Utviklingsmessig regresjon hos småbarn – Hva kan jeg gjøre?
Som forelder er det utrolig frustrerende å se at barnet ditt slutter å utvikle seg sosialt, fysisk og språklig. Vanligvis, når et barns tale og språk regrederer, er det et...
Som forelder er det utrolig frustrerende å se at barnet ditt slutter å gjøre fremskritt i sin sosiale, fysiske og språklige utvikling. Vanligvis, når et barns tale og språk går tilbake, er det et tegn på autisme. Selv om en utviklingsmessig regresjon er alarmerende, finnes det årsaker til tilbakegang som ikke er relatert til en autismediagnose.
La oss se nærmere på vanlige situasjoner med regresjon, årsaker og når du bør oppsøke en grundigere utredning for screening av autisme.
Hva er utviklingsmessig regresjon?
En utviklingsmessig regresjon er et tap av ferdigheter barnet ditt en gang mestret. For småbarn betyr dette en tilbakegang innen pottetrening, samt sosial, fysisk og språklig utvikling. Mange småbarn går gjennom perioder med regresjon.
Perioden med tilbakegang er likevel som oftest kortvarig og ingen grunn til panikk.
Men det hindrer ikke en kjærlig forelder som deg i å bekymre seg for barnets videre utvikling.
For å hjelpe deg med å forstå hvordan en utviklingsmessig regresjon kan se ut, er her noen vanlige eksempler på regresjon hos småbarn:
- Et barn som har sluttet helt med bleier, kan plutselig begynne å tisse på seg på dagtid igjen;
- Et barn som kan gå, begynner å krabbe rundt i huset igjen;
- Et barn som har sovet natten gjennom, klarer nå ikke å sove uten at du ligger ved siden av;
- Et barn som har begynt å prate, går tilbake til tulleord og babling;
- Et barn som tidligere ikke var sjenert, snakker nå ikke lenger i nærheten av andre barn;
- I stedet for å bruke ord, kommuniserer barnet nå ved å peke på ting for å vise hva det trenger og vil ha.
Føler du at barnets språkutvikling går tilbake?
Ta denne gratis og nyskapende 3-minutters quizen. Da finner du ut om barnet ditt er i rute med sine milepæler, og du får en gratis, personlig rapport.
Årsaker til en regresjon
En utviklingsmessig regresjon er veldig frustrerende. Du vil jo ikke at barnet ditt skal vokse opp for fort, men du vil heller ikke at det skal miste utviklingsmessige milepæler.
Når et lite barn begynner å gå tilbake i utviklingen, bør du spørre deg selv om barnet har opplevd store omveltninger i hverdagen i det siste. Mange årsaker til utviklingsmessig regresjon skyldes endringer i livet eller rett og slett at andre milepæler utvikles samtidig.
Her er tre vanlige årsaker til utviklingsmessig regresjon:
1. Lære å mestre en ny milepæl
Å lære seg en ny utviklingsmessig milepæl er den vanligste årsaken til at småbarn opplever en tilbakegang. Siden dette er så vanlig, trenger du ikke å bli urolig om det er dette som er grunnen.
Barnet fokuserer rett og slett på en annen viktig ferdighet i livet.
Still deg selv følgende spørsmål: Hvilken ny ferdighet prøver barnet mitt å mestre akkurat nå?
Et barn som lærer å gå på potte, kan for eksempel oppleve en midlertidig tilbakegang i språkutviklingen. Barnet kan gå fra å lære nye ord hver dag til å bruke tulleord når pottetreningen starter.
Heldigvis vil mange barn begynne å gjøre fremskritt igjen så snart den nye ferdigheten er på plass.
2. En stor endring i livet
Utviklingsmessig regresjon kan oppstå når et barn opplever en stor omveltning i livet. Denne årsaken gir større grunn til bekymring, fordi småbarnet opplever en form for stress eller frykt knyttet til den store forandringen.
Livet byr uunngåelig på endringer, men for små barn kan det oppleves overveldende og stressende. Dette stresset kan føre til en frykt forbundet med den nye situasjonen.
Her er vanlige livsendringer som kan føre til regresjon hos småbarn:
- Flytting til et nytt hjem;
- Å få et søsken;
- Oppstart eller bytte av barnehage;
- En ny omsorgsperson eller barnevakt.
Disse hendelsene kan ikke bare skape stress, men stresset kan også arte seg som uro og angst. For et lite barn er en enkel måte å håndtere denne uroen på å gå tilbake til en mer «babyaktig» tilstand.
Akkurat som ved mestring av en ny milepæl, vil denne formen for regresjon som regel gå over av seg selv med tiden. Det er likevel viktig å prøve å dempe engstelsen småbarnet kjenner på i møte med det nye og ukjente.

For et lite barn er en enkel måte å håndtere denne uroen på å gå tilbake til en mer «babyaktig» tilstand.
Dersom familien for eksempel nettopp har fått et nytt søsken, bør du passe på å tilbringe uforstyrret kvalitetstid alene med småbarnet for å bekrefte kjærligheten din. Prøv å lese sammen, spille et spill, eller ha en dansefest eller to. Gjør hva som helst som barnet liker, og som viser at du fortsatt gir det like mye kjærlighet og oppmerksomhet.
3. Autismespekterforstyrrelse
Dette anses ofte som den største bekymringen når man observerer en utviklingsmessig regresjon. Mange barn utvikler seg helt typisk det første året, uten noen vanlige tegn på autisme. Men når barnet fyller to år, begynner foreldre gjerne å legge merke til tegn på autisme hos barnet sitt.
Dersom de to ovennevnte årsakene ikke forklarer hvorfor småbarnet ditt plutselig opplever en tilbakegang, bør muligheten for autisme undersøkes.
Tegn på regresjon knyttet til autisme ser imidlertid annerledes ut enn en typisk tilbakegang forårsaket av en hendelse/endring eller tilegnelse av en ny ferdighet.
I tillegg kjennetegnes en utviklingsmessig regresjon hos barn med autisme ofte av følgende symptomer:
- Repetitiv bruk av ord,
- Gjentakelse av fraser,
- Vansker med å kommunisere både verbalt og non-verbalt,
- Tilbakegang i tale og språk,
- Manglende sosial interesse og samspill.
Hvis barnet ditt viser noen av disse tegnene på en utviklingsmessig regresjon, bør du snakke med barnets helsestasjon eller fastlege. Det er alltid best å ta opp bekymringer rundt utviklingen så tidlig som mulig, slik at barnet kan få tidlig hjelp og oppfølging.
Hvordan småbarnsregresjon kan se ut
Jeg begynte først å bli bekymret for sønnen mins utvikling rundt toårsalderen. Men etter at han fylte tre, har utviklingen hans gått fullstendig tilbake.
I løpet av et halvt år har treåringen min gått fra å snakke i tre- til fireordssetninger, stille «hvorfor»-spørsmål og lære nye ord, til nesten INGEN kommunikasjon i det hele tatt. Han snakker fremdeles, men jeg forstår ingenting av det han sier!
På toppen av tilbakegangen i tale og språk, tok barnehagelæreren hans opp bekymringer med meg om at han var overfølsom for høye lyder, lekte alene, hadde repetitiv lek, ikke snakket og ikke samhandlet med andre barn.
Han bruker bare tulleord sammensatt av de samme stavelsene om og om igjen. Ikke bare har talen gått tilbake, men non-verbale signaler som å peke på ting er også blitt svært sjeldne. Han klarer for eksempel ikke å si hva han vil ha, og han vil ikke peke på en gjenstand selv om jeg ber ham om det. Dette fører til totale sammenbrudd med skriking og gråt hvis jeg fortsatt ikke klarer å forstå hva han trenger.
Det er blitt utrolig frustrerende! Mannen min og jeg ser nå andre tegn på autisme som vi aldri la merke til før (selv om han har hatt disse tegnene en god stund).
På den ene siden er jeg takknemlig for tilbakegangen i sønnens språk, for uten den ville jeg aldri ha lagt merke til de andre tegnene på autisme han viser. Men jeg er samtidig helt knust!
Ikke fordi han kanskje har autisme, men fordi han strever så voldsomt med å formidle helt enkle behov og ønsker.
Nå som vi gjenkjenner tegnene på autisme hos sønnen vår, går vi videre med timer hos ergoterapeut og til logopedi for å starte utredningsprosessen.

Småbarn som ikke lenger sier ord de pleide å kunne
Selv om en utviklingsmessig regresjon er frustrerende, finnes det håp! Som oftest skyldes tilbakegangen bare en hendelse i hverdagen som skaper stress og uro hos et lite barn. En annen grunn kan være at småbarnet jobber hardt med å mestre nye, viktige ferdigheter.
Men i enkelte tilfeller er det tegn som peker mot en mulig autismediagnose. Det vet jeg alt om, ettersom min egen sønn faller inn under denne kategorien.
Mange ganger finnes det en enkel forklaring bak en utviklingsmessig regresjon, og da vil situasjonen bedre seg over tid. Men hvis tilbakegangen vedvarer uten tegn til bedring, og du ser andre tegn på autisme hos barnet ditt, bør du kontakte helsestasjonen, fastlegen eller en logoped umiddelbart! Tidlig innsats er avgjørende for å hjelpe barn og unge ut av en utviklingsmessig regresjon og støtte dem videre i utviklingen.
Av Liz Talton