Stadier i barns språktilegnelse

Psykologer beskriver språktilegnelse som noe som i stor grad avhenger av omsorg og miljø. Med andre ord lærer barn sine første ord og mer til hvis de har et språkrikt miljø.

Lingvister og nativister er enige i at et miljø med talespråk er viktig for å lære å kommunisere. Samtidig mener de at barnets miljø alene ikke er nok, og at det heller ikke er den eneste årsaken til effektiv læring. Barnets utvikling skjer gjennom alt fra babling og babyspråk til senere språkopplæring.

Hjelp barnet ditt med å bygge ordforråd med Speech Blubs-appen. Start en gratis prøveperiode i dag, og utforsk mer enn 1500 aktiviteter som den lille din vil ha glede av og elske! ❤️

Lingvister mener at den menneskelige hjernen har en medfødt evne til å tilegne seg språk. Den kognitive utviklingen knyttet til språklæring viser seg selv om språket ikke undervises (Chomsky, 2006). The Poverty of Stimulus sier at barn kan lære rike språksystemer raskt og uanstrengt, selv med begrenset eksponering og uten direkte undervisning (Saxton, 2017).

På grunn av denne medfødte evnen skjer stadiene i språktilegnelsen i stort sett samme rekkefølge hos alle barn, over hele verden! Disse milepælene er:

1. Før fødselen: Hjernen forberedes på språktilegnelse etter fødselen

Språktilegnelsen begynner lenge før barnet blir født. Babyer blir først kjent med tale og språk i livmoren. Det menneskelige øret begynner å fungere i 3^. trimester, rundt 7 måneder ut i svangerskapet (Saxton, 2017). I denne perioden reagerer det ufødte barnet på alle typer lyder.

Enda mer fascinerende er det at de kan skille språklyder fra andre lyder. I livmoren er babyer mer følsomme for sitt eget morsmål enn for fremmede språk, og de skiller tydelig mellom morens stemme og andres stemmer (Saxton, 2017). Dette er ett av mange naturlige fenomener som støtter påstanden om at språk er medfødt i den menneskelige hjernen.

Dette stadiet, der barnet oppfatter og hører språk i livmoren, er avgjørende for språktilegnelsen etter fødselen. Barn som er født med medfødte hørselsvansker eller hørselstap, går glipp av dette stadiet. Derfor blir språktilegnelsen vanligvis forsinket med fire til fem måneder etter fødselen (DeLuzio, 2020).

2. Babling – 7 måneder

På dette stadiet begynner spedbarn å utforske lydenes egenskaper ved å lage dem selv. Lydene i tidlig babling er universelle. Når barnet er rundt 8 måneder, begynner imidlertid bablingen å endre karakter (Helms-Park, 2018). Bablingen blir mer særpreget. Spedbarnet begynner å lage lyder som bare finnes i dets eget morsmål.

En fransk og en amerikansk baby babler ikke likt, fordi engelsk og fransk ikke har alle lyder felles. På dette stadiet kan du forvente at barnet går gjennom tre faser. De er som følger:

I disse fasene er de vanligste vokalene og konsonantene hos engelskspråklige babyer: ‘i’, ‘u’, ‘a,’ og ‘b’, ‘d’, ‘g’ og ‘m’. Vokaler er vanligvis lettere å uttale enn konsonanter, fordi de ikke krever særlig mange hindringer i stemme- eller neseveiene.

3. Ettordsstadiet (holofrastisk stadium) – 1–1,5 år

På dette stadiet begynner barn å tilegne seg og si ekte ord på morsmålet sitt. Et barn på dette stadiet kommuniserer med enkeltord. Ut fra sammenhengen skal enkeltordene formidle hele setninger.

Som forventet er ordbruken svært gjentakende. Ettordsytringene har tre funksjoner:

På dette stadiet vet barn hva ordene de sier, betyr, for de peker ofte samtidig som de snakker (Helms-Park, 2018).

4. Toordsstadiet – 1,5–2 år

Barn går vanligvis inn i dette stadiet når de har lært rundt 50 ord. De begynner å vise at de kjenner ordstillingen i språket sitt. Engelsk har ordstillingen SUBJEKT VERBAL OBJEKT (SVO). Det er svært vanlig at ytringene har følgende strukturer:

På dette stadiet dukker det opp mange verb, substantiv og adjektiv, og også intonasjon! Intonasjon viser tydelig at barn ikke oppfatter tale som én sammenhengende klump, men som enkeltord som settes sammen for å formidle en mer kompleks mening.

5. Telegrafisk stadium – 2–2,5 år

På dette stadiet opplever barn en kraftig vekst eller «eksplosjon» i ordforrådet. Språket ligner pidginspråk, fordi grammatiske ord/funksjonsord (småord) som ‘the,’ ‘a,’ ‘is,’ ‘will,’ ‘of,’ ‘by,’ flertallsendelser, tid (fortid -ed) og verbendelser/personsamsvar (she eat ‘s’) utelates.

På dette stadiet kommuniserer barnet først og fremst med innholdsord (verb, substantiv, adjektiv) og noen pronomen som ‘me’ og ‘mine.’

Selv om mange funksjonsord mangler på dette stadiet, følger barn ordstillingen og strukturen i språket sitt. Med tanke på den engelske ordstillingen (SVO) kan engelskspråklige barn forventes å si fraser som ligner på disse setningene:

6. Stadiet etter det telegrafiske – fra 2,6 år

Tidlig på dette stadiet begynner hele setninger å dukke opp. Imperativsetninger og fortellende setninger kommer først (Helms-Park, 2018):

Sideordnede setninger (som læres først) og underordnede setninger dukker også opp tidlig på dette stadiet, men barn mestrer dem først ved 4–5 års alder (Helms-Park, 2018):

Mer komplekse spørsmål og nektelser utvikler seg mellom 2,6 og 3,0 år (Helms-Park, 2018). Rundt 3^-årsdagen begynner barn å bruke flere grammatiske ord/funksjonsord, som regelmessig flertalls-‘-s,’ verbendelsen ‘-ing,’ og preposisjoner (of, in, by), men samsvar i tredje person kommer litt senere: «She loves candy.» Mot slutten av dette stadiet, mellom 5 og 6 år, er nesten alt på plass (Helms-Park, 2018).

Konklusjon

Med denne oversikten over språktilegnelse er det viktig å huske at barn utvikler språket i ulikt tempo. At et barn ligger litt etter, betyr ikke nødvendigvis at det har en språkvanske. Igjen: Hvert barn er unikt og forskjellig. Noen tilegner seg språk raskere enn andre.

Det er alltid viktig å huske at språkforståelsen kommer noen måneder før barnet selv bruker språket. Språklig kompetanse tilsvarer språkproduksjon. De fleste barn som opplever forsinket språkutvikling, også på grunn av hørselsvansker, tar vanligvis igjen jevnaldrende innen de fyller 3 år (DeLuzio, 2020).

Referanser: