To barn – klarer jeg dette?

Jeg ville skrive dette blogginnlegget for å fortelle gravide eller nybakte mødre at dere ikke er alene om å føle det slik. Og for å fortelle alle at JA, du kan absolutt elske begge barna dine like...

family-with-two-kids.jpg

Jeg ville skrive dette blogginnlegget for å fortelle gravide eller nybakte mødre at dere ikke er alene om å føle det slik. Og for å fortelle alle at JA, du kan absolutt elske begge barna dine like høyt – faktisk føler jeg at kjærligheten min bare har vokst.

Begynnelsen

Da jeg ble gravid med datteren min Nora i 2016, var jeg spent, nervøs og engstelig – alle de følelsene en førstegangsmor kjenner på. Det var et veldig ukomplisert svangerskap uten problemer, så jeg anser meg selv som utrolig heldig. 

Fra det øyeblikket jeg så henne, var jeg helt fortapt. Jeg elsket henne høyere enn jeg noensinne trodde det var mulig å elske et menneske. Men selv om jeg elsket Nora og var fylt av beundring over hva mannen min og jeg hadde skapt, slet jeg med fødselsdepresjon frem til Nora var rundt 9 måneder gammel. 

Det var en vond og mørk periode i livet mitt, og jeg er så glad for at det ikke gjentok seg med sønnen min. Når jeg ser tilbake på den tiden, var jeg redd for noen gang å få et barn til, fordi jeg ikke orket å kjenne på de følelsene igjen.

postpartum-depression

 Det var en av hovedgrunnene til at jeg nølte med å få et barn til. Det handlet ikke om at jeg trodde vi ikke ville takle det, jeg var bare livredd for å havne i en ny depresjon.

Heldigvis har jeg en fantastisk ektemann som støttet meg hele veien, og en familie som stilte opp da jeg trengte det som mest. 

En baby til?

Da Nora var rundt 1,5 år, begynte vi å snakke om å få et barn til. Jeg ønsket at Nora skulle få et søsken fordi jeg visste hvor mye glede en lillebror eller lillesøster kunne gi henne. Hun ville få noen å vokse opp sammen med, betro seg til, og en som alltid ville støtte henne. 

Etter bare noen få måneder var jeg gravid igjen. Så fort jeg så de to små strekene, snek det seg inn en merkelig følelse. Jeg bekymret meg for om jeg kom til å elske den andre babyen like høyt som jeg elsket Nora. Nora var min lille makker. Hun var min mini-me og hang alltid i skjørtekantene mine.

Gjennom hele svangerskapet passet vi på å tilbringe så mye tid som mulig med Nora, involvere henne i innredningen av rommet hans, lese storesøsterbøker for henne, og la henne snakke med magen når hun ville. 

Jeg føler virkelig at det hjalp henne UTROLIG MYE med å forberede seg på at Nicholas skulle bli født. 

Han er her!

Nicholas ble født i 2019, da Nora var nesten 2,5 år gammel. Han var helt perfekt, og den frykten for ikke å elske ham slik jeg elsket Nora? Helt ubegrunnet. Den forsvant i samme sekund som jeg holdt ham for første gang. 

Hvis du er gravid og bekymrer deg for det samme – ikke gjør det! Hjertet utvider seg, og kjærligheten vokser for hvert barn du får.

Første gang Nora og Nicholas møttes, er fortsatt et av mine kjæreste minner i livet. Nora ville holde ham med en gang, og jeg så med én gang at Nicholas fant roen i armene hennes. Søskenbåndet var der allerede da Nicholas bare var ett døgn gammel. 

Med en gang jeg så hvordan de var sammen, visste jeg at alt kom til å gå bra. Og det båndet har bare blitt sterkere etter hvert som Nicholas har vokst.

girl-holding-her-newborn-brother

Faktisk gjorde måten Nora var på som storesøster overgangen til to barn mye enklere. Hun ville hjelpe til med å skifte bleie, fant leker han kunne se på, trøstet ham når han gråt, og prøvde å få ham til å le. Det hender fortsatt at han bare roer seg når hun er sammen med ham!

Tips og råd

Jeg er på ingen måte noen fasit eller ekspert, men jeg kan fortelle hva som fungerte for oss under overgangen!

  1. Sett av alenetid med førstemann innimellom. Enten jeg eller mannen min tok med Nora ut for å spise is, på lekeplassen, eller fant på noe koselig bare med henne, slik at hun fikk udelt oppmerksomhet. Det gjør vi fortsatt, så hun vet at vi elsker henne like høyt.
  2. Vær raus med deg selv. Det er dager der jeg mister besinnelsen helt. Etterpå føler jeg meg som en elendig mamma. Men jeg er ikke en elendig mamma. Vi møter alle veggen iblant, spesielt med en nyfødt i hus. Du har nesten ikke sovet, og du kan ikke engang ta en lur når du vil fordi du har en vilter smårolling som løper rundt!
  3. Ta masse bilder! Disse øyeblikkene flyr forbi altfor fort, og du vil ønske å se tilbake på hvor bittesmå babyene dine faktisk var! På tunge dager ser jeg på bildene og minner meg selv på at hver fase går over.
  4. Gå turer. Barna mine elsker å gå tur og komme seg ut. Det kan du gjøre selv med en nyfødt! Fest babyen i bæretøyet, sett storesøskenet i vognen, og få litt frisk luft!
  5. Ikke vær redd for å be om hjelp. Vi lente oss masse på svigerforeldrene mine med begge barna. Det kan føles vanskelig å dra fra dem, men tro meg: foreldre blir bedre når de får litt tid for seg selv.
Tilbake til alle innlegg