Skjermtid: En komplett guide

Velkommen til vår serie med komplette guider som samler skribentene våre rundt et viktig tema som utforskes i dybden på bloggen vår. Temaet for denne guiden utforsker om skjermtid er bra for småbarn.

I denne artikkelen

• De ulike typene skjermtid 
• • 1. American Academy of Pediatrics (AAP)
  • • Sett klare grenser
  • 2. American Speech-Language-Hearing Association (ASHA)
  • 3. Verdens helseorganisasjon (WHO)
  • Medier og barn
  • Små barn og skjermer under covid-19 – digital workshop
  • • Hvor mye sitter barna igjen med fra skjerm?

Speech Blubs mottar spørsmål hver uke fra foreldre og logopeder som lurer på om barna deres bør bruke skjermer til «pedagogiske» formål. Noen andre vanlige spørsmål om skjermtid for barn inkluderer: I hvilken alder kan barn begynne å bruke skjerm, hvor mye er for mye skjermtid, hva slags innhold er best for barnet mitt, og vil det å se på TV forsinke barnets språkutvikling? Spørsmålene er sammensatte og handler om både arvelige og aldersspesifikke faktorer, sosioøkonomiske forhold og til og med definisjonen av hva «pedagogisk» egentlig betyr. I tillegg er ikke alle enige, og temaet varierer mellom ulike kulturer, verdisyn og nyere oppfatninger om hva som er sunt. 

Dette innlegget er en del av den pågående samtalen om skjermtid og barn, og bygger videre på eksisterende artikler på nettsiden vår samt nylige webinarer – inkludert TEDx-foredraget «Media and Children» og den digitale workshopen «Young Children and Screens during COVID-19», med fire av USAs fremste faglige eksperter på området.

Dette blogginnlegget trekker frem disse webinarene og ekspertene fordi de utgjør en del av grunnlaget for meningene og anbefalingene fra de tre mest etablerte organisasjonene på feltet: The American Academy of Pediatrics (AAP), the American Speech-Language-Hearing Association (ASHA) og Verdens helseorganisasjon (WHO).

En fjerde organisasjon, CPLOL, er den stående forbindelseskomiteen for logopeder i EU. Forkortelsen «CPLOL» viser til det franske navnet: Comité Permanent de Liaison des Orthophonistes/Logopèdes de l'Union Européenne. For øyeblikket samler vi fortsatt inn informasjon om anbefalingene deres, samt data fra andre globale organisasjoner.

Misforståelser rundt digitale medier

Selv om dette innlegget har som mål å samle debatten og gi deg som omsorgsperson den nyeste informasjonen for å ta egne valg om skjermtid, er de fleste enige om at skjermer ikke er iboende dårlige – det er hvordan vi bruker dem som må forbedres.

De ulike typene skjermtid 

For å starte utforskingen, la oss se på hvordan skjermtid vanligvis kategoriseres:

Inndelt etter type innhold

1. Underholdning – dette er den mest vanlige formen og inkluderer TV-titting og dataspilling

2. Pedagogisk innhold:

• Fjernundervisning – dette kan inkludere videokonferanser og nettkurs
• Læringsapper – alle apper som har som formål å lære bort en bestemt oppgave eller ferdighet
• Kreative apper – kan inkludere gjør-det-selv-videoer, bygge-apper og videoer, samt de som lærer bort kunst og musikk.

3. Videosamtaler – inkluderer WhatsApp, Skype, Zoom, Webex og Viber

4. Sosiale medier – inkluderer FB, Instagram, Snapchat, Tinder, Bumble, TikTok, Twitter 

Inndelt etter hvordan innholdet brukes

1. Passiv – dette er å bare se på TV eller musikkvideoer

2. Aktiv – dette kan omfatte spilling, nettsurfing, yogatimer på skjerm osv.

• Fokus på aktivt engasjement (samspill frem og tilbake mellom appen og brukeren)
• Felles bruk (på nett med venner og/eller familie)

3. Kreativ – Det kan være et samarbeid eller laget av én person, men handler om å utvikle ferdigheter og skape noe som kan deles eller fremføres. Innholdet i det som formidles er viktig, sammen med kvaliteten på programvaren og ferdighetene som læres.

4. Kommunikativ – e-læring, WhatsApp, Instagram, FB osv.

**Vær oppmerksom på at selv denne inndelingen er satt sammen av ulike lister som varierer noe. Nøkkelen er å se mulighetene for å forstå bredden i samtalen.

Speech Blubs: Pedagogisk og aktiv app for deg og din lille

VELDIG VIKTIG: ALLE eksperter er enige om at aktive, engasjerte foreldre som ser på sammen med barna, er den beste måten for barn å bruke skjerm på.

Ok, nå som det er sagt, la oss høre hva ekspertorganisasjonene mener om skjermtid.

Anbefalinger om skjermtid fra «DE TRE STORE»!

Her er temaene og retningslinjene som avgjør anbefalt skjermtid for barn. «DE TRE STORE» inkluderer AAP, ASHA og WHO.

1. American Academy of Pediatrics (AAP)

De nyeste retningslinjene ber foreldre sette grenser for når, hvor og hvor lenge barna kan sitte foran skjermen, men anerkjenner samtidig at elektroniske medier har både fordeler og ulemper.

Akademiet holdt fast ved anbefalingen om null skjermtid for barn under 18–24 måneder med ett unntak: videosamtaler. Å snakke med familiemedlemmer langt borte via tjenester som Skype og FaceTime kan bidra til å bygge relasjoner, ifølge legene. De fastholder likevel at det finnes lite som tyder på at babyer forstår eller har utbytte av å se på TV, bruke apper eller delta i andre aktiviteter på nettet. Faktisk forklarer legene Dimitri Christakis og John Hutton (se nedenfor) at studiene deres viser lite fysiologisk bevis på slike fordeler.

Dersom foreldre ønsker å introdusere programmer og apper for barn i alderen 18–24 måneder, er det viktig at foreldrene leker og samhandler med dem. Telefoner, nettbrett og andre enheter skal på ingen måte erstatte foreldreinteraksjon og bli en form for «gratis» barnevakt. For barn mellom to og fem år anbefaler akademiet maksimalt én time per dag, og oppfordrer foreldre til å fortsette å delta aktivt og kun velge programmer av høy kvalitet fra kilder som PBS Kids og Sesame Workshop.

Sett klare grenser

Retningslinjene oppfordrer familier med eldre barn til å sette klare mediegrenser i en hverdag som bør inneholde minst én time fysisk aktivitet og tilstrekkelig søvn (8 til 12 timer, avhengig av alder), samt kvalitetstid sammen som familie. Slike grenser vil redusere forekomsten av overvekt, søvnmangel og dårligere skoleprestasjoner, samtidig som barna fortsatt får holde kontakt med venner og familie på nett og lære om verden rundt seg.

Akademiet anbefaler også at foreldre:

• Legger bort skjermer og TV-er en time før leggetid, og holder dem ute av soverommet om natten. Lyset og lydene kan forstyrre søvnen.
• Unngår underholdningsmedier under leksegjøring. Det er bevist at slik multitasking forstyrrer læringen.
• Oppretter skjermfrie steder og tider (for eksempel under middagen) for alle familiemedlemmer, inkludert de voksne.
• Følger med på hva barna ser på og snakker med dem om nettmobbing, deling av bilder og andre farer på nett.

2. American Speech-Language-Hearing Association (ASHA)

ASHA melder at «foreldre fortsetter å streve med å sette gode rammer for barna, og det er ikke nødvendigvis så enkelt som maks 30 minutter om dagen.»

«Prøv å dele disse digitale rådene med familien for å finne en god skjermtidsbalanse til det nye skoleåret:

1. Lag – og hold dere til – en plan. Hvis dere ikke allerede har en plan for familiens teknologibruk, er skolestart et ypperlig tidspunkt å lage en på. Mange pålitelige organisasjoner, inkludert American Academy of Pediatrics og Common Sense Media, tilbyr maler som gjør dette enkelt. Selv om dere allerede har en plan, bør dere ta dere tid til å gå gjennom den på nytt og vurdere – sammen med barna – om reglene bør endres. Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Er barna gamle nok til å få nye eller utvidede privilegier? Skjermtidsregler må tilpasses underveis for å fungere.
2. Fokuser på kvalitet. Selv om mengde – som daglige eller ukentlige tidsgrenser – fortsatt fungerer for mange familier, er ikke all skjermtid skapt likeverdig. Som de fleste eksperter nå understreker, er ikke 30 minutter brukt på å skape noe – kunst, historier, koding – det samme som 30 minutter med passiv titting på YouTube-videoer. Legg vekt på førstnevnte, og vurder å gi mer slingringsmonn dersom tiden brukes fornuftig.
3. Gjør middagen hellig. Et klassisk og velprøvd råd: Middagen bør være fri for skjermer. La samtalen stå i sentrum rundt bordet. I tillegg til å styrke barnas kommunikasjon – tale-, språk- og sosiale ferdigheter – og gi en uvurderlig mulighet for familietilhørighet, er det påvist en rekke andre fordeler ved felles familiemiddager. Teknologi er nesten alltid et forstyrrende element – så unngå å svare på meldinger, sjekke e-post eller google ting. Alle kan vente i de 30 minuttene måltidet varer.
4. Hold sengen skjermfri. Enda et klassisk, men ofte oversett råd. Ny forskning fra Common Sense Media viser at 68 % av tenåringer – og 74 % av foreldre – nå tar med seg mobilen i sengen. Dette kan ikke bare stjele tid fra gode kveldsrutiner som høytlesing, men det kan også forstyrre nattesøvnen – som er helt avgjørende for fysisk og psykisk helse, så vel som skolegang.
5. Begrens bruken i leksetiden. Dette blir unektelig vanskeligere etter hvert som barna blir eldre og oppgavene krever nettsøk. Gjør derfor teknologibruken så minimalistisk som mulig – og la den kun være et verktøy for å gjøre leksene. Unngå multitasking med sosiale medier eller teksting i leksetiden.
6. Engasjer deg. Gjør skjermbruk til en felles aktivitet. Se barna spille Fortnite eller se videoer fra favoritt-youtuberne deres sammen med dem. Still spørsmål. Vis – eller enda bedre, ha – ekte interesse. Dette holder ikke bare kommunikasjonslinjene åpne og gir en fin mulighet til å prate og knytte bånd, men det kan også berolige foreldre som bekymrer seg for barnas nettbruk – det er kanskje ikke så ille som du tror. Samtidig kan det være et tidlig varselsignal dersom barnet støter på problematisk innhold.
7. Løft samtalen til et nytt nivå. Tenk lenger enn bare grenser, regler og forbud. Disse har selvsagt sin plass, men oppmuntre barna til å tenke kritisk og selvstendig over hvordan de bruker teknologi (farer og fordeler). Hjelp dem med å verdsette tid uten skjerm – både når det gjelder aktiviteter og relasjoner – der mennesker prioriteres foran dingser. 

Foreldre kan ikke overvåke alt, spesielt etter hvert som barna blir eldre. Snakk om hva som forventes for å være en god digital borger og hva familiens verdier er, slik at de har med seg dette til venner, på skolebussen og ute i verden. Gi dem verktøyene de trenger for å ta gode valg.»

3. Verdens helseorganisasjon (WHO)

Ifølge nye retningslinjer fra WHO, som er svært opptatt av å begrense barns skjermtid, bør barn mellom 2 og 5 år begrenses til maksimalt 60 minutter med skjermtid om dagen (og jo mindre, desto bedre). Barn under 2 år bør ifølge organisasjonen ikke bruke skjerm i det hele tatt. Eventuell skjermtid bør helst skje sammen med engasjerte voksne («sam-titting»). Denne anbefalingen henger direkte sammen med WHOs funn om utbredt overvekt blant barn og en generell mangel på fysisk aktivitet i barns hverdag.

Et interessant poeng: disse retningslinjene har endret seg gjentatte ganger i løpet av de siste fem årene. Dette viser at forskningsmengden på feltet stadig øker, og resultatene gjenspeiler særlig to synspunkter: For det første har skjermene kommet for å bli og vil være en del av hverdagen til små barn, og for det andre utvikler ulike typer innhold seg og blir mer verdt å vurdere. Meningene til «De tre store» har også endret seg noe, og vi vil fortsette å holde anbefalingene deres oppdatert.

La oss nå se på to arrangementer som ble ledet av den samme eksperten.

TO interessante webinarer om skjermtid

Dr. Dimitri A. Christakis er direktør for Center for Child Health, Behavior and Development ved Seattle Children's Research Institute, forfatter av en rekke forskningsartikler og bøker, og en mye brukt ekspert for CNN, NPR, Today, CBS News, ABC News og NBC News, i tillegg til at han nylig holdt et TEDx-foredrag.  

Medier og barn

https://www.youtube.com/watch?time_continue=421&v=BoT7qH_uVNo&feature=emb_logo

Fem viktige lærdommer fra dette webinaret handler hovedsakelig om passiv skjermbruk og slår fast at:

1. Barnets hjerne tredobler sin vekst i løpet av de to første årene!
2. Langvarig eksponering for raske bildeendringer i den kritiske perioden for hjernens utvikling forhåndsprogrammerer sinnet til å forvente høye nivåer av stimulering, noe som fører til oppmerksomhetsvansker senere i livet.
3. For hver time med TV-titting før treårsalderen, øker sjansen for å få oppmerksomhetsvansker med rundt 10 %. Et barn som ser to timer på TV om dagen, har altså 20 % større sannsynlighet for å få konsentrasjonsproblemer enn et barn som ikke ser på TV.
4. Kognitiv stimulering (at en forelder leser eller synger for barnet) reduserer faktisk risikoen for oppmerksomhetsvansker senere i livet.
5. Pedagogisk innhold utgjør ingen risiko for oppmerksomhetsvansker, mens ren underholdning utgjør en 60 % risiko, og voldelig innhold utgjør hele 110 % risiko for oppmerksomhetsvansker.

Små barn og skjermer under covid-19 – virtuelt verksted

Under pandemien ledet dr. Christakis også dette nyere webinaret med tittelen «Små barn og skjermer under covid-19 – virtuelt verksted», der tre andre eksperter på barn og utvikling deltok: John S. Hutton, Brandon T. McDaniel og Ellen Wartella.

https://www.youtube.com/watch?v=t4ib95CxzD8

• Dimitri A. Christakis
• John S. Hutton
• Brandon T. McDaniel
• Ellen Wartella

Her er noen viktige sitater fra de fire ekspertene. Legg merke til hvor åpne de er for skjermbrukens nytteverdi. Det varierer til og med blant dem.

Dr. Christakis om skjermtid:

Hvor mye skjermtid (til underholdning) bør vi tillate, og bør vi gjøre unntak i denne perioden?

«Retningslinjene fra American Academy of Pediatrics for alderen 18 måneder til 5 år sier 1–2 timer (merk at han var med på å skrive disse retningslinjene for AAP).»

Dr. Hutton om skjermtid:

1. Hvor er skjermen (det man kaller tilgang)?
2. Hvor mye brukes skjermen (antall minutter per dag og i hvilken alder)?
3. Hva slags innhold ser de på?
4. Er det felles skjermtid (at foreldre og barn bruker den sammen)?

«Det er mye som tyder på at barn under 2 år helt klart lærer mye mindre, om noe i det hele tatt, fra skjermer. Mye av denne forskningen handlet om TV, som er veldig passivt.»

«Og med mer interaktive medier kan det være noen forskjeller. Det ser ut til at det under 2 år virkelig er en begrensning på hva barn lærer av skjermer.»

«Skjerminnholdet bør være enkelt, gå i et rolig tempo og være skånsomt. Læring fungerer best i en sosial kontekst som involverer mennesker som samhandler med hverandre. Interessant nok synkroniseres hjernene til foreldre og barn når de gjør ting knyttet til en leseaktivitet.»

«Det som ennå ikke er klart, er hvor godt ferdigheter lært på skjermen overføres til den virkelige verden. Alt bør handle om å ta det som er på skjermen, og øve på det i den virkelige verden for å utvikle disse ferdighetene på best mulig måte.»

Dr. McDaniel om skjermtid:

• Barn trenger en lydhør omsorgsperson
• Foreldres telefon- og teknologibruk påvirker sannsynligvis alle aspekter ved sensitivitet
• Lag en medieplan for familien
• Sett av dedikert familietid med fullt fokus
• Opprett teknologifrie tider og soner
• Snakk om forventninger til teknologibruk
• Ha og hold øyekontakt når dere kommuniserer
• Husk at du er et menneske (og ikke et overmenneske).
• Ikke ha dårlig samvittighet for innsatsen du gjør for å begrense skjermbruken.

Hvordan kan jeg skape noen av disse kvalitetstundene med barna mine der jeg har fullt fokus, ikke driver med multitasking, og nærværet mitt er på topp?

Han foreslår å «lage en form for plan for å motvirke følelsen av å bare plassere ungen foran TV-en. Veldig små barn trenger mye samspill og oppmerksomhet fra foreldrene, noe som gjør det vanskelig. TIPS: Ta mange små pauser i løpet av arbeidsdagen.»

Dr. Wartella om skjermtid:

• Barnets personlighet. «Den mest effektive måten barn utvikler seg på, er når de har en omsorgsfull voksen og samhandler med interessante gjenstander eller en spennende verden rundt seg ... nyttige medier er en fantastisk ressurs under tydelig tilsyn fra foreldrene. Variasjoner i hvordan medier brukes, avhenger av hva slags barn som bruker dem.»
• Innholdet. «Hva slags innhold engasjerer de seg i? Er det alderstilpasset? Passer innholdet til familiens verdier? Er det noe som kan ha en negativ innvirkning osv. Hun sier at man bør skille mellom pedagogisk innhold og ren underholdning.»
• Kontekst – «Hvor den voksne engasjerer seg sammen med barnet, eller felles mediebruk med barnet der du snakker med barnet og peker på ting du vil at barnet skal legge merke til.»

Hvor mye sitter barna igjen med fra skjermer?

«... dette kalles 'overføringsoppgaver'. Vi har noen studier fra de siste årene, og vi vet at hvis du viser en video av et barn som prøver å finne noe på skjermen, og den ikke er interaktiv – altså at barnet ikke trenger å gjøre noe – så skjer ikke overføringen. Alt dette er foreløpig. Vi vet ikke nok om hva interaktivitet er, og hva som utgjør interaktivitet som gjør dem i stand til å overføre det de ser på skjermen til den virkelige verden.»

Hvordan kan foreldre avgjøre om enkeltapper er pedagogiske og om appen faktisk gjør det den lover?

«Her er tingene du bør se etter for å avgjøre om det er lærerikt:

1. Går det i et roligere tempo?
2. Prøver appen å få barnet til å engasjere seg utenfor skjermen?
3. Virker innholdet beroligende?
4. Treffer innholdet det barnet ditt faktisk er interessert i?
5. Er den gjennomtenkt når det gjelder måten den engasjerer barnet ditt til å gå utover skjermen på, måten den samsvarer med verdiene du som forelder bryr deg om, og igjen, om den har en beroligende effekt på barnet?

Den andre måten å finne det ut på, er å spørre vennene dine.»

Dr. Wartella anbefalte også å sjekke Common Sense Media for ideer og informasjon om passende innhold for barnet ditt.

Det viktigste poenget fra webinaret: Meningene om skjermtid varierer noe, men alle var enige om at den bør være lærerik, foreldrestyrt og overvåket med aktiv deltakelse, og at passiv skjermtid bør unngås for barn under to år.

Våre logopeder om skjermtid for barn

I en annen artikkel jeg skrev med tittelen «Smart skjermtid – er det lurt for småbarn?» stilles generelle spørsmål rundt skjermtid, retningslinjene fra de tre store organisasjonene (ASHA, AAP og WHO) oppsummeres, det gis en oversikt over anbefalt skjermtid etter alder, og du får fem tips til hvordan du kan jobbe med språkutvikling hjemme med barna.

I artikkelen «Barn og skjermer: Skjermtid kan være fellestid» utforsker logoped El Robertson hvordan du velger skjermaktiviteter for barnet ditt. Hun tar til orde for at foreldre bør engasjere seg i barnas skjermtid, at de alltid bør velge lærerikt innhold, og ikke minst at de bør bytte på med barnet og bruke skjermtiden til å sette i gang samtaler.

Logoped Natalie Barnes drøfter farene ved og årsakene til digital avhengighet, og forklarer hvordan Speech Blubs håndterer dette i artikkelen Smart skjermtid for supre språkferdigheter. For å understreke hvor høyt vi bryr oss om barna våre, lister artikkelen nok en gang opp anbefalingene fra American Academy of Pediatrics og Verdens helseorganisasjon, og forsøker å se temaet i et fornuftig perspektiv.

Det bør nevnes at denne artikkelen ikke tar for seg virkningen av sosiale medier. Vi mener at det temaet rett og slett er for omfattende til å inkluderes her.

Hva er den BESTE måten?

For å oppsummere mener ekspertene at:

1. Aktiv skjermtid er MYE bedre enn passiv skjermtid.
2. Foreldrestyrt skjermtid der dere ser sammen og du engasjerer deg, er MYE bedre enn å la barnet sitte alene uten tilsyn med hvilket som helst innhold.
3. Å innføre teknologifrie tider og soner i hjemmet er MYE bedre enn en helt ustrukturert tilnærming til skjermtid.
4. ALLE eksperter sier at det IKKE er greit å la barnet bruke skjermer ved leggetid eller under måltidene.
5. De sier også at det er MYE bedre å velge et egnet sted, en passende mengde skjermtid (basert på anbefalingene fra de tre store organisasjonene) og den typen innhold som passer best for familien din.

Følg også med på oppdateringer fra de tre store for å holde deg oppdatert på endringer i anbefalingene etter hvert som mer forskning blir tilgjengelig.

Speech Blubs er én type pedagogisk innhold som har vist seg å gi reelle resultater for å hjelpe barn med å snakke. Se selv!