Toårstrass – er det egentlig så forferdelig?
Desperat prøvde jeg å snakke med ham. Jeg viste ham ting, men han bare skjøv alt vekk. Jeg kjente varmen stige i kinnene mens jeg febrilsk lette etter en tom midtgang ved klesavdelingen for å skjerme omgivelsene for skrikene hans ...
Desperat prøvde jeg å snakke med ham. Jeg viste ham ting, men han bare skjøv alt vekk. Jeg kjente varmen stige i kinnene mens jeg febrilsk lette etter en tom midtgang ved klesavdelingen for å skjerme omgivelsene for skrikene hans. Men det var ingen fluktmulighet, og jeg var like før ved å begynne å gråte selv. Hvordan i all verden roer man ned en toåring som har fullstendig sammenbrudd midt i butikken? Jeg var helt tom for ideer.
I denne artikkelen
- Hva er toårstrass?
- Hvor lenge varer toårstrassen?
- Hvordan håndtere toårstrass
- Hvordan roe ned en toåring med et raserianfall?
- Raseriutbrudd kontra trass og atferdsbekymringer
Hva er toårstrass?
Jeg sto midt oppe i den beryktede fasen i barndommen: toårstrassen.
Dette er fasen mange foreldre snakker om, der de sender hverandre megetsigende blikk som sier: «Jeg husker den tiden altfor godt».
Rundt toårsalderen begynner smårollingen å søke mer selvstendighet. De utvikler egne meninger og ting de misliker. De er midt i en enorm utviklingsmessig milepæl. Og dette er tiden hvor de lett blir frustrerte dersom deres ønsker og behov ikke blir forstått – mye på grunn av manglende språkferdigheter, finmotorikk og tålmodighet til å vente.
Det kan være en krevende fase for foreldre, men vit at du ikke er alene.
Noe av det du vil merke, er plutselig gråt ut av det blå. De protesterer på ting de aldri før har kjempet imot, og vil gjøre alt på sine egne premisser. Noen ganger betyr det også at overganger tar lengre tid – for eksempel når leken er ferdig eller en aktivitet er over.
Hvor lenge varer toårstrassen?
Det finnes ingen fast start- og sluttdato for toårstrassen. Den begynner gjerne rundt toårsalderen og kan vare til et stykke ut i treårsalderen.
Etter min erfaring er alle barn forskjellige. Hos sønnen min startet det tidlig i toårsalderen, mens døtrene mine var nærmere tre før det slo til for fullt. Og hos datteren min kom toårstrassen med en god dose spydighet og tøff holdning.
Det som var viktigere for meg, var hvor lenge disse utbruddene kom til å vare, hvordan jeg kunne gjøre dem sjeldnere, og hvordan jeg håndterte dem.
Hvordan håndtere toårstrass

Når toårstrassen melder sin ankomst, vil du kanskje oppleve flere dager der barnet har svært bestemte meninger. Det kan gjelde klær, mat eller hva dere skal leke med.
For det første er det lurt å huske på at barnets trassutbrudd som regel er kortvarige. Et raseriutbrudd varer ofte mellom 5 og 20 minutter. Disse utbruddene kommer gjerne på de minst gunstige tidspunktene i hverdagen. Men det er viktig å skille mellom vanlige raserianfall og dypere emosjonelle sammenbrudd (meltdowns).
Når disse situasjonene oppstår, gjør ditt beste for å unngå å kjefte eller straffe barnet. Prøv først å forstå frustrasjonen bak. Og pust dypt med magen. Jeg gjentar: trekk pusten dypt. Prøv å bevare roen.
Små barn er for umodne til å håndtere de sterke følelsene og frustrasjonene sine alene. Som foreldre må vi derfor hjelpe dem med å bearbeide det de føler.
Letter sagt enn gjort, tenker du kanskje? «Bearbeide følelsene sine?» Jeg sto tross alt midt i matbutikken og prøvde å handle mens sønnen min gikk helt i oppløsning.
Men tenk på dette: Selv som voksne hender det at vi leter febrilsk etter ordene og blir frustrerte når vi sliter med å gjøre oss forstått.
Still barnet rolige spørsmål for å se om du kan roe det ned ved å vise at du forstår.
Tilby en trøstende favorittleke eller noe annet som fanger oppmerksomheten. Men hvis raserianfallet handler om godteri eller en leke du har sagt nei til, må du stå på ditt.
Ikke gi etter bare for å få fred. En regel er en regel. Hvis du gir etter, etablerer du et mønster: Barnet lærer at skriking og gråt er måten man får viljen sin på.
Er du ute i offentligheten, slik jeg var, bør du raskt finne et litt mer tilbaketrukket sted der du kan gi trøst og samtidig unngå å bli stresset selv. Din frustrasjon vil bare kaste bensin på bålet – og det hjelper ingen.
Hvordan roe ned en toåring med et raserianfall?

Gjennom mine 19 år som mor har jeg lært meg noen nyttige teknikker.
For det første: Hold på rutinene: Små barn trenger søvn. Ha faste leggetider og hold samme rutine på dagsovingen. Et raserianfall kan like gjerne skyldes tretthet eller sult. Barn trives best med forutsigbarhet, og det gir også deg som forelder mer overskudd. Når barna vet hva som skal skje, blir de roligere. Rutiner gjør at du kan planlegge foran og få ting gjort mens barna sover.
Dra aldri hjemmefra uten snacks: Dette er et enkelt, men genialt triks. Barn elsker snacks, og det kan redde mange situasjoner. Små mager blir fort tomme. Snacks er suverent for å avlede oppmerksomheten under handleturer og ærend.
Gjør ting tidlig på dagen: Barn har mest energi og er generelt mer samarbeidsvillige på formiddagen. Tannlegen vår fortalte faktisk at de bevisst setter opp alle barn under 5 år før lunsj. Hun erfarte at barna var langt mer medgjørlige da, og man unngikk trettheten som ofte oppstår før hvilen.
Ta med leker eller små aktiviteter som barnet kan holde på med når dere er på farten. Dette fungerer ypperlig som distraksjon hvis dere må vente lenger enn planlagt. Ikke vær redd for å ta i bruk mobilen eller nettbrettet hvis det trengs – bare vær bevisst på tidsbruk og innhold.
Selv foretrekker jeg lærerike apper som Speech Blubs fremfor bare å sette på videoer og serier.
Raseriutbrudd kontra trass og atferdsbekymringer

Eldstejenta mi protesterte mer enn de to yngste i denne alderen, men et tydelig varselsignal var da det ble hyppigere og oppførselen preget hverdagen flere ganger om dagen. Hun var ofte trassig på en måte som stakk dypere enn bare vanlige sinneutbrudd.
Jeg forsto ikke forskjellen da hun var enebarn. Men etter hvert begynte lærerne å legge merke til atferdsutfordringer som skapte bekymring på skolen.
Det viste seg senere at datteren min hadde ADD, ODD (opposisjonell atferdsforstyrrelse), angst og depresjon.
Hvis du begynner å kjenne på en reell bekymring for barnet ditt, bør du oppsøke hjelp og ta det opp med legen din.
Tegn du bør være oppmerksom på:
- Raserianfall som blir hyppigere og varer uvanlig lenge
- Aggressiv atferd
- Tilbaketrukkethet
- Selvskading
- Biting og slag mot andre
- Kjefting og voldsomt sinne
Søk råd hos fastlegen eller helsestasjonen, og be eventuelt om henvisning til andre fagpersoner som veiledere, terapeuter eller psykolog. Å ta tak i utfordringene tidlig vil alltid være en fordel på sikt.
Til slutt: Gi både barnet og deg selv tid og rom. Raserianfall kan oppstå lynraskt. Hjelp barnet ditt med å navigere gjennom frustrasjonen.
Alle foreldre går gjennom denne fasen. Og vit at det ikke skyldes dårlig oppdragelse. Raseriutbrudd er helt normalt.
Av Lisa Van Groningen