«Babyspråk» – til hjelp eller til hinder?

Grunnen til denne debatten, og all den pågående forskningen, er at tale og språk er avgjørende ferdigheter barn begynner å lære helt fra spedbarnsalderen. Det er et veldokumentert faktum at tidlige tale- og språkferdigheter er knyttet til senere mestring innen lesing, skriving og sosiale ferdigheter, så viktigheten kan rett og slett ikke undervurderes.

Forhåpentligvis kan denne artikkelen kaste lys over temaet, gi deg noen praktiske råd for å fremme babyens tale- og språkutvikling, samt berolige deg.

Hva er babyspråk?

Babyspråk består av enkle lyder brukt i en rekke sjarmerende, pludrende tøyseord som mange foreldre feilaktig tror er den beste måten å få barnet til å snakke på. For fagfolk innen helse, utdanning og forskning stiller saken seg imidlertid helt annerledes. 

Selv om babyspråk absolutt kan fremme pludring og den første kommunikasjonen, noe som er avgjørende for barnets tale- og språkutvikling, hjelper det ikke babyen senere når du ønsker å hente ut hele potensialet.

Dette betyr at selv om babyspråk forekommer på tvers av kulturer og er nesten umulig å unngå, er det en forskjell mellom å snakke til babyen på en måte som hjelper og å bruke babyspråk på en lite hensiktsmessig måte – og begge deler påvirker babyen og utviklingen ulikt.

Å snakke til babyen på en måte som fremmer tale- og språkutviklingen kalles «foreldrespråk» (eller «parentese»).

Du bruker foreldrespråk på en vellykket måte hvis du:

• Gjør stemmen din lysere
• Endrer tonefallet for å fange barnets oppmerksomhet
• Bruker etterligning, ansiktsuttrykk, gester og smil
• Snakker sakte og skiller ordene tydelig fra hverandre
• Bruker enkle ord og korte setninger
• Trekker ut vokallydene
• Viser ekstra tydelige følelser
• Gjentar ord og fraser

Foreldrespråk er bra!

Fordi foreldrespråket bruker langsomme, overdrevne lyder, fanger det babyens oppmerksomhet og gir hint om hvordan man avkoder setninger, samtidig som det bygger ordforrådet. 

Enkelte former for foreldrespråk, som å bruke en sangstemme, styrker barnets tale- og språkutvikling, ettersom tydeligere konsonant- og vokallyder hjelper babyer med å høre forskjellen på dem. Studier har faktisk vist at babyer hvis foreldre brukte denne teknikken, hadde et større ordforråd ved toårsalderen enn de hvis foreldre ikke gjorde det. 

https://www.youtube.com/watch?v=_7XtROS_Rpg&feature=youtu.be

Katherine White, professor i utviklingspsykologi, forklarer at for en baby er det å lytte til voksne som snakker til og rundt dem, omtrent som for oss å sitte i et rom der folk snakker et språk vi ikke forstår. Det betyr at det er vanskelig for babyer og små barn å skille hvor ett ord slutter og det neste begynner, så de har lettere for å oppfatte ord når foreldrene bruker foreldrespråk.

Merk at det som skiller foreldrespråk fra babyspråk, er at det ikke er begrenset til bare lyder. Når det brukes riktig, sørger foreldrespråket for at du snakker med riktig grammatikk og setningsoppbygging for å hjelpe barnet med å forstå kontekst og se sammenhenger mellom ord og begreper. Dette styrker både språkferdighetene og taleferdighetene deres.

Babyspråk er uheldig!

Studier har vist at en av hovedgrunnene til at foreldre snakker til babyene sine med babyspråk, er for å fange og holde på oppmerksomheten deres, fremfor et bevisst ønske om å lære bort tale og språk. Å bruke babyspråk på denne måten er ikke nødvendigvis negativt i seg selv, ettersom det å fange barnets oppmerksomhet er avgjørende for all læring. Det å derimot bare bruke denne metoden har en tendens til å virke mot sin hensikt, da foreldre ofte bruker søte tøyseord som ikke bidrar til å utvikle ordforråd og språk.

Å finne på tøyseord og bruke oppdiktede begreper for ting (f.eks. «nam-nam» for mat eller «slurp-slurp» for en kopp og det å drikke) kan hemme språkutviklingen og til og med forsinke babyens læring. Ved å gjøre dette krever du at babyen må lære det korrekte ordet (kopp) i tillegg til tøyseordet, og i tillegg finne ut hvilket som passer best å bruke. 

Til syvende og sist er det å kutte opp ord og finne på ord basert på lyder lite nyttig for et barn. Det vil si at selv om babyspråk kan være konstruktivt helt i starten når babyen er bitteliten, kan det påvirke utviklingen negativt hvis du fortsetter å bruke det etter hvert som babyen blir eldre. Barn trenger mer komplekse tale- og språkinntrykk for utviklingen sin etter hvert som de vokser, og babyspråk som forenkler tale og språk for mye, kan bremse denne utviklingen. 

Kort sagt er det helt i orden å endre stemmeleie og ansiktsuttrykk for å fange babyens oppmerksomhet, men du bør bruke ordentlige ord og fraser (foreldrespråk) når du snakker til babyen din, slik at du er en god rollemodell for tale og språk. For hvordan skal vel barnet ditt kunne lære et rikt språk hvis du ikke gir dem det som modell? 

Så, hva bør du gjøre?

Det hele koker ned til å ha regelmessige samtaler på tomannshånd med barnet ditt, der kvalitet trumfer kvantitet:

• Når du bruker foreldrespråk, må du passe på at talen er overdrevet med mer variasjon og tonehøyde, men uten at du bruker tøyseord. Denne teknikken har også den fordelen at den lærer babyen samspillet i en samtale, som du kan bygge videre på ved å herme etter babyen og gjøre ditt beste for å svare, selv når du ikke nødvendigvis forstår hva hen prøver å si.

• En studie fra Stanford University har vist at det å snakke i lengre, mer varierte setninger også kan bidra til å styrke babyens språkferdigheter. Basert på dette bør du bruke korrekt grammatikk så langt det lar seg gjøre, og prøve å føre samtaler med hele setninger med babyen din – selv om du vet at hen ikke forstår alt ennå!

• Smil ofte til babyen din, spesielt når hen pludrer, gurgler eller prøver å si noe – smilet ditt oppmuntrer til å fortsette å prøve! Sørg for å se på babyen under disse kommunikasjonsforsøkene, og prøv å ikke bli distrahert av andre ting rundt deg. Å smile og speile ansiktsuttrykk forsterker kommunikasjonen og viser babyen hvor viktig den er.

• Husk at gester er en av de mange måtene babyer prøver å kommunisere på, så etterlign gjerne babyens gester mens du snakker til hen. Du kan også gjenta enkle ord som «mamma» og «flaske» ofte og tydelig, slik at barnet begynner å høre kjente ord og koble dem til betydningen sin.

• Styrk babyens lytteferdigheter ved å snakke med hen ofte gjennom dagen, og sett ord på aktivitetene dere gjør sammen. Snakk for eksempel og fortell babyen hva som skjer mens du mater, kler på og bader hen, slik at ordene og språklydene begynner å knyttes til hverdagslige gjenstander og aktiviteter.

• Det er aldri for tidlig å begynne å lese for babyen din, for lesing stimulerer hjernen i utvikling. Til og med det å spille beroligende musikk med enkle tekster er en flott måte å styrke lytting, ordforråd og språkutvikling på.

• Etter hvert som babyen blir eldre, bør du sørge for å fortsette med nære tomannssamtaler for å jobbe aktivt med kommunikasjonen. Bruk i tillegg ulike ord for samme gjenstand, samt forskjellige typer ord og lengre fraser, for å bygge opp ordforrådet. 

Alt i alt tyder forskningen på at foreldrespråk er til stor hjelp, mens rent babyspråk har lite for seg. 

Foreldrespråk hjelper barn med å lære tale og språk, og god bruk av foreldrespråk viser babyen hvor verdifullt språket er. Denne positive bekreftelsen vil oppmuntre barnet til å delta i det sosiale samspillet som er selve nøkkelen til å lære tale og språk, og til den helhetlige kommunikasjonsutviklingen.