En sammenligning av artikulasjon og fonologisk prosessering

Når vi snakker om typisk taleutvikling, handler samtalen ofte om artikulasjon og fonologisk bevissthet. Derfor er det viktig å forstå at det finnes mange grunner til at et barn ikke snakker eller hvorfor forståeligheten (hvor mye lytteren forstår) er lav, og fonologisk prosessering er en av dem.

Jo mer dere øver, desto mer sitter det! Prøv Speech Blubs-appen for morsomme og engasjerende økter sammen med den lille.

Talevansker kan deles inn i fonologiske vansker og artikulasjonsvansker. Vær oppmerksom på at det er svært viktig at talevansker blir riktig diagnostisert, ettersom behandlingen for fonologiske vansker og artikulasjonsvansker er forskjellig.

https://www.youtube.com/watch?v=G-chx6_NCp0

Videre oppstår artikulasjonsvansker når et barn har problemer med å uttale en bestemt lyd (eller flere lyder), og de rettes opp ved å jobbe direkte med lyden(e) det gjelder. For eksempel kan et barn plassere tungen på feil sted når de lager r-lyden, noe som gjør at r-lyden høres annerledes ut enn den skal.

Dersom barnet ditt har en artikulasjonsvanske, kan det hende at det:

• har problemer med å lage lyder og forme enkelte talelyder ordentlig (f.eks. kan de lespe, slik at s høres ut som th);
• ikke klarer å uttale en bestemt lyd (f.eks. klarer de ikke å lage r-lyden, og sier «vabbel» i stedet for «rabarbra»).

Du kan jobbe med bestemte lyder gjennom artikulasjonstrening:

• Artikulasjonstrening: En komplett guide for foreldre
• Artikulasjonstrening for B-lyden
• Artikulasjonstrening for H-lyden
• Artikulasjonstrening for J- og K-lyder
• Artikulasjonstrening for L-lyden
• Artikulasjonstrening for lesping
• Artikulasjonstrening for M-lyden
• Artikulasjonstrening for N-lyden
• Artikulasjonstrening for NG-lyden
• Artikulasjonstrening for R-lyden
• Artikulasjonstrening for S-lyden
• Artikulasjonstrening for SJ-lyden
• Artikulasjonstrening for T- og D-lyder
• Artikulasjonstrening for V-lyden

Fonologiske vansker er mer sammensatte, da de handler om mønstre i barnets tale som brukes til å forenkle produksjonen av talelyder. Et eksempel på dette er når et barn utelater den siste lyden i et ord. De sier kanskje /ka/ for /katt/ eller /so/ for /sol/. De fleste barn med svært utydelig tale har en fonologisk vanske, ettersom talen deres kjennetegnes av gjentakende mønstre med feilaktig uttale.

Barn har en fonologisk vanske dersom de:

• klarer å lage lydene riktig, men bruker dem i feil posisjon i et ord, eller i feil ord, f.eks. at barnet bruker d-lyden i stedet for g-lyden, og dermed sier «då» i stedet for «gå»;
• gjør feil med bestemte lyder i ord, f.eks. at de klarer å si k i «kopp», men utelater den i andre ord, som «ba» i stedet for «bak».

Oversikt over typer fonologiske prosesser:

Fonologisk prosess

Beskrivelse

Eksempel

Fronting

erstatning av en lyd som vanligvis lages bak i munnhulen med en forlyd

«tatt» for «katt», «tann» for «kann»

Bakre realisering (backing)

erstatning av en lyd som vanligvis lages foran i munnhulen med en baklyd

«gukke» for «dukke»

Sletting av sluttkonsonant

utelatelse/sletting av den siste konsonanten i et ord

«ko» for «kopp»

Konsonantforenkling (cluster reduction)

forenkling av en konsonantforbindelse (to eller flere konsonanter) til én enkelt lyd

«se» for «skje»

Trykksvak stavelsessletting

sletting av trykksvak stavelse i et ord

«fon» for «telefon»

Gliding

lyden /r/ eller /l/ erstattes av /v/ eller «j»

«jampe» for «lampe»

Stopping

erstatning av frikativer/lange lyder med plosiver/stopplyder

«to» for «sko»

Reduplikasjon

gjentakelse av stavelser

«vava» for «vann»

Prestemming (prevocalic voicing)

erstatning av en ustemt konsonant med en stemt konsonant

«ball» for «pall»

Sletting av fremre konsonant

utelatelse av den første konsonanten i et ord

«ese» for «nese»

Epentese

innsetting av en ekstra vokal/lyd mellom to konsonanter

«be-lå» for «blå»

Det er viktig å vite at barns tale normalt går gjennom faser med artikulatoriske og fonologiske feil. Ved 2-årsalderen bør et barns tale være 50 % forståelig for en ukjent lytter, ved 3-årsalderen 75 % forståelig for en ukjent lytter, og ved 4-årsalderen 100 % forståelig for en ukjent lytter (ASHA).