Barnesanger og logopedi

Musikk aktiverer et bredt spekter av prosesseringsmekanismer, fra lydkoding (å skille en trompet fra en fløyte) til høyere kognitive funksjoner som sekvensering, oppmerksomhet, hukommelse og læring. Dette gjelder i enda større grad hvis man lærer å spille et instrument. 

På grunn av det kognitive nivået som kreves for å spille musikk, har musikere lenge vært gjenstand for forskning på hjernens plastisitet, samt for å undersøke den spennende muligheten for at musikalsk kunnskap overføres til andre områder, for eksempel språk.

Kan man bruke musikk i logopedi?

Ja, det kan man! Siden så mye forskning viser en positiv sammenheng ved å bruke musikk i logopedtimer, har mange logopeder slått seg sammen med musikklærere eller musikere for å lage behandlingsplaner for pasientene sine. 

Enten det er et samarbeid mellom to terapeuter i en time eller bare logopeden som leder økten, kan barnemusikk i logopedien ha en betydelig innvirkning på personer med tale- og språkvansker (The ASHA Leader, 2012, innledningsavsnittet og avsnittet «Where is Music Therapy Headed»).

https://www.youtube.com/watch?v=iS4LsXmZpHE

Se denne videoen om hvordan man kan bruke musikk for ikke-verbale barn og barn med autisme.

Logopedi og musikkterapi har mye til felles. The ASHA Leader diskuterer hvordan musikkterapeuter og logopeder jobber med mange av de samme typene pasienter. Både musikkterapeuter og logopeder jobber med personer med utviklingshemminger og hørselsnedsettelser. Denne spesifikke ASHA-artikkelen, «In Harmony» (2012) i The ASHA Leader, fortsetter med å si at:

Forskning tyder på at det finnes felles nevrale nettverk mellom tale og musikk.

The ASHA Leader, 2012, «What is Music Therapy»

Musikkterapi passer likevel ikke for alle. Enkelte pasienter kan oppleve det som forstyrrende eller frustrerende (f.eks. en pasient som har hatt slag). Det er viktig å vurdere personens reaksjon for å se om det er til nytte!

Hvordan bruke musikk?

Barnesanger kan brukes på mange ulike måter i en behandlingsøkt. Du kan ha det på som bakgrunnsmusikk, la barnet synge med på sangen, eller la barnet dikte opp sine egne tekster for å jobbe med ordforråd og grammatikk. 

I mange tilfeller har musikk forbedret pasientens motivasjon, holdning og resultater i logopedien (The ASHA Leader, 2012). Det er ingen tvil om at musikk vekker følelser. Tenk på hva du gjør når du hører favorittsangen din, eller når en sang du virkelig misliker spilles på radioen. Det fremkaller en reaksjon. 

Kasusstudie: Barnesanger og terapi

Jeg leste om en kasusstudie som handlet om en 4 år gammel gutt som het Allen, som fikk logopedisk oppfølging for en rekke helseutfordringer. Allen klarte ikke å kommunisere slik et barn på hans alder forventes å gjøre. I stedet brukte Allen gester for å få folks oppmerksomhet og for å be om ting (Geist et al., 2008, s. 313). 

Ifølge denne artikkelen hadde han problemer med å forstå ord og beskjeder, og han klarte ikke å formidle ord eller setninger tydelig (Geist et al., 2008, s. 313). I tillegg ville ikke Allen delta i aktiviteter med jevnaldrende barn eller prøve å kommunisere med dem.

Allen var verken engasjert eller interessert i logopedtimene sine, men han VAR interessert i musikken i musikkterapitimene.

Resultatene fra Allens musikkterapi viste at sosial interaksjon økte i en én-til-én-situasjon når musikk ble brukt som forsterkning.

Geist et al., 2008, s. 313

Dette betyr at han ikke stolte på gester for å kommunisere; ord ble hovedsakelig brukt! Allens tidligere atferd avtok etter hvert som terapien tok i bruk musikk. 

I Allens tilfelle var samarbeidet mellom logopedi og musikkterapi en suksess.

Konklusjonen

Så hva kan vi lære av all denne forskningen og statistikken? 

Kort sagt: Hvis barnet ditt elsker musikk, er det vel verdt et forsøk å integrere det i logopedtimen.

 Hvis de virker uinteresserte eller kjeder seg i vanlig logopedi, kan dere prøve å spille musikk i neste time og se om det utgjør en forskjell! Hvert barn er unikt og vil ikke reagere likt. Men hvis musikk fungerer, så bruk det!