hverdagen som nå virker så uendelig langt borte. Følelsen av at vi ikke strekker til, at vi aldri vil være gode nok, sniker seg fram igjen når vi ser på alle de fantastiske gratistilbudene vi ikke benytter oss av, og det halvferdige skolearbeidet som bare er så vidt påbegynt. Og herlighet, som vi savner landsbyen vår! Vi hadde akkurat vent oss til å la andre hjelpe oss å få kabalen til å gå opp, og plutselig er de borte.

Alt er helt greit

Det jeg vil at dere alle skal huske på, er at det er helt greit. Hvis barnet ditt fikk mer skjermtid enn vanlig i dag, tar de ikke skade av det. Vi har alle slike dager. Hvis du trenger ett minutt, en time eller til og med en hel dag for deg selv, så er det også helt greit. Det trenger jeg selv. Jeg må trene i 45 minutter om dagen og ha litt egentid for å være en god mamma. Jeg er mer tålmodig, omsorgsfull og forståelsesfull når jeg får det pusterommet. IKKE HA DÅRLIG SAMVITTIGHET FOR DET!

https://www.instagram.com/p/B-7H5U1D4w-

Vi trenger ikke å føle eller gjøre ting likt for å være gode foreldre. Koronaviruset er ingen konkurranse om hvem som elsker morsrollen eller barna sine mest. Det er ikke et kappløp om å være mest strukturert og produktiv, eller den kuleste og mest avslappede forelderen. Det er ingen kåring av hvem som hjemmeunderviser best, eller hvem som kan gi blaffen i alt uten dårlig samvittighet.

Så slutt å sammenligne deg med andre, slutt å klandre deg selv, slutt å bekymre deg, og gi deg selv et velfortjent klapp på skulderen for at du navigerer gjennom det ukjente med verdighet – og kanskje litt for mye sjokolade. Barna dine ser at du utvikler deg, stiller opp og elsker betingelsesløst. Så heldige de er! Jeg vil at du skal begynne å kjenne på gleden over de små seirene, og gjøre mer av det som gjør deg lykkelig i foreldrerollen.