6 trinn for å løse og endre uønsket atferd hos barn med autisme

Å oppdra et barn med autisme krever mer tålmodighet og en helt annen tilnærming. Mange barn med autisme klarer ikke å regulere følelsene sine og strever med å formidle behov og frustrasjoner. Derfor må foreldre undersøke hvert enkelt atferdsproblem hos et barn med autisme for å finne selve roten til problemet.

Når det gjelder oppdragelse og grensesetting, finnes det både positive og negative strategier. Negativ disiplin er en reaksjon på uønsket atferd som tar sikte på å straffe barnet umiddelbart, for eksempel ved å klappe til hånden eller gi ris. Selv om negativ disiplin kan gi umiddelbare resultater (barnet slutter med atferden der og da), gir det ingen langvarige resultater for barn med autisme. I stedet blir det bare en nødløsning på et større problem som krever mer oppmerksomhet.

Positiv atferdsstøtte fokuserer på å snakke om atferden og lytte til barnet. Eksempler på positive strategier er:

• Ros og belønning for god atferd
• Tydelige regler og grenser
• Konsekvenser for uønsket atferd

Et barn med autisme mangler kanskje de nødvendige ferdighetene til å forstå og håndtere en situasjon, og kan derfor oppføre seg feil eller uhensiktsmessig. I stedet for å ty til negativ straff, er det viktig å finne roten til barnets utfordring for bedre å forstå hver enkelt situasjon. Nedenfor finner du en sekstrinns metode for å korrigere atferd gjennom anvendt atferdsanalyse.

I stedet for å ty til negativ straff, er det viktig å finne roten til barnets utfordringer.

6 trinn for å endre uønsket atferd

Trinn 1: Gjenkjenne

Et område mange barn med autisme strever med, er kommunikasjon. Hvis barnet ditt er ikke-verbalt, kan det være vanskelig å forstå hva hen prøver å uttrykke. Mange ganger kan upassende atferd rett og slett være barnets måte å formidle noe på, for eksempel smerte.

Barn med autisme reagerer annerledes på autoriteter. Tradisjonelle oppdragelsesmetoder vil mest sannsynlig ikke fungere på et barn på autismespekteret. Faktisk kan tradisjonelle metoder slå helt feil ut.

Hvis du for eksempel kjefter eller blir rød i ansiktet mens du setter grenser, kan barnet synes det er underholdende eller interessant. Da kan barnet gjenta den samme atferden bare for å se reaksjonen din.

Trinn 2: Omdefinere

Endre måten du tenker på rundt «hvorfor» bak atferdsproblemene til barnet ditt. Selv om du kanskje tror at barnet gjør det samme igjen og igjen for å trosse deg, kan det hende hen gjentar atferden for å formidle et behov.

For å hjelpe deg med å tenke gjennom ulike årsaker bak uønsket atferd, er her noen eksempler på spørsmål du kan stille deg selv:

• «Føler hen seg overveldet av sanseinntrykk?»
• «Kan hen være sulten eller tørst?»
• «Kan hen være overtrøtt?»
• «Prøver hen å få oppmerksomheten min?»

Trinn 3: Undersøke

Hvis barnet ditt har en tendens til å gjenta samme uønskede atferd, tenk tilbake og se etter et mønster. Det mønsteret kan skyldes en bakenforliggende årsak. Barnet ditt opplever kanskje en form for ubehag før atferden oppstår.

Still deg selv dette spørsmålet: «Hva skjedde rett før barnet begynte å oppføre seg uhensiktsmessig?»

La oss se på et eksempel: Et barn begynner å skrike og holde hendene foran ansiktet etter at bestemoren kommer på besøk. Rett før dette skjedde, ga bestemoren barnet en god klem – og hun hadde på seg en sterk parfyme.

Den uønskede atferden kan ha vært et resultat av en sensorisk overbelastning på grunn av den sterke parfymelukten.

Trinn 4: Forsterke og korrigere

Selv om barnet ditt er på autismespekteret, trenger hen likevel å forstå at handlinger har konsekvenser. Konsekvenser har som formål å endre atferd. Men det finnes to typer konsekvenser som bør brukes sammen for å redusere uønsket atferd.

Forsterkere – Konsekvenser som øker sannsynligheten for at en positiv atferd gjentas. Hvis barnet ditt for eksempel oppfører seg fint på restaurant uten å få en nedsmelting, kan hen leke med favorittleken sin på vei hjem. Når barnet gjør seg fortjent til favorittleken gjennom god atferd, forsterker leken den positive atferden.

Korrigeringer – Konsekvenser som reduserer sannsynligheten for uønsket atferd. Hvis barnet ditt for eksempel står på en stol, fjerner du stolen. Ved å fjerne stolen forstår barnet at hen verken kan sitte eller stå på den lenger.

Trinn 5: Være konsekvent over tid

Når du først har lagt en plan for grensesetting med faste konsekvenser, må du følge dem opp konsekvent hver gang. Hvis du stadig endrer konsekvensene, vil atferdsproblemene fortsette fordi barnet blir forvirret.

Barn med autisme har ofte behov for faste rutiner og forutsigbarhet, og dette gjelder også grensesetting. Å være konsekvent er nøkkelen til varige resultater og endring av vanskelig atferd.

Trinn 6: Tilpasse omgivelsene

Noen ganger er løsningen for å skape positiv endring så enkel som å fjerne selve årsaken til atferden. Hvis barnet ditt blir overveldet av bestemors parfyme, kan du be bestemoren pent om å unngå parfyme ved neste besøk. På den måten fjerner du det som utløser situasjonen før den i det hele tatt oppstår.

Avslutning

Denne sekstrinns metoden basert på anvendt atferdsanalyse kan ikke bare endre vanskelig atferd på sikt, men også hjelpe deg med å forstå den dypere meningen bak barnets handlinger. Som forelder til et barn med autisme er oppdragelse og grensesetting en stor utfordring. Jeg prøver alltid å se etter en dypere årsak bak barnets nedsmeltinger og uønskede atferd. Men det er ikke alltid like lett, spesielt siden hen strevde med å formidle sine behov.

Det viktigste jeg har lært om oppdragelse av et barn med autisme, er at tålmodighet og det å redusere triggere er nøkkelen!