Lesing mot kommunikasjon med voksne

Lesing er fantastisk for så mange ulike ferdigheter utover tale- og språkutvikling. Det trener oppmerksomhet, forståelse, ordforråd, turtaking og finmotoriske ferdigheter som å peke.

Barna mine

Som forelder må jeg si at barna mine ikke kunne vært mer som natt og dag når det gjelder å lese bøker. Datteren min ELSKET å kose med oss før leggetid og lese flere bøker som en del av kveldsrutinen. Kveldens høydepunkt for henne var da hun ble gammel nok til å velge bøkene selv. Faktisk ber hun fortsatt, tre år gammel, om at vi leser for henne hver kveld på sengekanten.

Sønnen min ... huff da, sønnen min er overhodet ikke interessert i lesing. Kanskje det er fordi han er gutt? Jeg vet ikke. Er det fordi han synes jeg er kjedelig? Sannsynligvis. Nå som han er ti måneder, dytter han den bare bort eller prøver å spise på hjørnene. Vær så snill og si at jeg ikke er den eneste!

Til å begynne med stresset jeg over at han ikke ville sitte sammen med oss og lese. Men så tenkte jeg mer og mer på det. Jeg tar igjen tiden han gikk glipp av med lesing ved å leke med ham og kommunisere mer med ham i løpet av dagen!

Jeg virker nok litt sprø når det gjelder å sette ord på alt og fortelle ham hva absolutt alt er, MEN jeg vil forsikre meg om at han får alle ordene og beskrivelsene han trenger for å begynne å forme egne ord om noen måneder!

Barnet mitt hater bøker. Hva nå?

Så hva skjer hvis babyen din ikke er så glad i bøker? En fersk studie så på lesing sammenlignet med bare det å prate med barnet. Gjør det en forskjell? Er det ene viktigere enn det andre?

En studie av 275 familier med barn i alderen 0–4 år ble utformet for å undersøke faktorer som bidrar til spedbarn og småbarns språkutvikling. Deltakernes eksponering for voksnes tale, barns tale og TV-titting ble målt ved hjelp av en liten digital språkregistrator eller prosessor kjent som «LENA-systemet».

Denne nyskapende teknologien gjorde det mulig for forskerne å fange opp hva som faktisk foregikk i barnets språkmiljø, noe som ga verdifull ny innsikt.

Studien fant at samtaler frem og tilbake hadde en sterk sammenheng med fremtidige forbedringer i barnets språkresultater. Så hurra!

Hvis vi bare snakker med barna våre, bygger og former vi deres fremtidige språkbruk!

Alle ordene!

Hver dag hører barn i gjennomsnitt rundt «13 000 ord rettet mot dem fra voksne, og de deltar i omtrent 400 turtakinger i samtaler med voksne» (ScienceDaily).

Flere samtaler betyr flere muligheter til å gjøre feil, og dermed flere muligheter for verdifulle korrigeringer. I tillegg gir de barna en sjanse til å øve på nytt ordforråd.

Hva bør foreldre gjøre?

Foreldre bør oppmuntres ikke bare til å gi språklige stimuli til barna sine gjennom lesing eller historiefortelling, men også til å engasjere barna i toveissamtaler, konkluderer studien.

Det er helt greit om barnet ditt ikke klarer å svare ordentlig eller delta for fullt, så lenge du gir dem sjansen til å svare.

Dette samspillet i en samtale lærer dem at du forventer en form for respons – enten det er gjennom gester eller verbalt.

«Det å snakke er virkningsfullt, men det som er enda mer virkningsfullt, er å engasjere barnet i meningsfylte samspill – denne vekslingen frem og tilbake som er så viktig for den sosiale, emosjonelle og kognitive utviklingen hos spedbarn og småbarn», sier dr. Jill Gilkerson, forskningsdirektør for språk ved LENA Foundation og medforfatter av studien.

Konklusjonen – både lesing og samtaler er viktig! Ingen av delene bør gjøres helt alene. Hvis barnet ditt ikke er interessert i lesing, er det helt i orden! Kanskje trenger de bare litt tid for å like det! Fortsett å prøve hver dag, og fortsett med de fantastiske samtalene!