Artikulasjonsterapi: En komplett guide for foreldre

Eksperter anser dette som «uttalevansker» i den motoriske produksjonen av språklyder. American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) rapporterer at «Artikulasjonstilnærminger retter seg mot hvert enkelt lydavvik og velges ofte av klinikeren når barnets feil antas å være motorisk basert; målet er korrekt produksjon av mållyden(e).»

Velkommen til serien vår med komplette guider som knytter bloggforfattere sammen rundt et viktig tema som utforskes i dybden på bloggen vår. Denne guiden tar for seg det foreldre trenger å vite om diagnose, symptomer og tilnærminger til artikulasjonsterapi.

Artikulasjonsterapi med Speech Blubs-appen

Med mer enn 1500 morsomme og lærerike aktiviteter er Speech Blubs en flott måte å øve på artikulasjon hjemme. Start din gratis prøveperiode og se den lille lære nye lyder, ord eller setninger med en gang!

Trinn én: Hva er en artikulasjonsvanske?

Stanford Children’s Health forklarer at «En artikulasjonsvanske er manglende evne til å forme visse ordlyder riktig etter en viss alder. Ordlyder kan utelates, legges til, forvrenges eller byttes ut. Husk at noen lydendringer kan være en del av en dialekt eller aksent, og ikke er talevansker. Tegn på en artikulasjonsvanske kan inkludere:

• Å utelate lyder fra ord (eksempel: å si «kole» i stedet for «skole»)
• Å legge til lyder i ord (eksempel: å si «pelaie» i stedet for «leke»)
• Å forvrenge lyder i ord (eksempel: lesping på s-lyden)
• Å bytte ut lyder i ord (eksempel: å si «tatt» i stedet for «katt»).»

Trinn to: Forstå årsakene

Foreldre bør forstå at det er mange grunner til at barn har talevansker, enten årsaken er en utviklingsforstyrrelse, et genetisk syndrom, hørselstap eller resultatet av en hjerneskade.

De bør også huske å ikke ta det personlig, og at hvert barn utvikler seg i sitt eget tempo. Det handler ikke om dårlig foreldreskap eller noe du har gjort.

Pust med magen. Ta én dag om gangen. Barnet ditt ønsker å snakke like mye som du ønsker det. 

Trinn tre: Hvor vanlig er dette?

Selv om de fleste travle foreldre håper at barna vokser av seg denne typen utfordringer, trenger de fleste en form for tiltak. Å få hjelp fra fagfolk bør være foreldres førstevalg, men ikke glem Speech Blubs! Appen vår har spill og språklige aktiviteter som er spesielt utviklet i samarbeid med logopeder for å få barnet ditt til å øve mens dere venter på time hos en logoped, eller mellom øktene!

For litt perspektiv rapporterer National Institute on Deafness and Other Communication Disorders (NIDCD) ved National Institutes of Health (NIH) noen raske statistikker:

Stemme, tale, språk og svelging

• Nesten 1 av 12 (7,7 prosent) amerikanske barn i alderen 3–17 år har hatt en forstyrrelse knyttet til stemme, tale, språk eller svelging i løpet av de siste 12 månedene.¹
• Blant barn som har en stemme-, tale-, språk- eller svelgevanske, har 34 prosent av barna i alderen 3–10 år sammensatte kommunikasjons- eller svelgevansker, mens 25,4 prosent av barna i alderen 11–17 år har sammensatte vansker.¹ 
• Gutter i alderen 3–17 år har større sannsynlighet enn jenter for å ha en stemme-, tale-, språk- eller svelgevanske (9,6 prosent sammenlignet med 5,7 prosent).¹
• Forekomsten av stemme-, tale-, språk- eller svelgevansker er høyest blant barn i alderen 3–6 år (11,0 prosent), sammenlignet med barn i alderen 7–10 år (9,3 prosent) og barn i alderen 11–17 år (4,9 prosent).¹
• Nesten én av ti, eller 9,6 prosent, av svarte barn (i alderen 3–17 år) har en stemme-, tale-, språk- eller svelgevanske, sammenlignet med 7,8 prosent av hvite barn og 6,9 prosent av latinamerikanske barn.¹

For enda mer innsikt presenterer ASHA milepælene for barns artikulasjon. Tabellen nedenfor viser alderen der de fleste engelsktalende barn mestrer lydene. Barn som lærer mer enn ett språk, kan utvikle noen lyder tidligere eller senere.

Innen 3 måneder

Lager kurrelyder

Innen 5 måneder

Ler og lager lekelyder

Innen 6 måneder

Pludrer språklignende lyder som puh, ba, mi, da

Innen 1 år

Pludrer lengre lydrekker som mimi, upup, bababa

Innen 3 år

Sier m, n, h, v, p, b, t, d, k, g og f i ord;
Nære personer forstår barnets tale

Innen 4 år

Sier j og v i ord;
Kan fortsatt gjøre feil på lydene s, kj, sj, ng, l og r;
De fleste forstår hva barnet sier

Hvis barnet ditt ser ut til å ligge bak disse generelle milepælene, bør du kontakte en logoped for å få barnet kartlagt. Jo tidligere disse vanskene undersøkes, desto raskere kan du utelukke andre ting som fonologiske vansker.

Trinn 4: Kan logopedi hjelpe?

Spesielt i økonomisk krevende tider lurer foreldre med et stramt budsjett på om det å gå til logoped er verdt tiden og pengene. Studier viser at målrettet terapi fungerer for de aller fleste barn, avhengig av deres individuelle forutsetninger. 

Pedia Plex påpeker at logopeder «har en rekke artikulasjonstester de kan utføre for å identifisere barnets spesifikke behov. De kan også undersøke munnens fysiske struktur og muskulatur for å se om disse orale funksjonene påvirker hvordan barnet snakker og former lyder.» Det finnes faktisk en 7-trinns prosess for å kartlegge et barns vansker med å uttale fonemer. For mer informasjon kan du lese blogginnlegget skrevet av logopeden Stacie Bennett fra New Jersey: «7 Steps of Articulation Therapy».

Når du vet hvilke lyder det gjelder, har vi praktiske tilnærminger, leker og logopediske aktiviteter for å øve på dem. Se de andre blogginnleggene våre om emnet:

• Artikulasjonstrening for B-lyden – mestres ved treårsalderen: lukk leppene sammen, lag en liten «poppelyd» med leppene, og la stemmen summe.

• H-lyden – mestres ved treårsalderen: /H/ lages ved å trekke stemmebåndene sammen nok til å bremse luftstrømmen, men ikke nok til å skape en stemt lyd. 

• Artikulasjonstrening for affrikater og tsj-lyder – mestres ved sjuårsalderen: begynn med å si lyden sakte og tydelig for barnet, og hvis barnet elsker tog, kan dere leke sammen og si massevis av «tsju-tsju!» 

• Artikulasjonstrening for L-lyden – mestres ved seksårsalderen: øv ved å synge «la, la, la, la»

• Hjelp ved lesping – Vis barnet hvordan det skal plassere tungen like bak fortennene i overmunnen før det blåser ut luften for å lage lyden. Når barnet gjør dette riktig, kan du be det si lyden flere ganger etter hverandre: /s/, /s/, /s/.

• Den mektige M-lyden – mestres ved treårsalderen: «Ma, ma, ma, ma» er en av de første lyd-/stavelseskombinasjonene fordi den lages ved å føre leppene sammen – en av de aller første motoriske ferdighetene barna våre lærer.

• Artikulasjonstrening for NG-lyden – mestres ved seksårsalderen: start øvingen med å prøve lyder som «ing», «ang» og «ung»

• Artikulasjonstrening for R-lyden – mestres ved seksårsalderen: begynn å øve ved å brøle som en løve eller si «arrr!» som en sjørøver

• S-lyden – mestres ved åtteårsalderen, og for å produsere en ren /s/-lyd heves tungen høyt i munnen slik at den nesten berører gommeranden foran i ganen. Dette danner en fure langs midten av tungen som luftstrømmen passerer gjennom. Fordi tungen gjør passasjen trang, får /s/-lyden en svak hvislende klang.

• SJ-lyden – mestres ved sjuårsalderen: den enkleste måten å teste om barnet klarer /sj/ på, er å be det holde pekefingeren foran munnen og si «hysj» eller «SJJJJJJ», som om det prøver å bevare en hemmelighet.

• Artikulasjonstrening for T- og D-lydene – mestres ved seksårsalderen: begynn å øve ved å styrke tungemuskelen ved at barnet holder en liten kornfrokostblanding eller en pastill mot gommeranden bak fortennene med tungespissen.

For mer spesifikke leker til artikulasjonstrening, se dette blogginnlegget:

• 6 barneleker for artikulasjonstrening – Her er noen supre leker dere kan bruke selv om barnet ditt har vansker med å sitte stille!

Hvis du har spørsmål eller legger merke til at barnet ditt henger etter jevnaldrende, kan du spørre en logoped om logopedi og artikulasjonstrening. I mellomtiden kan du prøve Speech Blubs for å få et bedre bilde av hvor barnet ditt ligger an i forhold til milepælene ovenfor. Og du – appen har rikelig med spill og aktiviteter som holder barnet engasjert mens dere øver hjemme.