Hvordan forberede seg til foreldresamtalen

I denne artikkelen

• Ti spørsmål foreldre bør stille under foreldresamtalen
• • Hvis sosiale utfordringer eller mobbing er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre;
  • Hvis oppmerksomhetsvansker er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre;
  • Hvis faglige utfordringer er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre;
  • Ressursteamet består av foreldrene samt følgende fagpersoner:
  • Før hver foreldresamtale avsluttes, bør foreldre spørre;
  • Hva er de fem viktigste tingene en forelder bør vite etter en foreldresamtale?
• Hvilket tema blir ofte oversett i kommunikasjonen mellom skole og hjem?
• Hvilke spørsmål kan foreldre stille for tidlig å oppdage mulige lærevansker?
• • Hvis du eller skolens personale tror at barnet ditt kan trenge ekstra støtte og tiltak på skolen, er neste steg å be om en utredning for en tilretteleggingsavtale eller en individuell opplæringsplan (ofte forkortet IOP)

Jeg anbefaler at foreldre tar notater og får en konkret tiltaksplan ved slutten av hvert møte. Det er viktig at foreldre ikke forlater samtalen uten å forstå de neste stegene for å ivareta barnets spesifikke og individuelle behov.

Ti spørsmål foreldre bør stille under foreldresamtalen

Hvis sosiale utfordringer eller mobbing er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre:

• «Går sønnen min godt overens med jevnaldrende?»
• «Blir han oppsøkt av andre i både organiserte aktiviteter og i friminuttene?»
• «Har han en eller to venner som han føler seg trygg på?»
• «Hvilke tiltak gjøres for å styrke relasjonene hans til de andre barna?»

Hvis oppmerksomhetsvansker er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre:

• «Deltar datteren min i klasseromsdiskusjoner og felles aktiviteter?»
• «Følger hun med i timene, og er hun engasjert i fellesundervisning og oppgaver?»
• «Virker det som hun faller ut og soner ut, eller forstyrrer hun aktivt?»
• «Hvilke strategier bruker dere for å hjelpe henne tilbake til oppgaven?»
• «Hva er mitt barns sterkeste og svakeste fag?»
• «Hva er noen eksempler på disse styrkene og svakhetene?»
• «Er det enkelte fag der datteren min virker mer oppmerksom og engasjert i læringen?»
• «Hva foreslår dere at vi kan gjøre for å hjelpe henne med å øke konsentrasjonen?»
• «Klarer hun å starte på og fullføre en oppgave uten hjelp?»
• «Jobber hun bedre hvis dere deler oppgaven opp i mer overkommelige deler?»
• «Forstår hun hvordan hun kan disponere og løse oppgaver effektivt og hensiktsmessig?»
• «Viser datteren min evne til impulskontroll og til å tenke seg om før hun handler?»
• «Er bekymringen for oppmerksomheten hennes stor nok til å kalle inn til et møte med skolens ressursteam eller PPT?»
• «Mener dere det er behov for en utredning for å finne ut hvorfor oppmerksomhetsvanskene oppstår?»

Hvis faglige utfordringer er en bekymring, kan foreldre vurdere å spørre:

• «Hva er sønnen mins sterkeste og svakeste fag?»
• «Hva er noen eksempler på hans styrker og svakheter?»
• «Hvordan blir han vurdert faglig?»
• «Leverer han leksene sine i tide?»
• «Hvordan er kvaliteten på leksene hans?»
• «Virker han godt forberedt til prøver og vurderinger?»
• «Hvordan presterer han på disse prøvene?»
• «Er det et sprik mellom kunnskapen han viser i timene og prestasjonene på prøver?»
• «Hvilke tilrettelegginger (som for eksempel kalkulator eller rettskrivingsprogram) kan han bruke under oppgaver i klassen?»
• «Hvilken ekstra hjelp eller støtte anbefaler dere nå for å ta tak i bekymringene dere har nevnt?»
• «Når vil ressursteamet kobles inn for å diskutere barnets profil og faglige nivå?»

Ressursteamet består av foreldrene samt følgende fagpersoner:

• Kontaktlærer
• Skolepsykolog
• Rektor
• Spesialpedagog
• Logopeder

Før hver foreldresamtale avsluttes, bør foreldre spørre:

• «Når bør vi møtes igjen for å følge opp bekymringene vi har diskutert i dag, og for å få en oppdatering på barnets utvikling og mestring?»

Hva er de fem viktigste tingene en forelder bør vite etter en foreldresamtale?

1. Barnets nåværende faglige nivå
2. Grad av sosialt og faglig engasjement i klassen
3. Om lekser og prøveresultater samsvarer med observasjonene i klasserommet
4. Om læreren observerer sosiale utfordringer, oppmerksomhetsvansker eller faglige vansker
5. Hva foreldrene kan gjøre for å samarbeide med skolen slik at barnet opplever mestring

Hvilket tema blir ofte oversett i kommunikasjonen mellom skole og hjem?

Å opprettholde en åpen og løpende dialog mellom hjemmet og skolen blir ofte oversett. Det er gjennom et godt skole-hjem-samarbeid at foreldre og lærere kan spille på lag. Foreldre trenger god informasjon. De må forstå barnets profil og hvordan de best kan være en talsperson for barnet sitt. Ved å samarbeide tett med lærerne får foreldrene vite hvilke strategier de kan ta i bruk hjemme for å støtte opp under ferdighetene som utvikles på skolen. Å bygge bro mellom hjemmet og skolen er den beste måten å hjelpe barn med å nå sitt fulle potensial på.

Hvilke spørsmål kan foreldre stille for tidlig å oppdage mulige lærevansker?

Foreldre observerer barna sine hver eneste dag i mange år før de begynner på skolen. De tilbringer mest tid med barna sine. Derfor er de også de første til å oppdage om det er sosiale utfordringer, angst, konsentrasjonsvansker eller lærevansker. De har kanskje ikke et fagspråk for det de ser, men de merker at noe ikke stemmer. I boken min, The ABC’s of Learning Issues, belyses tjuefire ulike lærevansker i detalj, inkludert atferdstrekk foreldre kan legge merke til dersom barnet har en spesifikk lærevanske.

Noen grep foreldre kan ta for å fange opp mulige lærevansker tidlig, er å samarbeide med fagpersoner som har spisskompetanse på området. Hvis du for eksempel mistenker at barnet har vansker med uttale og lydproduksjon eller auditive bearbeidingsvansker, bør du søke hjelp hos en logoped. Mistenker du at barnet strever sosialt, har sosial angst eller selektiv mutisme, bør du kontakte en barnepsykolog. Hvis du mistenker at barnet har lærevansker, ta kontakt med kontaktlæreren og be om en formell kartlegging eller pedagogisk-psykologisk vurdering.

Tidlig innsats er helt avgjørende for å hjelpe barn med å mestre sosiale vansker, oppmerksomhetsvansker og lærevansker. Foreldre er barnas viktigste støttespillere. Dere må stille spørsmål, søke råd og sørge for at barnet får den tilretteleggingen og de tiltakene det har behov for.

Hvis du eller skolens personale tror at barnet ditt kan trenge ekstra støtte og tiltak på skolen, er neste steg å be om en utredning for en tilretteleggingsavtale eller en individuell opplæringsplan (ofte forkortet IOP)

Generelle tilretteleggingsplaner gir tiltak på skolenivå for å hjelpe barn med å tette faglige hull. En slik avtale gir rom for uformell støtte for elever med lære- og oppmerksomhetsvansker som oppfyller visse kriterier.

En slik plan beskriver hvordan barnets spesifikke behov skal ivaretas gjennom tilrettelegginger, modifiseringer og andre tiltak. Målet er å fjerne barrierer for læring.

Med en tilretteleggingsplan følger barna vanlig undervisning hele dagen og deltar i den ordinære læreplanen. Kontaktlæreren, spesialpedagogen, leseveilederen, logopeder, ergoterapeuter og andre fagpersoner tar med seg nødvendig materiell inn i klasserommet og jobber direkte med eleven der.

En IOP (individuell opplæringsplan) utarbeides for å sikre at et barn med lovfestet rett til spesialundervisning får tilpasset opplæring og nødvendige støttetiltak. Vanligvis vil barn som trenger tilpasninger i selve læreplanen få en IOP fremfor en enklere tilretteleggingsavtale. Enkelte barn vil få fastsatt en spesifikk diagnose som utløser rett til en IOP.

Som nevnt finnes det ingen fasit på hvilke spørsmål man må stille i en foreldresamtale, men det er svært nyttig å forberede en liste i forkant av formelle skolemøter. Jeg anbefaler at foreldre tar notater og sørger for å ha en tydelig tiltaksplan ved møtets slutt. Det er viktig at foreldre ikke går fra samtalen før de forstår de neste skrittene for å ivareta barnets unike og individuelle behov.