Bør jeg bestikke barna mine?: Belønning av barn forklart

I denne artikkelen

• Eksperimentet
• Belønn barn for å gjøre ting de ikke har lyst til å gjøre av seg selv
• Belønninger bør baseres på innsats, ikke resultat
• Belønningen betyr noe
• Barnet må ha et valg

Som en som tenker mye på dette, spør foreldre meg ofte – spesielt foreldre til yngre barn med særskilte behov – «bør foreldre bestikke barna sine?» Svaret er: det kan fungere, ja. Å belønne barn er faktisk et utrolig viktig verktøy for å bygge nye ferdigheter – når det gjøres riktig. Og barna elsker det! Så hvorfor har belønninger fått et så dårlig rykte?

«Mamma har en viktig samtale i 1 time, okei, så du kan spille på iPaden din hvis du holder deg ute av rommet, avtale?»

Eksperimentet

Det skjedde i 1917 med et eksperiment på Stanford University-studenter utført av professor Edward Deci. Han ba 24 studenter om å løse et puslespill på 13 minutter.

Den første dagen løste han det for dem hvis de ikke ble ferdige – noe som ga dem en indre motivasjon ved at de ikke ville at noen andre skulle gjøre det for dem. På dag 2 betalte han halvparten av dem 1 dollar for hvert puslespill de løste. Denne dagen viste at studentene som fikk betalt, jobbet hardere og løste flere puslespill. På den tredje dagen betalte han ingen av dem igjen. Denne gangen oppdaget han at de som fikk betalt på dag 2, ikke anstrengte seg like mye på dag 3.

Dermed antok han at ytre motivasjon (pengene) virket hemmende på den indre motivasjonen.

Senere fant forskere egentlig ingen statistisk signifikant forskjell i innsats mellom dag 2 og dag 3. I tillegg avdekket forskerne at studentene allerede likte å spille spillet – de hadde allerede den indre motivasjonen – så belønning var unødvendig. Hvorfor skulle du belønne barn hvis de allerede har glede av å gjøre oppgaven?

Belønn barn for å gjøre ting de ikke har lyst til å gjøre av seg selv

Så her er regel nr. 1 for å bruke belønninger riktig: du belønner barn for å gjøre ting de ikke har lyst til å gjøre av seg selv – som å kvitte seg med uvaner eller bygge nye vaner.

Det har vært en rekke studier på effekten av belønninger for å bryte uvaner – fra røykeslutt hos gravide kvinner til det å bygge nye vaner som fysisk aktivitet. Når et barn ikke allerede har en indre motivasjon for en atferd, er belønninger viktige.

Belønninger bør baseres på innsats, ikke resultat

Regel nr. 2 er at belønninger bør gis basert på innsats og ikke på resultatet. For eksempel vil en elev som vanligvis får firere på skolen, neppe bli motivert av en belønning for å få en sekser – det virker kanskje ikke realistisk. Men hvis belønningen knyttes til å jobbe med skolearbeid i 30 ekstra minutter, kan eleven bygge studievaner for å forbedre karakterene sine. Når barnet har mestret den ferdigheten, bør du slutte å belønne den og gå videre til en annen ferdighet som trenger et ekstra dytt.

Belønningen betyr noe

Regel nr. 3 er at belønningen har betydning. Se for deg at sjefen din sa at du måtte jobbe 30 timer ekstra denne uken, men at alle kom til å få en inngravert penn på fredag. Belønninger må ha en faktisk verdi for å skape verdi. Hvis det dreier seg om ekstra lønn eller tilsvarende mengde avspasering senere, representerer det en nyttig belønning – en penn vil derimot neppe motivere.

Barnet må ha et valg

Til slutt, regel nr. 4 – og kanskje den aller viktigste regelen. Selvbestemmelse må være en del av prosessen. Barnet må ha et valg. De må få være med på å bestemme hva de jobber med og hvordan, eller til og med hva belønningen skal være.

Så hvis eleven din strever med karakterene og du vil motivere ham til å jobbe hardere på skolen, la ham bestemme hvor lenge og hvor mange dager han må jobbe ekstra, og hva han får om han når målene sine. Uten selvbestemmelse gjør vi belønningsbasert ferdighetsbygging til en ren transaksjon – mer som bestikkelser – og det gagner neppe barna våre.

Husk at ideer til barnebelønninger finnes overalt. Vi kjøper gaver til oss selv, vi unner oss en kveld fri eller andre goder når vi har gjort en innsats med ting vi helst ville slippe. Vi bruker ytre motivasjon til å utvikle en ferdighet eller vane – etter hvert som ferdigheten øves inn, utvikler vi en indre motivasjon til å bli flinkere eller øve mer uten den eksterne motivasjonen.

Så, kjære foreldre, bare fortsett å bruke et belønningssystem. Fokuser heller på god atferd, ferdighetsbygging med selvbestemmelse, og endre måten du formulerer oppmuntringene på.

«Den neste timen mens mamma er i en samtale, kan du enten spille et mattespill eller lese en bok. Hvis du gjør det, skal du få bestemme hva vi lager til middag.»