Når bør jeg bekymre meg for barnets tale?

Hvis barnet ditt strever med noen få lyder på dette tidspunktet, men ukjente personer lett forstår hen, har barnet mest sannsynlig en typisk tale- og lydutvikling. 

I denne artikkelen

• Milepæler for artikulasjon
• Fonologiske prosesser
• • Flere tegn på forsinkede fonologiske bevissthetsferdigheter

Logopeder vurderer vanligvis ikke talelyder (artikulasjon og fonologi) før et barn fyller tre år. Dette er fordi barnets munnmuskulatur og motoriske planleggingssystem fortsatt er under utvikling; eksperter forventer derfor ikke at barn skal mestre de fleste lyder før de er tre år gamle.

Milepæler for artikulasjon

Det korte svaret: Alle lyttere bør forstå barnets tale ved treårsalderen.

Barns tilegnelse av talelyder utvikler seg over tid. Siden hvert barn er unikt og utviklingen varierer, finnes det et typisk aldersspenn for når ulike talelyder mestres.  

• Ett til to år: P, M, B, T, D, N, W, H
• To til tre år: K, G, F, J
• Tre til fem år: S, Z, L, V, SJ, KJ, R
• Fem til seks år: R-kombinasjoner, TH

Hvis barnet ditt ikke mestrer lydene som er oppført ovenfor innen den oppgitte alderen, bør du kontakte en lokal logoped for å avtale en artikulasjonsvurdering.

Lydene som utvikles senest, og forklaringer på disse, er listet opp nedenfor. Disse lydene inkluderer:

• «R» – Dette inkluderer R-kombinasjoner (f.eks. «gro») og vokaliske R-lyder (f.eks. «-or», «-ar», «-air», «-ear», «-ire» og «-er»)
• Stemte «th»-lyder (f.eks. engelsk brother og those)
• Ustemte «th»-lyder (f.eks. engelsk thumb og bath)
• L-kombinasjoner (f.eks. blå og slede)
• «S» – En lateral lesping (høres ut som Donald Duck!) er aldri en del av den normale utviklingen, og formell logopedi er sannsynligvis nødvendig, ettersom barnet ikke vil klare å korrigere denne lespingen på egen hånd. Få barnet vurdert så snart du legger merke til denne typen feil. Frontal lesping (hvor tungen skyves fremover, noen ganger mellom tennene) kan gå over av seg selv; likevel kan det være lurt å be om en vurdering ved treårsalderen for også å sjekke barnets svelgemønster.

Hvis barnet ditt IKKE mestrer L-kombinasjoner eller «R» innen seksårsalderen (førskole/skolestart), bør du kontakte en lokal logoped for å avtale en vurdering av artikulasjon. Hvis barnet ikke har «TH»- eller «S»-lyden ved sjuårsalderen (første klasse), bør du kontakte en lokal logoped for å vurdere artikulasjonen. Artikulasjonsvansker refererer til en manglende evne til å produsere lyder på grunn av feil motoriske bevegelser (med munn, tunge, lepper osv.) og/eller plassering.

Fonologiske prosesser

Det lange svaret: Det finnes ulike typer uttalevansker

Hvis du (foreldre/omsorgspersoner), nære venner og slektninger forstår det meste av hva treåringen din sier, men ukjente personer ikke gjør det, kan dette være en grunn til bekymring. Når man har store vansker med å forstå et barns tale etter fylte tre år, skyldes det ofte uttalevansker der barnet bruker faste mønstre av lydbytter, kalt fonologiske prosesser

(dette er annerledes og mer komplekst enn rene artikulasjonsvansker). Denne vansken kan variere fra mild til alvorlig og bør identifiseres og behandles ved treårsalderen, for å rette opp og forebygge ytterligere utfordringer med fonologisk bevissthet.  

Ferdigheter innen fonologisk bevissthet regnes som byggesteinene for lesing. God fonologisk bevissthet gjør at barnet kjenner igjen og kan manipulere lydene i språket sitt. Noen av disse ferdighetene er riming, stavelsetelling, sammentrekning og oppdeling av lyder, allitterasjon (f.eks. «fem fine fisker») og mer. I motsetning til en artikulasjonsvanske, skyldes en fonologisk vanske at barnet har vansker med å lære og organisere talelyder – hørselen er helt fin, men de strever med å skille mellom like lyder og å produsere disse lydene riktig. De tre vanligste fonologiske prosessene er:

• Fronting (f.eks. katt → tatt, gå → då)
• Stopping (f.eks. sol → dol, fisk → pisk)
• Bortfall av sluttkonsonant (f.eks. hatt → ha_, opp → o_)

Flere tegn på forsinkede fonologiske bevissthetsferdigheter

Barn i førskolealder kan ha vansker med:

• Å lære regler og manglende interesse for å lytte til barnerim eller rimefortellinger
• Å klappe eller telle stavelser
• Å kjenne igjen gjentakende lyder eller allitterasjon (bokstavrim)

Barn i skolealder kan ha vansker med:

• Å identifisere en lyd de hører i et ord (f.eks. «Hva er den første lyden du hører i ordet 'katt'?»)
• Å trekke sammen enkeltlyder for å lese et ord
• Å finne på ord som rimer
• Å forveksle ord som høres like ut (f.eks. spise vs. grise).

Alle barn benytter seg av fonologiske prosesser mens tale og språk utvikler seg, men ved treårsalderen bør de fleste av disse prosessene ha forsvunnet. For mer informasjon om tilegnelse av talelyder, barns forståelighet, fonologiske prosesser og mer, eller for å bestille en konsultasjon med logoped og atferdsanalytiker Martie Krol, kan du besøke MiniMeManagement.com