Graviditet og barseltid under covid-19 – hvordan takle det?

Kanskje måtte du føde alene, uten partneren du ønsket å ha der og som skulle ha vært der for å støtte deg. Kanskje doulaen eller jordmoren du brukte mye tid på å...

isolation-depression.jpg

Kanskje måtte du føde alene, uten partneren du ønsket å ha der og som skulle ha vært der for å støtte deg. Kanskje doulaen eller jordmoren du brukte så mye tid på å bli kjent med og stole på under fødselen, ikke fikk lov til å være i rommet. Menneskene du hadde planlagt skulle hjelpe deg med å finne deg til rette i den nye mammarollen, får plutselig ikke lov til å komme nærmere enn to meter, og må møte babyen din gjennom et vindu.

Jeg husker da jeg ble mamma for første (og andre) gang. Jeg kunne nesten ikke vente med å vise frem barna mine til hele verden. Vi fikk besøk på rommet vårt omtrent to timer etter at datteren min ble født. Da sønnen min kom til verden, fikk vi besøk allerede samme ettermiddag. En del av meg ønsket å vise frem barna som jeg hadde jobbet så hardt for å bære frem og skape, men jeg ønsket også anerkjennelse for denne utrolige bragden og for å ha satt disse små menneskene til verden.

newborn-baby.jpg

Du FORTJENER å bli feiret, men med sosial distansering og strenge sykehusregler må du ta til takke med Zoom-møter og FaceTime-samtaler. Alle barselgavene som kommer på døren, må du nesten manisk spraye med desinfeksjonsmiddel for så å skrubbe hendene grundig, i stedet for å sette deg ned og beundre hvor søtt alt er!

IKKE RETTFERDIG!

Kjære mamma, ingenting av dette er rettferdig! Vi føler oss alle litt isolerte som nybakte mødre, og dette tar den følelsen til et helt nytt nivå. Faktisk er det rett og slett helt pyton. Denne følelsen av isolasjon og alle «hva om»-tankene kan føre til mye uro og bekymring . . . spesielt hvis du er som meg og liker å ha kontroll på ting. Dette er rett og slett noe vi ikke kan kontrollere.

Under en slik krise er mødre enda mer sårbare for å utvikle fødselsdepresjon eller perinatale stemnings- og angstlidelser (PMAD).

Selv om situasjonen er som den er, finnes det likevel ting du kan gjøre for å ta vare på din psykiske helse.

1. Sørg over opplevelsen du forventet og fortjente

Det er helt greit å kjenne på en følelse av tap og av å ha blitt snytt for noe. For det ble du faktisk. Du fortjente å ha den babyshoweren, og å ha folk rundt deg som strøk på den fantastiske magen og dullet med deg. Du får ikke vist frem babyen din til all familie og venner slik du ville. Vær sint over det; det er helt i orden. Først når du tillater deg å sørge, kan du begynne å bearbeide det. Det vil gjøre det lettere å likevel kjenne på takknemlighet for alt du tross alt har og har fått til.

2. Snakk med andre nybakte mødre eller mammavenner

Jeg har to veldig nære venninner som er gravide akkurat nå. Ingen av partnerne deres fikk være med på den ordinære ultralydundersøkelsen i uke 20 (som er den store milepælen), og de får heller ikke være med på legekontrollene. De snakker mye med meg om følelsene sine og frykten og bekymringene for tiden fremover. Det kreves en hel landsby for å oppdra et barn, men det trengs også en landsby gjennom svangerskapet. Du er ikke alene, mamma!

zoom-with-friends.jpg

3. Begrens nyhetsinntaket

Selv for de som verken er gravide eller i barsel, kan nyhetene virkelig suge ut all energi og livsglede. For ikke å snakke om alle debattene og motstridende opplysningene. Dette vil bare forsterke uroen og følelsen av isolasjon. Hvis du må se på nyhetene eller føler at du bør, begrens tiden og hold deg til én pålitelig hovedkilde. Du kan også ringe jordmor, fastlegen eller helsestasjonen hvis du har spørsmål eller bekymringer!

4. Finn en terapeut eller støttegruppe

Det er ingen skam å gå i terapi. Faktisk har jeg selv oppsøkt terapi flere ganger i livet, og jeg har hatt enormt godt av det. Det er lurt å finne en terapeut eller psykolog som har god kompetanse på barseltid eller fødselsdepresjon og angst.

https://www.youtube.com/watch?v=fBYYr_kEjmo

5. Gi angsten et navn

Angsten din bor inni deg, og hun prøver å kontrollere deg. Det høres kanskje helt latterlig ut, men det kan være utrolig nyttig å gi angsten et eget navn. Når du kjenner at de vanskelige følelsene bygger seg opp på innsiden, kan det være en lettelse å bare si: «Ro deg ned, Nancy.» Hvis bare det å lese dette fikk deg til å smile, så prøv det! Latter hjelper mot uro og vil få deg til å føle deg så mye bedre.

Selv om dette kan være en utrolig krevende tid i livet ditt, husk at det GÅR over. Familien din kommer til å få treffe det dyrebare lille nurket du med så mye kjærlighet og styrke har brakt inn i verden. Hold ut, og nyt all babykosen her og nå. Jeg kan love deg at akkurat den, som et lite vindpust om sommeren, suser forbi altfor fort . . . .

Tilbake til alle innlegg