Testing for logopedi

Når et barn skal utredes for tjenester innen tale og språk, lurer de fleste foreldre på hva slags tester barnet vil møte, når man bør vurdere testing, og hvordan man går frem for å finne en logoped? Dette blogginnlegget vil gå i dybden på ulike testbatterier som barnet ditt kan bli presentert for, og runder av med hvordan og når testingen bør gjennomføres. 

Test of Preschool Vocabulary (TOPV)

Test of Preschool Vocabulary (TOPV) kartlegger et barns evne til å gjenkjenne og bruke enkeltord som representerer ulike ordklasser og en rekke grunnleggende begreper, inkludert gjenstander, hendelser og opplevelser. Ordene presenteres i stigende vanskelighetsgrad, med en progresjon fra kjente ord og begreper til mindre kjente (wbspublish.com). 

TOPV er delt inn i ekspressivt ordforråd (hva barnet ditt kan uttrykke muntlig og skriftlig) og reseptivt ordforråd (hvilke ord barnet ditt forstår). Man bruker TOPV for barn i alderen 2 år til 5 år og 11 måneder. Denne testingen bidrar til å:

• Identifisere barn med muntlige språkvansker
• Kartlegge tidlige semantiske ferdigheter
• Sammenligne reseptivt og ekspressivt ordforråd
• Følge opp fremgang i språktiltak
• Gjennomføre forskning

Clinical Evaluation of Language Fundamentals (CELF)

Det finnes flere ulike versjoner av CELF, avhengig av barnets alder. Uansett hvilken aldersgruppe barnet ditt tilhører, er testformatet i bunn og grunn det samme. Instruksjonene kan variere, og deltestenes vanskelighetsgrad justeres deretter. Som logoped er dette en av favorittestene mine å bruke, fordi den virkelig undersøker alle sider ved et barns språkferdigheter. CELF inneholder en rekke deltester som gir en grundig vurdering av barnets språkferdigheter: begreper og det å følge instruksjoner, ordstruktur, ekspressivt ordforråd, gjentakelse av setninger, setningsstruktur, grunnleggende begreper, setningsminne i kontekst, ordklasser og fonologisk bevissthet.

CELF-testene starter i førskolealder og fortsetter helt inn i voksen alder. Testen tas i bruk for et barn eller en ungdom dersom det er vansker med å forme setninger, huske muntlig informasjon, følge instruksjoner i flere ledd eller ordforråd.

Comprehension Assessment of Spoken Language (CASL)

CASL undersøker språkprosessering og språkkunnskap. Den kan brukes på barn helt ned til treårsalderen og på voksne opp til 21 år. Det fine med denne testen er at den gir svar på en rekke henvisningsspørsmål, inkludert om barnet kvalifiserer for logopedhjelp, plassering i spesialundervisning, om det foreligger en språklig forsinkelse eller forstyrrelse, eller for å måle språkferdigheter hos flerspråklige.

Goldman-Fristoe Test of Articulation (GFTA-3)

GFTA er en test som undersøker artikulasjonsferdigheter, eller med andre ord: hvordan barnet ditt uttaler lyder, stavelser, ord, setninger og fører samtaler. Den kan brukes på barn helt ned til 2 år og opp til 21 år.

Det beste med GFTA er at den bare tar 15–20 minutter å gjennomføre, så den er perfekt for små barn som kanskje ikke har konsentrasjonsevne til å sitte gjennom lengre tester. GFTA vil etter all sannsynlighet bli inkludert i utredningen dersom barnet ditt er i skolealder og snakker uklart.

Oral and Written Language Scales (OWLS)

OWLS undersøker hvor godt barnet ditt kan skrive og formulere setninger muntlig. Avhengig av barnets ferdighetsnivå kan den ta fra 40 minutter til 2 timer, og den kan gis til barn fra 3 år, selv om jeg personlig ikke vil anbefale den før barnet kan forme språklige ytringer og har begynt å skrive bokstaver.

I OWLS blir barnet ditt bedt om å fullføre en historie basert på et bilde som logopeden viser frem. Historien blir vurdert for å se om den har en logisk oppbygning, godt ordforråd, tegnsettings-/skrivefeil og aldersadekvat grammatikk. Barnet skal også formulere setninger basert på oppgitte ord (definisjoner).

Peabody Picture Vocabulary Test (PPVT)

Peabody Picture Vocabulary Test, revidert utgave (PPVT-R) «måler et individs reseptive (lytteforståelse) ordforråd for amerikansk standardengelsk og gir samtidig et raskt overslag over verbale evner eller skolefaglige forutsetninger» (Dunn og Dunn, 1981). PPVT-R ble utviklet for personer fra 2,5 til 40 år. Den engelske utgaven av PPVT-R består av 175 ordpar med generelt økende vanskelighetsgrad. Barnet lytter til et ord som sies av testlederen, og peker deretter på ett av fire bilder som best illustrerer ordets betydning.

PPVT har også en ekspressiv del der barnet må navngi et bilde som vises. Disse ordene øker også i kompleksitet etter hvert som testen skrider frem.

Screening Test for Developmental Apraxia of Speech (STDAS)

STDAS er et kartleggingsverktøy som brukes for å avdekke om et barns reseptive språk skårer høyere enn det ekspressive språket. Hvis et barn forstår mer enn det klarer å uttrykke, er det et sentralt tegn på at barnet kan ha taleapraksi. Hvis en slik uoverensstemmelse vises, vil en logoped utføre videre testing for å stille en sikker diagnose. Apraksi er en ervervet orofacial motorisk talevanske som påvirker evnen til å omsette bevisste taleplaner til motoriske bevegelser, noe som resulterer i begrenset og strevsom tale. I praksis klarer de ikke å uttale ordene de tenker på inni hodet. 

STDAS tar omtrent 15 minutter å gjennomføre og passer for barn i alderen 4–12 år. 

Test of Language Development (TOLD)

TOLD ligner på CELF. Det er en test som undersøker barnets evne til å forstå og produsere språk. TOLD-testene er også tilpasset bestemte aldre. For eksempel finnes det en TOLD-Primary, som er rettet mot yngre barn. Det finnes også en versjon av TOLD som kan brukes for ungdommer og unge voksne. 

Testing med TOLD kan ta alt fra 40 minutter til 2 timer. Tidsbruken avhenger i stor grad av barnets funksjonsnivå og om det foreligger andre kognitive vansker eller oppmerksomhetsvansker som kan gjøre testingen mer krevende. 

Når bør du oppsøke logoped?

Vi i Speech Blubs har skrevet flere artikler om når du bør søke hjelp for barnets tale. I stedet for en lang utredning der jeg gjentar det som allerede er sagt, er det beste rådet mitt til alle som tar kontakt angående logopedtjenester: Følg magefølelsen. Det er du som kjenner barnet ditt best. Hvis du mistenker at noe ikke stemmer, søk hjelp. Hvis en fagperson vurderer barnet og sier at alt er «i rute», gir det deg i det minste sjelefred. Hvis barnet trenger oppfølging, får dere den hjelpen som trengs. 

Følg magefølelsen. Du kjenner barnet ditt best!

Hvorfor logopedi?

En forelder spurte oss hvorfor et barn bør få oppfølging. Det er flere grunner til at et barn kan trenge hjelp:

1. Forsinket tale/kommunikasjon
2. Talen er uklar eller vanskelig å forstå for jevnaldrende, familie og venner
3. Barnet bruker ikke gester eller pludring for å kommunisere
4. Begrenset blikkontakt eller manglende sosiale ferdigheter
5. Svake skriftlige språkferdigheter
6. Vansker med å bearbeide informasjon – enten skriftlig eller muntlig
7. Vansker med hukommelsen

Dersom barnet ditt viser tegn på noen av vanskene nevnt ovenfor, anbefaler jeg på det sterkeste at du ber om en henvisning til logoped via fastlegen eller helsestasjonen. 

Det vil høyst sannsynlig være ventetid for å få time hos logoped. Last gjerne ned appen Speech Blubs for å øve på tale- og språkferdigheter i mellomtiden. Det er god skjermtid som lar barnet jobbe med riming, ordforråd, artikulasjon, sosiale ferdigheter og munnmotorikk. Uansett hvilken diagnose barnet ditt har – denne appen vil være en god støtte for å lære og finpusse språket!