Hva er Picture Exchange Communication System (PECS)?

Kommunikasjonssystemet PECS (Picture Exchange Communication System) gjør det mulig å kommunisere uten å bruke ord. Det gir i praksis en «stemme» til personer som ikke bruker ord for å uttrykke ønsker og behov.

Både foreldre, lærere og terapeuter bruker denne typen system for barn med autisme og andre utviklingshemming. Hvis du opplever at barnet ditt trenger hjelp til å formidle behovene sine, kan PECS være svaret!

PECS gjør det mulig å kommunisere uten å bruke ord.

Historien bak PECS

PECS er et offisielt, varemerkebeskyttet program som utgis av Pyramid Educational Consultants, og som ble utviklet av Andrew Bondy og Lori Frost på 1980-tallet. Dette visuelle kommunikasjonssystemet er kjent for bildekortene sine, men PECS handler vel så mye om en helt spesiell metode for å lære barnet å kommunisere ved hjelp av bilder.

For at dette kommunikasjonsverktøyet skal fungere, er programmet delt inn i seks faser. Hver fase må fullføres før man går videre til den neste. For eksempel må fase én fullføres før fase to. Den faste rekkefølgen bygger et solid fundament for kommunikasjonen mellom barnet og omsorgspersonen.

Forskning viser at barn utviklingsmessig forstår bilder godt etter fylte tre år. Derfor anbefales bildeveksling ofte for barn over tre år. Mange logopeder bruker PECS i dag, både som et kortsiktig og et langsiktig tiltak.

Selv om målet med ethvert kommunikasjonssystem er å støtte utviklingen av talespråk, kan det også brukes som barnets primære kommunikasjonsform. Noen barn går gjennom de seks fasene og utvikler et verbalt språk. Andre vil fortsette å bruke PECS til «funksjonell» kommunikasjon.

Passer PECS for mitt barn?

PECS er midt i blinken for barn som:

• Ikke kommuniserer gjennom tale
• Har personlige preferanser (ting de liker og misliker)
• Er en «intensjonell» kommunikator

En «intensjonell» kommunikator er et barn som har et bevisst ønske om å formidle behovene sine. Et slikt barn kan for eksempel gå bort til en voksen, ta hånden til omsorgspersonen og leie vedkommende bort til noe det vil ha.

Hva er de ulike fasene i PECS?

Fase 1: Lære å kommunisere

Fase én handler om å lære selve kommunikasjonen. Dette første steget er avgjørende for å lære barnet hvordan det formidler behovene sine ved hjelp av bilder. For å få til dette er det best at omsorgspersonen eller terapeuten bruker noe som motiverer og vekker barnets interesse.

Hvis barnet for eksempel elsker lekebiler, kan dere bruke et bilde av en bil for å motivere barnet til å bytte bildet mot lekebilen.

I fase én veksles det bare ett bilde om gangen. Dette skaper minst mulig forvirring og gir et solid fundament for bildekommunikasjon. Dette gjøres ofte ved at én voksen holder gjenstanden, mens en annen voksen sitter bak barnet og veileder hånden til å ta bildet og gi det videre.

Fase 2: Lære utholdenhet og avstand til bildene

Fase to bygger videre på den første fasen. Ikke bare fortsetter barnet å kommunisere ved bildeveksling, men barnet lærer også utholdenhet og å hente bilder over avstand. I stedet for at bildet ligger rett ved siden av, må barnet nå bevege seg for å hente det for å få dekket behovet sitt.

For å lære barnet utholdenhet kan den voksne ha bildet av gjenstanden barnet ønsker seg, og gå litt unna. Barnet må da oppsøke den voksne for å få tak i bildekortet.

Fase 3: Å ta valg

I fase tre introduseres to bilder samtidig. Som regel viser det ene bildet noe barnet ikke vil ha, mens det andre er noe barnet virkelig har lyst på. Dette utfordrer barnet til å ta et bevisst valg mellom to bilder.

Dette steget i PECS gjør at barnet må se nøye på bildekortene og vurdere dem for å ta et valg som dekker behovet.

Fase 4: Uttrykke følelser og behov

Dette er fasen der bilder og ord begynner å settes sammen. Nå introduseres et nytt sett med kort som bare inneholder tekst. Noen av kortene har fraser som:

«Jeg vil ha ...»

ELLER

«Jeg trenger ...»

ELLER

«Jeg føler ...»

Disse korte setningene settes deretter sammen med et bilde for å uttrykke hva barnet vil ha, føler eller trenger. For enkelte barn er denne fasen det siste utviklingstrinnet i bildesystemet.

Fase 5: Svare på spørsmål

Denne fasen handler om å svare på spørsmål ved hjelp av enkle setningskort og bilder. Hvis barnet får spørsmålet «Hva har du lyst til å gjøre?», kan det kombinere setningskort og bildekort for å svare.

Det er verdt å merke seg at ikke alle barn går videre fra fase fire til fase fem. Og det er helt greit! Det viktigste er at barnet har lært seg «funksjonell» kommunikasjon for å få dekket sine grunnleggende behov.

For å kunne svare på spørsmål brukes det ofte en borrelåstavle eller en bildepennal/perm. Barnet plasserer først et kort med en enkel frase, som «Jeg vil ha», på borrelåsstripen. Deretter plasseres et bildekort av den ønskede gjenstanden ved siden av. På dette stadiet i PECS vil mange barn begynne å si setningen høyt.

Dette er et enormt viktig utviklingssteg for barn med språkvansker.

Fase 6: Kommentere på et spørsmål

For noen regnes ikke fase seks som en helt «ekte» fase, og den hoppes ofte over fordi den ligner mye på fase fem. Likevel er den verdt å nevne, siden den bygger videre på det forrige trinnet.

Fase seks bygger på fase fem ved å lære barnet å kommentere på et spørsmål. En voksen kan for eksempel spørre: «Hva ser du?» For å svare må barnet trekke veksler på alle de foregående fasene i PECS, tenke over situasjonen og sette sammen et svar. Barnet vil da svare med et «Jeg ser ...»-kort sammen med et bildekort av det det faktisk ser.

Vær oppmerksom på verbal og ikke-verbal atferd

PECS (Picture Exchange Communication System) er et fantastisk verktøy for ethvert barn som har forutsetninger for å prøve å formidle behovene sine bevisst. Det er ofte et av de første hjelpemidlene som tas i bruk for barn innenfor autismespekteret som har lite talespråk eller er non-verbale.

Jeg starter nå med PECS for min egen non-verbale treåring. Ærlig talt føles det som en stor og overveldende oppgave, særlig fordi han på grunn av nedstengningene ikke kan gå til logopedi nå. Det betyr at jeg må lese meg opp og starte opp med PECS uten direkte veiledning fra en logoped. Selv om vi har kontakt via e-post, blir det ikke det samme som å få hjelp av en logoped ansikt til ansikt.

Men bare tiden vil vise hvor godt sønnen min tilpasser seg bildesystemet. Jeg håper inderlig på en bedre måte å kommunisere sammen på, slik at jeg kan møte behovene hans med mindre frustrasjon og færre fortvilte sammenbrudd. Jeg har stor tro på at det å jobbe seg rolig gjennom PECS-fasene vil støtte språkutviklingen hans og hjelpe ham med å begynne å prate igjen!