Hjemmeskole for førskolebarn: En guide til læreplanen

I denne artikkelen Utvid barnets ordforråd med mer enn 1500 aktiviteter. Prøv Speech Blubs i dag! Utviklingsområder for førskolelæring hjemme Sosialt og emosjonelt Fysisk Kognitivt...

homeschooling-3

I denne artikkelen

  • Utvid barnets ordforråd med over 1500 aktiviteter. Prøv Speech Blubs i dag!
  • Utviklingsområder for førskolelæring hjemme
    • Sosialt og emosjonelt
    • Fysisk
    • Kognitivt
    • Språk
    • Lese- og skriveferdigheter
    • Matematikk
  • Konklusjon: Barn lærer best gjennom lek

Hvordan lærer man egentlig bort disse tingene til et barn? Og hvilke andre aktiviteter for førskolebarn bør du ta med? De gode nyhetene er at det finnes et hav av nettsteder fulle av fantastiske, aldersadekvate aktiviteter og tips for de minste. Jeg er her for å veilede deg gjennom hva du bør inkludere og se etter i timeplaner for førskolelæring hjemme!

Utvid barnets ordforråd med over 1500 aktiviteter. Prøv Speech Blubs i dag!

Jo mer dere øver, desto mer lærer dere! Prøv appen Speech Blubs for morsom og engasjerende språklæring sammen med den lille.

Utviklingsområder for førskolelæring hjemme

Det første du bør vite er at det finnes seks sentrale utviklingsområder du bør inkludere i førskoleopplegget hjemme. Disse er: sosial-emosjonell, fysisk, kognitiv, språk, lese- og skriveferdigheter og matematikk.

Målet ditt hver uke bør være å få inn hvert av disse aktivitetsområdene minst to ganger. Hvis det høres overveldende ut, ikke vær bekymret; de fleste aktiviteter dekker flere områder samtidig.

For eksempel kan du ta med boken Sjiraffer kan ikke danse av Giles Andreae i dagens økt. Ved å lese med barnet dekker du lese- og skriveferdigheter. Når du bygger videre på lesingen ved å snakke om hvordan Gerald følte seg i begynnelsen sammenlignet med slutten av historien, har du flettet inn sosial-emosjonell utvikling og språk. Tar du det et steg videre og lar barnet lage sin egen dans til en favorittsang, har du plutselig dekket det fysiske området også! Ser du? Du får til dette!

Sosialt og emosjonelt

Sosial-emosjonell utvikling handler om nettopp det det høres ut som: utviklingen av barnets sosiale ferdigheter, følelsesuttrykk og emosjonelle kapasitet. Å lese bøker, spesielt de som tar for seg sosiale situasjoner, er en fantastisk aktivitet. Still også åpne spørsmål før, under og etter lesingen om hvordan figurene har det, hvorfor de føler det slik, og hva de kunne ha gjort annerledes. Dukketeater er en annen fin måte å lære barnet sosiale ferdigheter på. Her kan dere spille ut situasjoner som må løses.

reading-social-emotional-area

Dette høres kanskje lite intuitivt ut, men når du leker med barnet ditt – spesielt hvis det er enebarn – kan du gjøre ting som gjør det litt frustrert, som å «ved et uhell» velte tårnet deres, eller ta en leke de holdt på med. Dette gir barnet rom for å kjenne på sterke følelser som dere kan løse sammen. Grip alle muligheter du har til å la barnet snakke om følelsene sine! Bekreft følelsene deres, og fortell dem at ja, selv mamma gråter og er trist noen ganger!

Fysisk

Fysisk utvikling er kanskje det letteste for foreldre å finne på aktiviteter til, fordi det omfatter kjente ting som dans, idrett og aktiv lek. Å sparke fotball i hagen i 20 minutter bidrar til å utvikle grovmotorikken. Svømming gir dem ikke bare kognitive ferdigheter de trenger for å være trygge i vann, men er også en fullverdig treningsøkt for hele kroppen.

Andre supre grovmotoriske aktiviteter er å kaste ball, danse, gjøre yoga, hoppe paradis eller lage en hinderløype i hagen. Et førskolebarn trenger minst to timer med aktiv, fysisk lek hver dag.

Finmotorisk utvikling handler om å styrke barnets hender for å kunne skrive, knyte sko, bruke saks og trene på øye-hånd-koordinasjon. Det er veldig viktig å huske på at barnet må ha tilstrekkelig muskelstyrke i hendene før det kan begynne å skrive. Morsomme måter å styrke håndmuskulaturen på er å leke med pinsetter, pipetter eller klesklyper. Modellerleire er et av de beste hjelpemidlene som finnes for skriveutvikling. Praktiske aktiviteter er nøkkelen.

Kognitivt

Kognitiv utvikling omfatter barnets hukommelse, problemløsing og analytiske evner. Puslespill, bygging med Lego, byggeklosser – i grunnen alt de kan skape og bygge med – vil styrke den kognitive utviklingen. Motstå trangen til å løse problemet for dem; veiled dem heller gjennom stegene de må ta. For eksempel: «Tårnet ditt faller ned hele tiden, hvorfor tror du det skjer? Hva kan vi gjøre annerledes med tårnet så det står bedre?»

building-legos

Bildebøker der man leter og finner ting, memospill og sekvenseringsspill er supre verktøy! Du trenger ikke engang fancy kort for å spille memo – ta en vanlig kortstokk og plukk ut ti–tolv like par! Etterpå kan du be barnet tegne noe dere så tidligere på dagen eller i uken, eller fortell om en liten utfordring du har, og spør om råd!

Språk

Språk handler om når barnet utvikler tale, ordforråd og evnen til å delta i samtaler – babyer begynner faktisk å utvikle språket allerede før de blir født. De gjenkjenner mors stemme fra inne i magen. Små spedbarn merker forskjellen mellom morsmålet sitt og et fremmedspråk.

Den beste måten å utvikle ordforrådet på er å prate med barnet og la barnet prate! Unngå å rette på grammatikkfeil der og da; gjenta heller setningen på riktig måte tilbake til dem. Hvis de sier: «Meg vil gå i butikken!», kan du svare: «Jeg vil også gå i butikken!»

Lek rolleleker sammen, og lat som dere skal til legen eller i matbutikken. Bruk ord og uttrykk som passer til situasjonen, og introduser nye begreper de kanskje ikke kjenner til. Å leke rimeleker (tulleord er helt greit!), leke «Mitt skip er lastet med», synge og gjøre sangleker stimulerer alt sammen språkutviklingen hos førskolebarn!

Lese- og skriveferdigheter

Vær oppmerksom på at lese- og skriveferdigheter (literacy) skiller seg fra muntlig språk, selv om de ofte flettes sammen i samme aktivitet. Mer presist handler det om skriftspråket, så fokuset bør ligge på barnets forståelse av bokstavenes former, lyder og skrevne ord. Skaff deg gjerne et sett med bokstaver, enten de er magnetiske, av plast eller skumgummi.

Det viktigste er at bokstavene kan tas ut av alfabetisk rekkefølge. Å synge alfabetet utenat betyr ikke at barnet har lært bokstavene. Når du skal lære barnet bokstaver, bør du begynne med eget navn. La dem gå på jakt etter kjente bokstaver i huset eller i bøker. Når de mestrer navnet sitt og bokstavene i det, kan dere gå videre til andre ord som begynner på de samme bokstavene, og bokstaver fra søsken eller mamma og pappa. Gjenkjennelse er din beste venn, særlig om du har et barn som synes bokstaver er litt vanskelig.

Andre supre alternativer er brettspill som Zingo, bokstavlotto, plastbokstaver i sandkassen eller bokstavformer i modellerleire. Alle måter du kan snike inn bokstaver på, er gull verdt! For å hjelpe dem med å skrive navnet sitt på en ufarlig og morsom måte, kan du la barnet «signere seg inn» hver dag. Bruk en tavle, en skrivebok eller bare et ark! Legg merke til hvilke bokstaver som trenger mer øving, og lek inn formene gjennom spill. Unngå å påpeke feil der og da.

girl-learning-to-count

Matematikk

Tall er kjempeviktig, og akkurat som bokstaver kan de flettes inn i mange forskjellige leker og aktiviteter. Å leke butikk med kassaapparat og lekepenger, eller spille med terninger, kort og dominobrikker, er kjempefine aktiviteter. Prøv ellers å unngå pugging og puggekort; dette fremmer kanskje utenatlæring, men gir ikke nødvendigvis en dypere tallforståelse. En av mine favorittmåter å lære barn om tallbegreper på, er under måltider! Kjeks, bær, fruktbåter og rosiner fungerer helt ypperlig!

Kortspill som Krig og Vriompeis trener begreper som mer og mindre, samt gjenkjenning av tall. Forenklet bingo (små barn bør fokusere på tallene 1–20), enkle diagrammer, perlebrett og alt som handler om former og farger, vil styrke barnets matematiske forståelse.

Konklusjon: Barn lærer best gjennom lek

Det aller viktigste når du har førskolelæring hjemme, er at barnet må være engasjert i praktisk lek for å lære. Oppgaveark, puggekort og mekanisk telling gir ikke barnet den dype forståelsen som danner et solid kunnskapsgrunnlag. Det gir dem bare en imponerende hukommelse. For at barn virkelig skal forstå begreper, må de erfare og gjøre. Som den kjente utviklingspsykologen Jean Piaget sa: «Lek er barnets arbeid.»

Tilbake til alle innlegg