Årsaker til autisme – genetikk, giftstoffer og mer
Forskningen mener nå at det ikke finnes én enkelt årsak til autisme. I stedet antas det at miljømessige og biologiske faktorer påvirker utviklingen av autisme. Selv om mange faktorer påvirker...
Forskningen mener nå at det ikke finnes én enkelt årsak til autisme. I stedet antas det at miljømessige og biologiske faktorer påvirker utviklingen av autisme. Selv om mange faktorer påvirker utviklingen, antas følgende sju faktorer å kunne forårsake autisme.
1. Autisme forekommer i familien
Genetikk spiller en betydelig rolle for sannsynligheten for å utvikle visse tilstander. Det samme gjelder for det å utvikle autisme, ettersom familiemedlemmer deler mange av de samme genene. Å dele de samme genene er likevel ingen garanti for at noen vil utvikle en autismespekterforstyrrelse.
Risikoen for å få et barn med autisme er 1 av 68, noe som tilsvarer rundt 1,5 %. Men hvis en familie allerede har et barn med autisme, øker risikoen for å få et nytt barn med autisme med 20 %. Autisme diagnostiseres også 2–3 ganger hyppigere hos gutter enn hos jenter.
https://www.instagram.com/p/B-MvGvFCU4c
Jobber med hjemmelekser fra logopedi.
I en familie med to eller flere barn med autisme øker risikoen for å få nok et barn med autisme til hele 30 %.
I tillegg til at risikoen for autisme øker blant søsken, har forskere funnet sammenhenger mellom risiko for autisme og en familiehistorie med hjernetilstander. En svensk forskningsstudie undersøkte over 500 000 barn med og uten autisme, samt slektningene deres og diagnosene deres.
Resultatene fra denne studien viste at barn med et søsken eller en forelder med en hjernetilstand hadde 4,7 ganger høyere risiko for å utvikle autisme, og 7,6 ganger høyere risiko for å ha både autisme og en psykisk utviklingshemming.
Andre studier har vist lignende resultater. Risikoen for autisme øker dersom et søsken har oppmerksomhetssvikt/hyperaktivitetsforstyrrelse (ADHD) eller en forelder har depresjon, angst, bipolar lidelse eller schizofreni.
2. Fødselskomplikasjoner
En studie fra American Journal of Perinatology fant at barn som opplevde komplikasjoner før eller under fødselen, hadde økt risiko for å utvikle autisme. Fra den samme studien var fødselskomplikasjonene med høyest risiko for å resultere i autisme blant annet:
Sønnen min er i ferd med å bli utredet for autisme, og jeg kan ikke la være å tenke på at fødselskomplikasjoner sannsynligvis er en medvirkende faktor til diagnosen hans. Han opplevde surstoffmangel under fødselen og måtte gjenopplives, i tillegg til å kjempe mot en virusinfeksjon i seks dager på sykehuset like etter fødselen.
3. Genetiske tilstander
Siden gener spiller en stor rolle for risikoen for å utvikle autisme i familier, øker også visse genetiske tilstander risikoen for autisme. For noen barn utvikler autismen seg i mors liv på grunn av genetiske mutasjoner.
For andre barn er to genetiske tilstander identifisert som risikofaktorer for autismespekterforstyrrelse:
4. Å bli født av eldre foreldre
Det har vært flere studier i Israel, Danmark, Sverige og California som fant at menn over 40 år hadde en seksdoblet risiko for å få et barn med autisme.
Selv om dette kan virke som en betydelig økt risiko for menn over 40 år, gir ulike forskningsstudier varierende resultater. Konklusjonene spriker såpass mye at hvis man ser på alle studiene som er gjort på høy foreldrealder og autisme, finnes det ingen entydig risikoprosent. Den varierer mellom 5 % og 400 % økt risiko for at et barn får autisme dersom faren er over 40 år.
Selv om det ikke kan fastslås som en entydig hovedårsak til autisme, kan ikke risikoen for at et barn utvikler autisme med en far over 40 år utelukkes som en medvirkende faktor. Forskere mistenker at eldre menn kan ha autismetrekk som fører til at de bruker lengre tid på å finne en partner. Dette er imidlertid bare en hypotese, med ingen nåværende forskning som støtter teorien.
5. Lav fødselsvekt
Et barn har lav fødselsvekt hvis vekten er 2 500 gram eller mindre. Ekstremt lav fødselsvekt regnes som under 1 000 gram. Når et barn blir født med lav fødselsvekt eller fødes for tidlig, mangler det den nødvendige fosterveksten for optimal utvikling.
En studie utført av Center for Disease Control (CDC) undersøkte fødselsjournaler i Atlanta-området fra 1986 til 1993. Disse journalene viste at barn født under 2 500 gram hadde en 2,3 ganger høyere risiko for autisme. Det ble også funnet at jenter født med lav fødselsvekt hadde en 3 ganger høyere risiko for å utvikle autisme.
Dette er en interessant studie ettersom risikoen for autisme vanligvis er høyere hos gutter enn hos jenter. Men denne CDC-studien fant forskjeller mellom autismetilfeller hos gutter og jenter. Det trengs mer forskning for å kartlegge sammenhengen mellom lav fødselsvekt og kjønnsforskjeller.

6. Eksponering for tungmetaller og miljøgifter
Takket være vitenskapelig forskning kan gravide kvinner unngå visse giftstoffer som man vet kan skade et foster i utvikling. Som samfunn (og spesielt som gravide) er vi mye mer helsebevisste og oppmerksomme på miljøgifter i dag.
Likevel finnes miljøgifter fortsatt rundt oss! Noen ganger vet ikke gravide at de er gravide, eller at de har vært i kontakt med skadelige stoffer.
Med så mange giftstoffer som finnes i verden: Hvilke giftstoffer forårsaker autisme? Det enkle svaret er at forskerne ikke vet sikkert! Det er fordi mange kjemikalier som brukes i dag, ennå ikke har blitt grundig vurdert for giftighet.
Ifølge Children’s Environmental Health Center (CEHC) mistenkes følgende 10 vanlige miljøgifter og kjemikalier for å kunne forårsake autisme og andre lærevansker:
Husk at disse 10 kjemikaliene bare er mistenkt for å forårsake autisme og lærevansker. Det må fortsatt forskes mer på kjemikaliene og giftstoffene nevnt ovenfor.
7. Virusinfeksjoner
Forskningen i dag peker mot en sterk mulighet for at autisme utvikles før fødselen. En fersk studie publisert i mSphere av American Society for Microbiology avdekket at gravide med aktive infeksjoner hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å føde et barn med autisme.
Selv om vi ofte tenker på virusinfeksjoner som en vanlig influensa, viste studien til bestemte grupper av virusinfeksjoner som mistenkes å kunne forårsake autisme. Følgende virusinfeksjoner under svangerskapet doblet en kvinnes risiko for å få et barn med autisme.
Nærmere bestemt slo studien fast at virus innen herpesfamilien under svangerskapet utgjorde en risiko for barnet. Men hvorfor gir virusinfeksjoner gravide dobbelt så stor risiko for å få et barn med autisme?
Selv om det ikke kan slås fast med sikkerhet, spekuleres det i om den gravides svekkede immunrespons på infeksjonene fører til en betennelse som påvirker fosterets hjerneutvikling. Virusinfeksjoner i herpesfamilien kan også forårsake varige skader på nervevev.
Konklusjon
Finnes det én enkelt årsak til autisme? Nei. Forskningen peker i stedet mot at både biologiske faktorer og miljøfaktorer i kombinasjon kan forårsake autisme. Etter hvert som vitenskapen gransker statistiske data og det gjennomføres flere studier knyttet til autismespekterforstyrrelser, handler det om å finne den «riktige» kombinasjonen av faktorer som henger direkte sammen med utviklingen av autisme.
Akkurat nå forskes det imidlertid fortsatt på å finne faktorene som kan kobles til det å utvikle autisme.
Jeg tror samfunnet gjerne skulle pekt på én enkelt årsak til autisme. Men slik fungerer det ikke. Utviklingen av autisme er mer sammensatt enn man tidligere trodde.
Som forelder til et barn som er under utredning for autisme, har jeg en tendens til å bebreide meg selv og spørre: «Hva gjorde jeg som kan ha bidratt til sønnen mins autisme?» Gjennom denne utredningsprosessen innser jeg at spørsmålene om «hvorfor» er kompliserte – akkurat som behandlingen og tilretteleggingen ved en autismespekterforstyrrelse er det.
Av Liz Talton